Kan gode gjerninger også være synd?
Har vi misforstått synd til kun å være onde gjerninger, og ved det gått glipp av store deler av Jesu nådebudskap - det som Paulus fikk i oppdrag å fullføre og skrive ned? I denne leksjonen skal vi ta en nærmere titt på dette temaet.
Synd er for det første ikke et verb, men et substantiv. Det beskriver en uriktig oppfatning av Gud i et menneskes sinn, der konsekvensen av denne misforståelsen blir til syndige handlinger som ikke har sin opprinnelse i Gud. Handlingene kan være onde, men spørsmålet er; kan de også være gode?
Inneholder begrepet synd mer enn vi kanskje til nå har trodd?
I denne leksjonen skal vi ta for oss Galaterbrevet, der Paulus i hele brevet detaljert beskriver den voldsomme kontrasten mellom lovgjerninger og nåde. VI går rett på sak og leser i Gal. 1:6-7:
"Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium. Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium."
Her slås tonen for brevet an, og som dere ser så pynter ikke Paulus på deres flørting med lovgjerninger. I kapittel 2:19-21 bruker Paulus disse ordene for å beskrive kontrasten mellom lovgjerninger, altså gode gjerninger med feil motiv, og nåden.
"Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte."
I kapittel 3:1-3 kommer noen velkjente vers, og her legger han enda mer trykk på den store forskjellen mellom lovgjerninger og nåden:
"Uforstandige galatere! Hvem er det som har forhekset dere, dere som har fått den korsfestede Jesus Kristus malt for øynene deres? Svar meg nå på én ting: Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro? Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden; vil dere nå fullføre med menneskeverk?"
Legg spesielt merke til at gode gjerninger/lovgjerninger kalles menneskeverk, og det bekrefter Strongs oversettelse av synd til å være "tanker der konsekvensen blir gjerninger som IKKE har sin opprinnelse i Gud."
Syndbeskriver opprinnelsen for gjerningene - ikke om de er gode eller onde.
Paulus spør Galaterne retorisk om hvem som har "forhekset dem" til å tro at gode gjerninger kjøper fordeler hos Gud. Ordet forhekset er oversatt av baskanos og betyr:
"kaste en forbannelse over noen, henvende seg til deres ego, forfengelighet og selvopptatthet, ønske noen alt ondt, få dem til å ikke klare å tenke fornuftig etc."
Vi går litt videre i Galaterbrevet, og igjen leser vi velkjente ord fra Gal.3:13-14:
"Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om."
Det jeg vil du skal legge spesielt merke til er ordet "forbannelse" i forbindelse med lovgjerninger. Det var denne forbannelsen, løgnen om at Gud belønnet eller straffet oss basert på kvaliteten av våre gjerninger, Jesus kom for å kjøpe oss fri fra.
I Gal. 3:22-26 står det noe spesielt, og vi leser:
"Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovt. Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen. Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus."
"Men Skriften har lagt alt under synden!"
Jeg tolker dette utsagnet av Paulus til at ALT vi gjør, godt eller dårlig, og som ikke har sin opprinnelse i Gud, er synd. Det stemmer med Strongs oversettelse av synd, som er;
"å bomme på målet, gjerninger med ren menneskelig opprinnelse, ikke en del av Gud.."
Gal. 5:1-3: "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk. Jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus gagne dere det minste. Jeg erklærer igjen at enhver som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden."
Dette er en kraftig korrigering av deres flørting med lovgjerninger, og dermed løgnen fra satan som Jesus betalte den ultimate pris for å avsløre og kjøpe oss fri fra, og i vers 3 bruker han følgende kraftuttrykk:
"Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden."
"Skilt fra Kristus" er oversatt av katargéō og betyr: "gjort inaktiv!"
"Falt ut av nåden" er oversatt av ekpipto og betyr: "å være uten frukt!"
Paulus setter en voldsom sterk kontrast mellom å leve i nåde, og det å "gjøre godt for å få godt," som er den plattformen synden trenger for å kunne eksistere.
I versene 6-9 kommer det et kjent uttrykk, som ofte tolkes feilaktig til å betyr onde gjerninger:
"For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet. Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Det er ikke han som kalte dere, som overtaler dere til dette. For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet. Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Det er ikke han som kalte dere, som overtaler dere til dette. Litt surdeig syrer hele deigen!"
"Litt surdeig syrer hele deigen!"
Det er ikke litt av de onde gjerningene som Paulus sier er ødeleggende, men gode gjerninger gjort med feil motiv. Dette stemmer medStrongs oversettelse av synd;
"alle tanker, ord eller gjerninger som ikke er et resultat av Guds virksomme tro i mennesket, men stammer fra en annen kilde."
