Ildsjøen - Guds omsorg eller Guds vrede?

Hva er egentlig ildsjøen i Bibelen? Mange tror at det beskriver en evighet i et helvete der de som ikke har sagt ja til Jesus før de dør vil havne—et sted for mordere, voldtektsforbrytere, de som spotter Gud og vanhelliger Jesu navn, men også for mer "vanlige" mennesker som ikke har bedt en frelsesbønn.

At en manglende frelsesbønn i dette livet skulle resultere i evigvarende tortur er en absurd tanke i seg selv hvis man tror på en fullkommen kjærlig og allmektig Gud. I tillegg reiser det mange andre spørsmål. Hva skjer med de som aldri har hørt Evangeliet om Jesus? Eller hva skjer med mennesker som har vokst opp med vold og seksuelt misbruk, og som en konsekvens av dette ikke klarte å tro på en kjærlig far i Himmelen? Skal de kastes i en ildsjø og tortureres dag og natt til evig tid?

Kan vi virkelig tro at det er slik?

La oss se på hva Bibelen har å si om dette. Vi går til Åpenbaringen 20:10 og 15: ”Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.” – ” Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.”

Hvis du leser dette med en tro på at helvete eksisterer, og at alle som ikke har tatt i mot Jesus som sin frelser skal tortureres i all evighet, så vil du sannsynligvis ta dette verset til inntekt for ditt syn. Har du derimot Jesu karakter som malen for din Guds-forståelse, vil du prøve slike vers på Hans ubetingede kjærlighet og nåde. Da er det også lettere å være åpen for at grunntekst-ordene faktisk kan si noe annet, isteden for å kun sitere vestlige oversettelser og læresetninger som hellige, uforanderlige sannheter.

La oss aller først se litt på ordet ild.

Det anerkjente bibeloppslagsverket Strongs sier det slik:

"Det greske ordet for ild er pur, (purify/rense) og betyr varmen fra sola, lys, lide, prøvelse, evig ild. I Bibelen brukes ild som oftest billedlig, som i utrykket ”Guds ild” som forvandler alt det kommer i kontakt med til lys, og til å bli lik Ham selv. Guds hellige Ånd er en hellig ild som opplyser og renser, så den troende vil bli mer og mer lik Hans bilde, som er Jesus. (Johannes 1:18)

Guds ild gir oss det uavbrutte privilegiet av prestasjonsfri (Romerne 12:1-2) forvandling ved at vi er mottakere av Hans tro i oss. Våre liv vil bli som en velduft for Ham, sanne offer, i det vi ved vår frie vilje frivillig lar oss lede av denne overførte troens gave fra Gud - Hans mektige kraft i oss. Dette er illustrert av Guds ild som brenner uavbrutt ved inngangen til Tabernaklet der prestene bære fram sine velduftende offer."

Som vi ser er altså ild ikke noe negativt, og det stemmer derfor ikke med forestillingen om evig pine og straff i et helvete. Ild i Bibelen er udelt positivt. Den er til det beste for den som eksponeres for den, da det renser og foredler objektet til å bli lik Gud. Det som renses bort er urene motiv, handlinger, og alt det som løgnen fra satan har, og kan føre til i våre liv.

I en kort periode kan det nok oppleves smertefullt å gi opp ting som man feilaktig bygde på og hadde sin stolthet i, slik som religiøse prestasjoner og forsakelser. Ordet som ofte er oversatt med pine eller tortur, er utledet av det greske: basanos, som også kan bety å teste renheten i sølv og gull ved å stryke metallet mot en probérstein, eller prøvestein (eng: touchstone).

Stilt ovenfor slike kontrastfylte alternativer blir valget av oversettelse svært avslørende for hvilket gudsbilde man har. Selv mener jeg bestemt at en god og avslørende prøvestein stemmer mye bedre med Jesu karakter og f.eks. bibelord som 1.Korinter 3:11-13. Der skriver Paulus om at det er en persons verk som skal prøves i ilden, og at personen selv skal bli frelst. Det er altså de tingene man har bygd livet på som prøves slik at man kan få avslørt og bli kvitt det som ikke er godt for en. De som har bygd på eksklusivitet, religiøse gjerninger og eget strev må lide tapet av dette, fordi ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.

Vi ser eksempler på en slik utfordrede indre prosess både hos den hjemmeværende sønnen og hos vingårdsarbeiderne som hadde jobbet hele dagen. Fordi de satt fast i sin gale menneskelige rettferdighetstankegang av straff og belønning, protesterte de kraftig på at andre, som de mente ikke fortjente det, ble like mye velsignet. Jeg tror motviljen kun varer i en periode og at alle til slutt vil gi opp sin stolthet og velge den gode del.

