Frykt er å tro en løgn

​Det tok ikke lang tid før jeg kjente utryggheten komme snikende, og den barnslige tilliten til at Gud var betingelsesløst glad i meg forsvant lenger og lenger bort. Jeg hadde vært frelst i bare noen få uker, men de ukene hadde vært de suverent beste i livet mitt. Jeg bare VISSTE at Jesus var min venn, bror, frelser og Herre, og at livet endelig hadde en en dypere mening ut over det å eksistere. Men så skjedde det noe, og dette «noe» var at jeg begynte i Jehovas vitner. I denne menigheten eksisterte ikke denne barnslige tilliten til at Gud var bare god, men vi ble presentert en rekke med krav, bud og regler. "Gjør mest mulig av det gode, og minst mulig av det onde, og Gud vil belønne eller straffe deg basert på hvor du havner på prestasjons-skalaen!" var den nye sannheten om Gud. Etter et par måneder under en slik forkynnelse gikk jeg fra NULL frykt til FULL frykt! Den Gud som jeg for kort tid siden hadde trodd var full av betingelsesløs kjærlighet, og som elsket meg så mye at Han hadde sendt Jesus til verden for å dø for min skyld, vel Han var ikke helt slik allikevel. I følge dem eksisterte det en avstand mellom meg og Gud som jeg hadde vært uvitende om, og jeg var ikke Guds ekte barn enda, men hadde potensialet til å bli det. Veien til å bli Guds ekte barn var mitt ansvar og ble bestemt av forholdet mellom min gode og dårlige prestasjoner, og at vektskålen tippet riktig vei når regnskapets time kom - dommens dag! Når jeg konfronterte ledere og medlemmer med min undring om hvorfor Gud kunne kreve så mye av oss når Han tross alt hadde gått til det ufattelige skrittet å gi oss Jesus, svarte de: «Er du sikker på at Gud har sagt det på den måten som du tror?» De fortsatte: «Men om du skaffer deg kunnskap om hvordan Gud vil du skal leve, og om hva Han ser på som godt eller ondt, da vil du kunne leve et liv som Han vil godkjenne. Da vil du som en konsekvens av din innsats til slutt bli akseptert som Hans ekte barn!»

Jeg trodde denne løgnen om Gud, og ved det slapp jeg frykten inn i livet mitt. I de neste 6 årene prøvde jeg alt jeg kunne for å fortjene Hans kjærlighet, men jeg fikk det aldri til. Klarte du et krav feilet du bare på et annet, så du kom på en måte aldri nærmere Gud, men heller bare lenger og lenger vekk. Jo mer jeg prøvde, jo mer frykt reiste det seg på innsiden, og de første ukene der jeg formelig badet i Guds betingelsesløse kjærlighet og nåde var nå bare et fjernt minne. Til slutt gav jeg opp og sluttet i menigheten. Jeg hadde holdt ut i cirka 6 år, og disse årene hadde ført til at mitt første bilde av en fullkommen god og kjærlig Gud var erstattet med en Gud som var min og min families dommer, jury og bøddel. Evig død var det eneste vi hadde å se fram til, og verset de fullbyrdet dommen med var Romerne 6:23: «Syndens lønn er døden!» I dag er jeg ved Guds nåde helt fri, og lever i siste del av samme vers: «men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Gud var ikke den de påstod Han var, men Han var akkurat slik jeg hadde trodd i begynnelsen! Gud var og er BARE GOD! Frykten forsvant i et personlig møte med Gud 24. September 1992, klokken 14, i min egen seng i Gjelsmoveien 16 på Mosby, og den har holdt seg borte siden. Jeg hadde så ufattelig mye frykt at jeg var sikker på å aldri bli frisk, men det som var umulig for mennesker var mulig for Gud. Panikkangsten de sa jeg måtte leve med resten av livet, den ble vasket og visket ut av meg på et øyeblikk. Fryktens opphav er når det stilles spørsmålstegn med Guds natur, og det var når jeg trodde denne løgnen at jeg slapp frykten inn i livet mitt. Adam og Eva trodde også på en liknende løgn servert av Lucifer, og vi leser fra 1 Mosebok 3:1: «Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» «Har Gud virkelig sagt?» spurte han! Fram til da hadde de begge to levd et bekymringsfritt liv der alle behov var mer enn dekket. Gud var deres kjærlige Far, og de visste at de var Hans ekte barn. Det var ingen krav de måtte tilfredsstille for at Han skulle elske dem mer, og det var heller ingenting de kunne gjøre for at Han skulle elske dem mindre. Så hvorfor trodde de da på slangen når de hadde dette intime tillitsforholdet til Gud, deres Far? Noe av svaret ligger i at det var en de stolte på som spurte, nemlig lovsangs-engelen Lucifer. Og det var jo heller ikke et forslag om å gjøre noe ondt han kom med, men tvert imot å bli satt i stand til å gjøre noe godt som Gud ville ha behag i. Både formidleren og forslaget han kom virket troverdig, og i det ligger bedraget. Det minner om Gud, og det kalles religion - fryktens opphav og satans inngang i våre liv. La oss lese hva som skjedde videre, og vi tar opp tråden i 1 Mosebok 3:2-5: «Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» Lucifer stilte spørsmålstegn med Guds natur, og som i mitt tilfelle kom dette fra en person med myndighet og stor troverdighet. Adam og Eva trodde løgnen om at de ennå ikke var helt lik Gud, men at de ved sine prestasjoner kunne bli det. Resultatet av denne handlingen med et isolert sett rett og edelt motiv, selv om handlingen å spise av treet var en synd, er i dag velkjent.