Hvis vi leser videre i Gal. 5, og versene 16-18 kommer Paulus med en formaning som i hvert fall jeg har totalt misforstått tidligere:
"Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur. For vår onde natur står med sitt begjær Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger i strid, slik at dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. Blir dere drevet av Ånden, da er dere ikke under loven."
Jeg har vært sikker på at begjæret i vår syndige natur drev oss til å gjøre onde gjerninger som verken mennesker eller Gud hadde behag i, og at det var disse gjerningene vi skulle "drepe ved Ånden." Men som hele Galaterbrevet forteller oss, og som også disse versene bekrefter, er det de gode gjerningene som vi tror gir oss fordeler hos Gud vi skal drepe ved Åndens hjelp. Vår syndige natur er et ufornyet sinn som derfor inneholder løgnen om at Guds favør må fortjenes.
Vi "går inn for landing" og leser litt fra siste kapittel, Gal. 6:7-8:
"Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden."
Jeg bare spør; hvem av oss har vel ikke tenkt "onde gjerninger" når vi har lest:
"den som sår i sin syndige natur"?
Jeg har i hvert fall. Men som konteksten i brevet viser oss så er det å så i sin syndige natur å gjøre GODE gjerninger i den tro at det vil lønne seg.
Til avslutning leser vi Gal. 6:11-15, som også er avslutning på Paulus brev til Galaterne, og dermed inneholder konklusjonen på Paulus budskap:
"Se det jeg nå selv skriver til dere med så store bokstaver! De som vil tvinge dere til å la dere omskjære, er slike som vil ta seg godt ut blant mennesker og slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. Og de som lar seg omskjære, holder selv ikke loven, men de vil at dere skal bli omskåret, så de kan skryte av denne ytre tingen som er skjedd med dere. Men jeg vil aldri rose meg av noe annet enn av vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning."
Synd er å tenke feil om Gud, og å tro at dine handlinger vil påvirke graden av Guds velsignelser over ditt liv. Synd er å tro løgnen om Gud, og beskriver de tanker som ikke har sin opprinnelse i Gud, men fra satan.
Konsekvensen av synd - et prestasjons-infisert sinn - er sekundært syndige handlinger. I første omgang er dette for oss kristne gode gjerninger i den tro at de vil lønne seg mer enn om vi ikke gjør dem. Det er disse lovgjerningene - gode gjerninger med feil motiv og på en prestasjonsbasert plattform - Paulus advarer så sterkt mot i Galaterbrevet.
Til sist kan gode gjerninger der den fortjente belønnigen fra Gud tilsynelatende uteblir, føre til at man gir opp og mister troen. Først da vil kvaliteten på de syndige gjerningene stemme med den tradisjonelle kristne forståelsen, og være onde.
Jeg håper at du vil ta deg tiden til å lese hele Galaterbrevet i sammenheng, og kanskje også du vil se annerledes på hva synd, syndig natur, og syndige gjerninger er heretter? For det er jo viktig å vite hva vi må unngå så vi ikke sloss på feil arena, eller hur?
Strongs
baskaínō
(from baskanos, "to cast an evil spell, wishing injury upon someone; to bewitch") – properly, to exercise evil power over someone, like putting them under a spell; (used only in Gal 3:1); (figuratively) captivate ("be spellbinding"), appealing to someone's vanity and selfishness; "to blight by the evil eye, bewitch" (Abbott-Smith).
[In classical Greek, Aristotle used 940 (baskaínō) for "bewitching through the use of an evil power." That is, putting someone under a spell so they no longer could think (act) according to reason. 940 (baskaínō) is also associated with envy (so Josephus V:425; Demosthenes 20,24; Theocr. 5,13, ala Abbott-Smith).]
katargéō
(from 2596 /katá, "down to a point," intensifying 691 /argéō, "inactive, idle") – properly, idle down, rendering something inert ("completely inoperative"); i.e. being of no effect (totally without force, completely brought down); done away with, cause to cease and therefore abolish; make invalid, abrogate (bring to nought); "to make idle or inactive" (so also in Euripides, Phoen., 753, Abbott-Smith).
["2673 (katargéō) means 'to make completely inoperative' or 'to put out of use,' according to TDNT (1.453)" (J. Rodman Williams, Renewal Theology "God, the World & Redemption," 389).]
ekpipto
I fall out, fall off, fall away; hence in nautical language: I fall off from the straight course; of flowers: I fade away, wither away; I fall from, lose, forfeit; I am cast ashore; I am fruitless.