Kjærligheten er den sterkeste kraften. Den overvinner alt.

Å bli utsatt for Guds ild er egentlig som å bli badet i Guds kjærlighet i flytende form. Det er Guds godhet som driver oss til omvendelse—ikke straff og trusler. Paulus snakker i Romerne 12:21 om å overvinne det onde med det gode, og i verset før siterer han Ordspråkene 25:21-22 hvor det står om å gi din sultne fiende mat og vann, for dermed samler du glødende kull på hans hode. Å vise noen betingelsesløs kjærlighet fungerer altså som en rensende ild i vedkommendes tanker og hjerte.

Prosessen med Guds ild vil fortsette helt til vi ser Guds grenseløse godhet helt klart og vi dermed har nådd vårt fulle potensiale slik Jesus viste oss som sant menneske. Man kan egentlig beskrive dette kjærlighetsbadet som et åndelig pleiende spa. Det er uansett så langt fra å tortureres med fysisk ild som det er mulig å komme.

I Matteus 3:11-12 finner vi dette tydelig beskrevet: ”Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild. Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner.”

Her viser dåpen i ild og ilden som aldri slokner til den hellige Ånd. Agnene som skal brenne opp i ild tilsvarer gull som renses i ild, og dette er Bibelens bildespråk for å beskrive løgntankene fra satan som brenner opp i våre sinn ved åpenbaringen om at Gud er som Jesus, fullkommen god og ubetinget kjærlig.

Kornet, gullet, du og jeg, vi skal slett ikke brennes opp, tilintetgjøres eller tortureres. Nei, prosessen er til vårt beste, og agnet kan symbolisere løgnene i sinnet som før de brenner opp skjuler Guds fullkomne kjærlighet.

Neste ord vi skal se på er ildsjøen.

Det er oversatt fra det greske ordet limnè, og betyr en dam, stor eller liten. Det er igjen utledet fra ordet limen som betyr "nærhet til sjø", som for eksempel brygge, eller havn. Limnè farges av sammenhengen det står i og kan bety sjø, men i Bibelen står det i sammenheng med renselse av gull eller sølv. Da blir betydningen en smeltedigel eller smelteovn.

Med denne bakgrunnen får verset en helt annen betydning, for selv bare ett menneske ville ikke få plass i en liten smeltedigel til gull. En ordinær sjø er altså utelukket ut fra den sammenhengen.

Illustrasjonen med en smelteovn, finner vi også i Ordspråkene 17:3: ”Sølv blir smeltet i en digel og gull i en smelteovn, men hjertene er det Herren som prøver.” Sammenhengen forteller oss at som fysisk ild er en positiv faktor i foredlingen av gull, er Herrens ild, den hellige Ånd, en positiv faktor i foredlingen av oss.

Vi finner samme bildet i Åpenbaringen 3:18: ”Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.” Laodikea menigheten er blitt det Bibelen kaller lunken, og anbefales derfor å kjøpe gull lutret i ild. Det er altså ikke snakk om en kommende vredesdom, men om et bad i Guds kjærlighet slik at løgnene fra satan kan brennes bort til det beste for dem.

Bibelen bruker riktignok begreper som "evig ild" eller "uslokkelig ild" i forbindelse med straffedommer i GT, og i forbindelse med advarslene om å ikke gå til grunne og havne i likbålene i Gehenna utenfor Jerusalem. Jeg tar meg ikke tid til å problematisere dette med straffedommer i GT i denne artikkelen, men velger her å fokusere på hvordan ordet "evig" brukes i flere av disse tekstene. F.eks. i Jesaja 34 leser vi om en straffedom over Edom. Vi leser at landet skal bli til brennende bek som ikke skal slukkes, og om røyken som skal stige opp til evig tid.

Videre i teksten står det om land som skal legges øde, der det skal vokse torner og tistler og som skal bebos av villdyr. Med andre ord så snakkes det åpenbart ikke om helvete. Likevel brukes uttrykk som "uslokkelig ild" og at "røyken stiger opp til evig tid". Vi forstår derfor at dette ikke menes bokstavelig da det ikke brenner i Edoms land (deler av det sørlige Israel og Jordan) i dag.

