Forsoning

2 Korinter 5:19: "Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss."

I forsoningen sier Gud i praksis "velkommen hjem!" Fra Hans ståsted har vi aldri vært ute av Hans hjerte og sinn, og korset er den ultimate demonstrasjon av Hans kjærlighet til verden.

Den lille Bibel, Johannes 3:16 bekrefter da også at det var Guds kjærlighet til menneskene som utløste aksjonen på korset. "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Gud er kjærlighet, og alt Han tenker, sier og gjør er fra den plattformen. Som solen avgir lys og varme fordi den er en sol, avgir Gud ren og ubetinget kjærlighet, nåde, favør og tilgivelse fordi det er slik Han er. Gud er selve kjærlighetens vesen og opprinnelse i sin reneste form. (1 Johannes 4:)

For å forstå forsoningen, og å få full nytte av den i livet ditt er det derfor viktig at du aller først forstår hvem Gud er. Johannes forklarer Ham slik i 1 Johannes 1:5: "Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke." Jakob følger opp og sier i Jakob 1:17: "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke."

Men det aller beste eksempelet er Jesu liv, og når du anerkjenner fullt ut at Jesus viste oss Gud i tanker, ord og gjerning, først da vil forsoningen få sin riktige verdi.

Johannes 1:18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."

Men hva betyr egentlig forsoning? La oss se litt på dette, og her er hva Wikipedia sier:

Forsoning, gjenopprettelse av et brutt og ødelagt samfunn mellom guddommen og mennesket. Forsoningen iverksettes av den uskyldige part; Gud setter i egen maktfullkommenhet og kjærlighet forsoningen i verk ved å gi sin sønn som sonoffer i menneskenes sted (2 Kor 5,18–19; Rom 5,10).

Tanken om å formilde Gud forekommer ikke.

Den radikale forandring i forholdet mellom Gud og menneskeheten innebærer utslettelse av skyld og frihet fra syndens, dødens og den guddommelige vredes (doms) makt, altså en ny eksistens (Rom 5,9–10; 8,2; 2 Kor 5,17). Forsoning gjelder hele verden, og dreier seg altså om en kosmisk fred som tilbys menneskeheten (2 Kor 5,19–20; Kol 1,20; Ef 1,10; 2,12 ff.), men realiseres i menighetens tro og liv i lydighet mot skaperen og tjeneste for menneskeheten.

Guds forsoning er bekreftelsen på Hans evige kjærlighet til alle mennesker, og er din personlige velkomsthilsen. Vi var alle som den bortkomne sønnen, og hadde brukt vår frie vilje til å velge feil. På grunn av vårt eget valg var vi på "ville veier," og i våre sinn var det blitt en avstand mellom oss og Gud.

Vi var sikre på at Gud holdt våre valg mot oss, og at konsekvensen av våre valg - det vi kaller synd - talte mot oss. Men det helt utrolige er at Gud aldri hadde forlatt oss i sitt hjerte, men ventet bare på en anledning til å overbevise oss om at Han fremdeles elsket oss. Han ventet på anledningen til å iverksette forsoningen!

Loven var en medspiller i dette bildet, der den bidro til å gjøre fallet i Edens Hage større. Til slutt var anledningen der, og den ubetingede kjærligheten og nåden - Jesus - kom i egen person

La oss gå tilbake til liknelsen med den bortkomne sønnen, og der han i sin nød vender nesen hjem. Motivet er så uedelt som det kan bli, og det er sult, kulde og nød, og ønske om en bedre tilværelse for egen del som er den egoistiske pådriveren. Slik var vi også, og det var nøden som drev oss hjemover i retning Jesus.

På veien hjem til sin Far blir sønnen overmannet av religiøse tanker, og kjenner fordømmelsen komme. Han sier i Lukas 15:21: "Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn."

Svaret fra Faren beskriver forsoningen på en fantastisk måte: "Men faren sa til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden." (vers 22-24)

Forsoningen er Gud som sier "velkommen hjem" til absolutt alle mennesker. For deg er det den totale utslettelse av all skyld og følelse av uverdighet, og en gjeninnsettelse av din posisjon som sønn eller datter av Gud. En posisjon du aldri har vært foruten, annet enn i ditt eget sinn. Fra Guds side har du alltid vært Hans elskede barn, og det var denne kjærligheten til oss - mens vi var syndere og fiender i våre sinn - som utløste forsoningens gave fra Gud til menneskeheten.

Forsoningen er den totale utslettelse av løgnen fra Edens Hage!

For en gave forsoningen i sannhet er, og for deg er det essensielt at du aksepterer denne gaven gitt av ren og ubetinget nåde. "Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!" står det i vers 20. For at forsoningen skal få en praktisk nytte-verdi for deg, må du akseptere den og ta den imot. Sier du nei, eller prøver å fortjene Guds favør ved egne gjerninger, vil du faktisk gå fortapt.

Ta imot forsoningens gave, og bli det 2 Korinter 5:17 kaller en ny skapning: "Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til." Det gamle som er borte er løgntankene som stammer helt tilbake fra Edens Hage, der mennesket ble lurt til å tro at Guds kjærlighet måtte fortjenes.

Den nye skapningen er således ny kun for deg, men ikke ny for Gud. Han har alltid sett deg på samme måte, og forsoningen endret ditt bilde av Gud, men ikke Guds bilde av deg. "I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt." (Efeserne 1:4)

Forsoningen demonstrerer at Gud aldri har forlatt menneskene, aldri vært sinte på dem, og at vi aldri har hatt en uoppgjort gjeld til Gud. Forsoningen er den mest dramatiske demonstrasjon av ubetinget kjærlighet som man kan tenke seg, og det knuser i hvert fall mitt hjerte. Tenk at Gud alltid har elsket meg, og at Han gikk veien til korset for kun min skyld? Og at Han var drevet av ren og ekte kjærlighet til meg - og kun det?

Se deg selv stående ved korsets fot, og prøv å tenke deg at du ser inn i Jesu øyne. Smertene han frivillig tok på seg, og døden Han snart skal smake, var ikke for å betale en gjeld du hadde opparbeidet til verken satan eller Gud, og primært for å kjøpe deg fri. Det var heller ikke for å blidgjøre en vred Gud, eller noen andre vikarierende motiver. Men den eneste grunnen til at Jesus gav sitt liv var du, og for at du skulle forstå at du er, og alltid har vært:

VELKOMMEN HJEM!