Hvem har syndet?

Det er fremdeles i dag en oppfatning blant noen kristne at Rabbi Ammis prinsipp; «Ingen død uten synd, ingen lidelse uten rettferdighet,» fremdeles er gyldig, og at sykdom faktisk er en straffedom. På Jesus tid var det de som trodde at blant annet blindhet var en straff for synd, men problemet med denne mannen som omtales i Johannes 9 var at han var født blind!

Var det mulig at han kunne ha syndet før fødselen, og at denne synden i mors mage kan ha utløst en fortjent straff fra Gud? Rabbinerne trodde faktisk på at dette var fullt mulig, og det er denne problemstillingen som er bakgrunnen for disiplenes spørsmål. Jeg har som mange av dere vet en bakgrunn fra Jehovas vitner, og er vel kjent med prestasjons-tankegangen der du får som fortjent. Har du gjort godt får du det godt, men har du gjort dårlig får du det dårlig. Derfor prøvde jeg så hardt jeg kunne og gjøre mer godt enn ondt slik at balansen tippet i min favør, og jeg ville få mer belønning enn straff. Jeg levde i praksis som Adam og Eva etter at de hadde spist av kunnskapens tre, fordi forkynnelsen i menigheten jeg gikk i serverte frukt fra det samme treet som førte til fallet. Etter at jeg kom ut av sekten og begynte å gå i en pinsemenighet, tok det ikke lang tid før jeg la merke til at også i de frie menighetene var det dem som levde i frykt for Guds straff. Spesielt gjaldt dette i forholdet mellom synd og sykdom. Frukten fra kunnskapens tre som pekte på dine gode og onde handlinger levde i beste velgående. Også her handlet det i stor grad om hva du gjorde for Kristus, mer enn hvem du var i Kristus. Det var en helt vanlig oppfatning at dine prestasjoner bestemte ditt oppnådde nivå av Guds velsignelser, men det stoppet ikke der. For ikke bare ville Gud holde tilbake enkelte velsignelser hvis du presterte for dårlig, men det var de som påstod at Han også aktivt ville straffe deg med sykdom og/eller fattigdom hvis summen av dine prestasjoner var tilstrekkelig dårlig. Men hør hvordan Jesus svarer på disiplenes spørsmål i Johannes 9:2-3! Han forkaster begge alternativene, som at mannen selv, eller foreldrenes synd skulle ha utløst blindheten. Jesus responderer med å snakke om hensikten med den, som var at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. «Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.» For å forklare litt hva Jesus mener med å si at det var fordi Guds gjerninger skulle åpenbares på ham, så kan vi se litt på hva som skjedde med Lasarus. Jesus kunne selvsagt ha helbredet Lasarus før han døde, men valgte å reise han opp fra døden først etter fire dager i graven. De som opplevde Lasarus død anklaget Jesus, og kanskje vi ville ha gjort det samme? Og kanskje noen av oss i tillegg ville ha tenkt at Lasarus døde fordi han hadde syndet?