Judas brev 1:7 forteller oss om Sodoma og Gomorra som mottok straff med "evig ild". Igjen, så vet vi at det ikke brenner noen ild i disse områdene rundt Dødehavet i dag.

Det neste vi skal se på er begrepet ”til evig tid”.

Ved førte øyekast ser det ut som det betyr en evigvarende tilstand som aldri tar slutt, men har Bibelen en hemmelighet å si oss også her? Ord for ord direkte fra grunnteksten blir ”til evig tid” til (ref Strongs) ”for the ages of the ages” der ages/tidsperiode kommer fra det greske ordet aiónios. La oss derfor se litt mer på ordet aiónios, og i hvilke andre sammenhenger det er brukt i Bibelen.

Evig liv er som vi alle vet å leve i et intimt felleskap med Gud, Jesus og den Hellige Ånd, med de positive konsekvenser dette selvsagt gir deg. Ordet evig kommer også her fra det greske adjektivet aiónios som igjen stammer fra substantivet aión.

Aiónios fokuserer ikke på fremtiden, men heller på kvaliteten på den tidsperioden det beskriver. Den troende lever det evige livet akkurat nå, og opplever kvaliteten i Guds livet her og nå som en tilstedeværende eiendel, og noe de besitter og har.

Strongs:

[166 (aiónios) does not focus on the future per se, but rather on the quality of the age (165 /aión) it relates to. Thus believers live in "eternal (166 /aiónios) life" right now, experiencing this quality of God's life now as a present possession.

Evig betyr altså ikke evigvarende, men en begrenset tidsperiode med en definert kvalitet og innhold. Aiónios er oversatt fra det hebraiske ordet Olam, og er det opprinnelige ordet som er blitt oversatt til å bety evigvarende/evig.

Her er noen eksempler som viser klart at det IKKE kan bety evig eller evigvarende.

”Evig/evigvarende” er brukt om;

-Arons presteskap;

- om Moselovene;

- om fjell og daler;

- om dørene til det jødiske tempelet;

- om hvor lenge bebreidelse og skam skulle være over jødene.

- om varigheten til et menneskes jordiske tilværelse;

- om tiden et barn skulle tilbringe i tempelet;

- om fortsettelsen av Gehazis spedalskhet;

- om varigheten av en konges liv;

- om tiden en tjener skulle forbli hos sin mester;

- om varigheten til det jødiske tempelet;

- om tiden David skulle være konge over Israel;

- om Salomons trone;

- om steinene som ble satt opp ved Jordan;

- og om tiden Jona var i fiskens buk.

Det burde være innlysende fra sammenhengen at olam/aiónios kun henviste til en ubestemt periode tid – ikke for evig!

La oss også se litt på utrykket "ild og svovel".

Dette finner vi i Åpenbaringen 20:10: ”Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel.”

Svovel er reaktivt stoff som har vært benyttet i renselsen av gull. Tilfører man varme reagerer det i kontakt med urene metall ved at det fanger dem opp gjennom å danne sulfider. Gullet er immunt for svovel og synker til bunnen, mens de urene metallene flyter til toppen av smeltedigelen der de brenner opp og tilintetgjøres.

I denne prosessen der alt urent brenner opp produseres det både røyk og flammer, og dette er et bilde på det løgnen fra satan utsettes for der den får sin endelige dom og utslettes fra menneskenes sinn for alltid. Det er IKKE et bilde på hva de som ikke har sagt ja til Jesus før de dør bokstavelig skal oppleve, men et bilde som utrykker Guds evige og kjærlige omsorg. For Hans ild er i sannhet evig og uslokkelig, og Hans hjerte "brenner" for evig for alle sine barn.

Gud er en fortærende ild som aldri slukker, og som aldri avslutter sin søken etter å rense oss for selv den siste rest av ødeleggende løgntanker i våre sinn. Ilden er alltid positiv for menneskeheten, men negativ for løgnen og løgnens far – satan. Du kan derfor trygt omfavne Guds ild, for det er den hellige Ånds kjærlighetsbad der du helt prestasjonsfritt fra din side renses av Herren. Ilden beskriver Guds evige omsorg og ubetingede kjærlighet, og ildsjøen er et bilde på denne omsorgen der du er Hans gull.

I en video fra Nådekirka Kristiansand, "Alle tings gjenopprettelse", svarer sogneprest Runar Foss Sjåstad, Håkon Horneland og undertegnede bla. på den vanlige innvendingen; "Hva er vitsen med å bli frelst hvis helvete ikke finnes?"

Her er linken: https://youtu.be/m2mVXekdsiE