Aksjon/reaksjon
Det er ikke du som lager strøm ved at du trykker på lysbryteren, men du benytter deg bare av den strømmen som allerede er der. En annen måte å si det på er at det er din reaksjon på EL-verkets aksjon som gjør at du kan koke egg, varme opp vann, og få lys i huset. Det er ikke motsatt vei, og at det er din aksjon som å skru på ovnen som utløser en reaksjon hos EL-verket der de responderer med å produsere strøm til deg. Strømmen er selvsagt allerede produsert og klar til bruk, og så er det opp til deg om du vil benytte deg av den. Dette er et bra bilde på nåden i den nye Pakten der vi har fått alt i Kristus, og så er det opp til oss å benytte seg av det vi allerede har fått. Vår lysbryter er troen, og også den er av nåde som vi kan lese i Efeserne 2:8:
”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.”
Jeg pleier å si at troen er broen over til alt det Gud i sin nåde har gitt oss i sønnen. Troen er ikke en oppgave FOR Gud, men en gave FRA Gud. Den er din VIP billett over til alt det som Gud i nåde har tilveiebrakt for deg og meg i Hans sønn. I den nye Pakten er mennesket tilbake til tilstanden og posisjonen vi hadde i Edens Hage, og forholdet til Gud er gjenopprettet. Det er ingenting i mellom Gud og mennesket, og Gud har forsonet seg selv med verden. Ikke bare de som er frelst, men også de som ikke ennå har tatt imot frelsens gave. Så for at alle mennesker skal bli frelst og dermed få nytte av den tilveiebrakte forsoningen fra Guds side, må vi fullføre den oppgaven vi fikk i 2 Korinter 5:19:
”Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss.” Alt er allerede vårt, og vi er allerede velsignet. Da alle Guds løfter fikk sitt JA i Kristus gikk de fra å være løfter i fremtiden til å bli vår virkelighet i Kristus. Gud har ikke holdt noen ting tilbake, men gitt oss alt. I Romerne 8:32 bekreftes dette:
”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?” Det er ikke mer å få, men Gud har allerede gjort alt som kan gjøres, og det ble fullbrakt på korset. Det var der den nye Pakten ble etablert og stadfestet, og det var på det samme korset den gamle Pakten ble avsluttet. Dette beskrives i Hebreerne 8:6-7:
”Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste; for han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. For hadde det ikke vært noe å utsette på den første pakt, hadde det ikke vært grunn til å sette en annen i stedet.” Den gamle Pakten døde på korset sammen med Jesus, og med den ble forholdet aksjon/reaksjon snudd i vår favør.
For i den gamle Pakten var det ikke strøm i ledningsnettet, men der måtte du ved din aksjon utløse en fortjent reaksjon fra EL-verket. Du fikk ikke strøm fra dem før du gjorde ditt, og du fikk også kun den strømmen du fortjente. Ingen aksjon fra din side, ingen reaksjon fra deres side. Den gamle Pakten krevde noe av deg, og den belønnet eller straffet dine prestasjoner. Dette står klart og tydelig i 5 Mosebok 28:1:
”Hvis du er lydig mot Herren din Gud og legger vinn på å leve etter alle hans bud som jeg gir deg i dag, vil Herren din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden.”
Riset bak speilet kommer fra vers 15:
”Hvis du ikke vil adlyde Herren din Gud, og ikke legger vinn på å leve etter alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg.” Før korset, altså i den gamle Pakten, var det dine aksjoner som utløste Guds reaksjon.