"Hvorfor ble han ikke helbredet? Hva kan grunnen være? Kan det være ubekjent synd, utilgivelse, eller kanskje til og med spott mot den hellige Ånd?" Motsatt så sier vi ofte når noen opplever en helbredelse eller et mirakel: "Hva godt han han gjort?" Straff og belønning-konseptet lever mange steder i beste velgående. Hensikten med Lasarus sin "forsinkede helbredelse" - sett med menneskelige øyne - avsløres i Johannes 12:17-18: «Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vakte ham opp fra de døde, vitnet om det de hadde sett. Når folk drog ut for å møte ham, var det også fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. Men fariseerne sa til hverandre: «Der ser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham.» ​ Jeg ble engang i en gruppe av kristne spurt om hvordan jeg så på en bestemt ufrelst mann som hadde sittet i fengsel for seksuelle forbrytelser, og hvordan jeg trodde at Gud så på ham. Alle de andre var enige om at han ikke fortjente å bli frelst, og en tidligere pastor sa til og med at han håpte mannen ville komme til helvete. Jeg var helt ny på veien og hadde ikke et godt svar, men så kom Ånden meg til hjelp og jeg sa: «Slik jeg ser det er denne mannen et perfekt mål for Guds kjærlighet.» I dag er mannen for lengst frelst, og det var jeg som ved Guds nåde fikk lede ham til Jesus. I dag har han vunnet mange mennesker for Himmelen, i tillegg til at han fikk et nytt liv der alt det gamle forsvant ved Guds nåde. Mine venner, Gud har ikke et forhold til deg basert på dine prestasjoner der Han vekselsvis belønner eller straffer. Kunnskapens tre og det tankesettet det medførte var det vi i dag kaller syndefallet. Det handler ikke, og har aldri handlet om hvordan vi presterer for Gud. Det er ikke slik at dine gode prestasjoner utløser en belønning, mens dine dårlige gir deg en straff som for eksempel sykdom. Dette tankesettet var jo den løgnen som Lucifer kom med, og som den dag i dag fremdeles holder kristne i et fengsel der de i sitt sinn tror de er prisgitt summen av sine gode og dårlige gjerninger. Har du noen gang tenkt på at fallet i Edens Hage faktisk bestod i Adam og Eva sine forsøk på å gjøre gode gjerninger for Gud? Joda, de spiste av det forbudte treet, men bakgrunnen for løgnen til Lucifer var jo at kunnskapens tre ville gi dem et verktøy – kunnskapen om godt og ondt – så de kunne prestere enda bedre? De hadde overhodet ingen ønsker om å prestere verre, men tvert i mot bedre. De mente det bare godt, og den bakenforliggende årsaken, selve bunnplanka i den fatale avgjørelsen, var å via sine gode gjerninger komme nærmere Gud i tanker, ord og gjerning. De trodde de gjorde rett! Det er her vi mennesker faller også i dag, ved at vi som Adam og Eva også tror på den samme løgnen og prøver å prestere for Gud. Vi faller inn i det gamle tankesettet og prøver å gjøre så mye vi kan av det gode, og så lite som mulig av det onde. I praksis så lever vi da i synden og dødens lov, og er som et hamster i et hamster-hjul. Du løper og løper, men kommer ingen vei. Dine forsøk på å prestere for Gud utmatter deg bare mer og mer, og til slutt møter du veggen. Har du ikke møtt den enda, så vil du. Tro meg, jeg vet dette av egen bitter erfaring. Men Gud har sitt forhold til deg basert på ren og ubetinget nåde, der Guds velsignelser allerede er gitt deg som en gave i Kristus. Gud har sitt velbehag i sin sønn, og alle som er i Ham. Men Guds Kjærlighet går enda lenger, for Han gav sin sønn for en verden full av syndere! Jesus døde ikke bare for de som trodde på Ham, men selvsagt også for syndere og urettferdige mennesker. Han døde til og med for dem som tok livet av Ham på korset, og som ikke engang verken omvendte seg eller ba om tilgivelse! Guds nåde ble altså gitt til alle, og totalt og fullstendig uavhengig av kvaliteten på deres prestasjoner. Denne nåde-handlingen beviste at Gud ikke var slik som Lucifer sa, og tok effektivt livet av løgnen som sa at du får som du fortjener basert på summen av dine gode og onde gjerninger. På korset fikk verden se betingelsesløs kjærlighet demonstrert, og det mest radikale var at Gud i Kristus bekreftet at vi alle alltid har vært tilgitt. Vi må ta imot tilgivelsen for at den skal få en effekt i våre liv, men fra Guds side er vi faktisk allerede tilgitt!

Som Han elsket oss i Edens Hage, elsker Han oss fremdeles. Det handler ikke om hvem som har syndet, men KUN om Hans betingelsesløse kjærlighet og nåde. Det handler om Jesus.