Vi kaller det syndefallet, og synden var ikke å "stjele epler", men å prøve å fortjene Guds favør via egne gjerninger. Syndefallet beskriver ikke selve gjerningen der de spiste av treet, men den endringen som skjedde i sinnet. Derfor var ikke løsningen å slutte å stjele frukt, men å bytte ut løgnen om Gud med sannheten om Gud. Selve handlingen var kun et symptom på endringen i sinnet!

Deres bilde av Gud hadde nå endret seg totalt, og de var nå overbevist om at Guds kjærlighet hadde betingelser. Dette var et helt nytt og fremmed konsept for dem, da de fram til dette tidspunktet ikke hadde kjent til "godt og ondt", men i deres sinn hadde det kun eksistert en bevissthet/kunnskap om det gode. Dette gav liv til det som i Bibelen kalles synden og dødens lov (Romerne 7:22-23) og var den røde løperen satan trengte for å introdusere frykten - som får liv fra løgnen om Guds natur. Fram til da var frykt et ukjent begrep da både Adam og Eva hadde levd i en barnslig tillit til at Gud var betingelsesløs kjærlighet og nåde. Men fordi de trodde løgnen fra fienden fikk de en ny og vond faktor inn i livet – FRYKT. «Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» (1 Mosebok 1:9-10) Frykt er rett og slett mangel på kunnskap om Guds karakter, og at Han er Agape kjærlighet uten betingelser. Fravær av denne kunnskapen gir rom for løgnen, og produserer frykt for økonomi, helse, og til slutt en frykt for at du ikke vil bli godkjent av Gud på den siste dag.

Men det er en vei ut av frykten, og den beskrives i 1 Johannes 4:17-18: «Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.» Frykt er å tro på konseptet straff og belønning, og et prestasjonsbasert forhold til Gud kontra relasjonsbasert. Veien ut av dette er å la Guds Ord forvandle deg fra innsiden (Romerne 12:1-2) slik at kunnskapen om Guds betingelsesløse kjærlighet kan drive frykten ut for deg.

Johannes 8:31-31: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Det er ikke sannheten isolert sett som vil sette deg fri fra frykt, men ved at du blir kjent med Sannheten - som er Jesus. De skriftlærde hadde masse kunnskap om Skriftene, men det var ikke det Jesus snakket om. Han snakket om seg selv, og at de måtte tro HAM! "Jeg er veien, sannheten og livet." (Johannes 14:6)

Frykten må vike når du ser at Jesus viste oss Gud, og at Gud er akkurat som Jesus!

I dag er jeg ved Guds nåde bibellærer og forkynner, og opplever dessverre at mange frykter for fremtiden. Det kan være økonomi, helse, jobb, ekteskap, barna, krig, naturkatastrofer, IS, Islam, innvandring, og mange andre ting. De ber Gud om å bli fri denne ødeleggende frykten, og de går til forbønn, og strever og sliter med denne vonde frykten for morgendagen. De lider under løgnen som Lucifer solgte til Adam og Eva, og tror at deres prestasjoner vil påvirke nivået av Guds velsignelse over deres liv. Ja enkelte tror til og med at Gud vil straffe til og med hele land! De strever mer enn de lever! Det er en enkel vei ut som er prestasjonsfri fra din side, og det er å bli kjent med Jesus. Tillat deg å kjenne på den gode undringen som kommer fra innsiden, og som gir håp om at Gud kanskje er bedre enn du tror? Det er den hellige Ånd som snakker til deg, og forsøker å vise deg noe. Ikke vær redd for å høre på denne stille innvendige stemmen, for det er Jesus som snakker og Han kan du trygt stole på.

Det handler ikke om kunnskap, men om kjennskap, og Gud leder deg alltid med fred - ALDRI med frykt. Jesus bor i deg, og snakker til deg, og vil mer enn noe annet ha et personlig forhold til DEG! Det er fint og bra å lese i Bibelen, og å høre på forkynnere og bibellærer, men det aller beste er å hver dag gå sammen med Jesus og å høre fra Ham personlig.

Når du begynner å lytte til Han som bor i deg, og begynner å tørre å positivt undre deg over dette fantastiske livet med Gud, så vil vissheten om at Jesus viste oss Gud viske ut frykten. Løgnen erstattes med Sannheten, og du vil oppleve at Gud er bare god, og garantert mye bedre enn du til nå har trodd. Tro heller på det!