Om de ble gode eller dårlige var helt og holdent opp til deg. Hvis du adlød Gud, hvis du holdt Hans bud, hvis du fornektet verdslige lyster, hvis du holdt mål, og bare da gikk det deg bra. Men hvis du i motsatt fall ikke klarte å adlyde, holde budene, fornekte lystene, og ikke klarte å la være å synde, ja da var du ille ute. Den gamle Pakten forholdt seg til dine prestasjoner, og ingenting annet. Dine aksjoner FOR Gud utløste enten du ville det eller ei fortjente positive eller negative reaksjoner FRA Gud. Du fikk som fortjent og ikke av nåde. Mens i den nye Pakten forholder Gud seg til Jesus sin aksjon på korset, og Guds reaksjon var å gi deg alt i Hans sønn. Det betyr at du allerede har fått alt! Det er ikke alltid så lett å se forskjellen på rekkefølgen aksjon og reaksjon, og det er fort gjort å falle i det jeg kaller prestasjonsfella. Alle elsker Gud, og vi vil jo alle gjøre det beste vi kan. Denne lysten til å prestere ligger oss så nær, og konseptet straff og belønning er så innbakt i samfunnet og kulturen at de fleste av oss tenderer til å havne der fra tid til annen. Noen har derimot parkert der og lever med sin gjenfødte ånd i den nye Pakten, men med sinnet og tankesettet i den gamle Pakten. De vet de er frelst og at det er av nåde, men på grunn av det Bibelen kaller blindhet for herligheten i den nye Pakten (2 Korinter kapittel 3) lever de etter fortjeneste-prinsippet. Plattformen i deres forhold til Gud er at det er deres aksjon som vil utløse Guds reaksjon, og at velsignelsen således i stor grad må fortjenes. Noe følger med i frelsen, annet gjør det ikke, og alle velsignelser kan mistes og erstattes med forbannelser. Noen tror også at frelsen i verste fall kan mistes! Den gamle Paktens tankegang reiser seg og byr på motstand når man forklarer at Jesus har åpnet en ny og levende vei, og at Han gikk den smale veien (loven) for oss. Han er faktisk selve Veien, Sannheten og Livet.
”Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme.” (Hebreerne 10:20)
Dette trigger den gamle Pakts tankegang, og de med ufornyede sinn reagerer noen ganger med sinne og frustrasjon som om de ble fratatt noe verdifullt om dette var sant. Det de for all del ikke vil/tør miste er de krav og regler som de i deres sinn er skråsikre overlevde korset og fulgte med fra den gamle Pakten og inn i den nye. Som for eksempel at veien er smal, og at det krever noe av dem å gå der. Verset de bruker som bevis er Matteus 7:13-14:
”Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.” Men i den samme samtalen sier Jesus i Matteus 5:22:
”Den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.”
Dette kravet er det åpenbart at det for oss er umulig å oppfylle, og det er også helt riktig. For det Jesus vil fram til ved å legge ytterligere krav til en allerede uoppnåelig lov, er å presisere at INGEN vil klare å bli rettferdig ved egne gjerninger, men det må tas i mot som en gave, av nåde.
Faktisk er det slik at alle krav og bud stilt til mennesket i den gamle Pakt i realiteten ble stilt til mennesket Jesus Kristus. Han var, og er den eneste som kunne oppfylle dem! I den nye Pakten handler det ikke om dine prestasjoner, og hvorvidt du adlyder og holder Hans bud. Det er ikke som i den gamle Pakten der dine aksjoner var det som utløste Guds reaksjon. Det er motsatt i den nye Pakten, for Gud har allerede aksjonert i nåde. Korset på Golgata var Guds aksjon for deg og meg, og nå er det opp til oss å ta imot som en reaksjon. Vi gir ikke lenger for å få, og som en aksjon for å tvinge frem Guds reaksjon der Han skal gi/belønne oss tilbake. Nei, vi har allerede fått alt vi trenger, og denne nådeaksjonen fra Guds side er det som skal utløse vår reaksjon i takknemlighet. Motivet ditt er det viktigste av alt, og hvis det blir snudd feil vei så du tror at din aksjon vil utløse Guds reaksjon – god eller dårlig – da lever du med ditt sinn i den gamle Pakten. Du kan leve så rett du bare vil, gå så ”smalt” du bare kan, gi så mye penger du klarer og litt til, gjøre alt mye bedre enn alle de andre, men det fungerer ikke slik. Dine gode gjerninger vil ikke gagne deg det minste, for du har snudd aksjon/reaksjon feil vei.
”Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.” (1 Korinter 13:3) Skillet mellom gammel og ny Pakt skjedde på korset, og da byttet aksjon/reaksjon plass.
Der det før korset var dine aksjoner som utløste Guds reaksjoner, er det nå Hans aksjon som skal utløse våre reaksjoner. Det er Guds aksjon i Kristus som skal utløse dine reaksjoner i takknemlighet for den nåden du har fått. Gud har allerede gjort sitt, og Han har satt seg på tronen. Vi har ikke en smal vei å gå som om det handlet om våre prestasjoner, men vi er en del av Han som er Veien.
Vi har ikke noe å tilby, men vi har allerede fått alt i Kristus. Det er bare en aksjon som gjelder, og det er Kristus på et kors på Golgata. Hva kan du legge til det?