Jesus og Bibelen

Da Jesus entret scenen skulle man kanskje tro at det var de som hadde studert Skriften mest var de som ville kjenne Ham igjen? Det er jo rimelig å anta at fariseerne og de skriftlærde, med all sin kjennskap til Skriftene, var de som ville stå i første rekke og hylle Jesus som Messias? Hvis det var noen som kunne sin Bibel, så var det jo dem? Hvis noen av oss synes vi leser og studerer mye, så var vi nok ”smågutter” i forhold til dem. Men hva skjedde? De kjente ikke igjen Gud i Jesus, og anerkjente Ham derfor ikke som Messias. Hvordan kan dette henge sammen egentlig? Som vi vet så var de jo skriftlærde i ordets rette forstand, og kunne GT til og med utenat? De hadde lest, studert, grunnet og repetert skriften i hele deres liv, og kunne alt som stod der.

Hvis noen skulle være i stand å kjenne igjen Jesus så måtte det da være dem? Du kjenner historien, og ikke bare kjente de Ham ikke igjen, men det var faktisk de som stod bak å få Ham korsfestet. Dette er for meg nesten for utrolig til å være sant, at de med den overlegent beste kunnskapen i Ordet var de som ikke forstod? Hva sier det oss i dag om styrkeforholdet mellom kunnskap kontra personlig kjennskap til personen Jesus? Vel, det bør si oss en hel masse, og la oss se litt på dette sammen. Johannes 1:1: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” Begrepet ”ordet” kommer fra det greske ”logos” og betyr ikke bokstaver satt samme til ord slik vi tradisjonelt tenker. Men det beskriver bindeleddet mellom det guddommelige og det jordiske, som er skaperen av alt liv, og den som opprettholder dette livet. "Logos" skiller ikke mellom ord og gjerning, og kan derfor ikke bety kun "ord", men ord og gjerning er sammenbundet i ett. Det ord som sies blir samtidig utført! Johannes 14 beviser at begrepet ”Guds Ord” ikke er synonymt med "Bibelen" som mange tror, for da ville verset ha blitt slik: ”Og Bibelen (Ordet) ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så Bibelens (Ordet) herlighet, en herlighet som Bibelen (Ordet) har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Selvsagt var det ikke Bibelen som ble menneske, men logos/Jesus! Bibelen som vi kjenner den med gammelt og nytt Testamente ble jo ikke skrevet før i år 1454 i Tyskland av Gutenberg, og i kun 200 eksemplarer på Latin! Så utrykket "Guds Ord" peker ikke på verken Skriften ,(det gamle Testamentet) eller Bibelen, (Det gamle og nye Testamentet) men på Jesus.

Da får begrepet "å tale som Guds Ord” et helt annet og korrekt innhold! (1 Peter 4:11) Her er noen av de mange skriftstedene som beskriver at Jesus ER Gud.

Johannes 1:18 ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.”

Kolosserne 1:15: ”Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.”

Johannes 14:10-11: ”Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.” Jesus sier at Han er Gud, og peker på gjerningene som bevis Men som vi vet så forstod ikke de skriftlærde dette, og det på tross av deres enorme bibelkunnskap. Igjen så spør jeg; hvordan kan dette henge sammen? Vi er skapt til å tenke og resonnere via bilder; ikke ord, setninger og tallrekker, men bilder! Disse produseres i sinnet vårt ved at vi eksponeres for inntrykk via våre 5 sanser, og i første rekke syn og hørsel. Men visste du at blinde også kan se? De lager seg innvendige bilder basert på de resterende sansene som lukt, hørsel, smak, og hva de kan ta og føle på. La oss si at du traff meg for aller første gang, og det første jeg gjør er å gi deg et sukker fra en pastilleske du aldri har sett før. Du tar imot, spiser sukkeret, og med ett er du i ”himmelen”. Det formelig eksploderer i kroppen din av velvære, det produseres spytt i munnen din, og endorfinene leker med følelsene dine. Aldri i livet har du smakt noe så godt. Våre veier skilles, og du ser meg ikke igjen. Sukkeret du fikk av meg er et fjernt minne, men så, der står jeg foran deg etter mer enn 10 år. Jeg sier ingenting, du sier ingenting, men i ditt hode kommer det nå et bilde av det utrolige gode sukkeret du fikk den gangen. De samme reaksjonene som kom den gang da du spiste sukkeret, de skjer nå ved at du kun ser meg. Du får vann i munnen, og endorfinene danse samba. Hvorfor? Det er ditt innvendige bilde av opplevelsen av å spise sukkeret som utløser dette, og det til og med FØR du har spist det. Vi er skapt til å tenke i bilder, vi ser og føler via innvendige bilder, og der er mitt poeng. Du kunne ha lest om sukkeret så mye du ville, ha studert sammensetningen av de stoffene sukkeret bestod av, ha lest og grunnet på virkningen, men det ville ikke ha kvalifisert deg til å en gang anbefale sukkeret til andre. For du må smake det først, og først da vil du kunne få det riktige bildet av sukkeret. Man kan ikke engang kjenne en pastill godt nok uten selv å oppleve det. Du må se det, smake det, oppleve det, og først da vil du forstå og få riktig bilde i hodet. Har du noen gang prøvd å sette sammen et IKEA skap uten å se på bildene? Jeg tror ikke det, men fariseerne og de skriftlærde prøvde altså å sette sammen bildet av Gud via Skriften alene, men deres bilde av Gud hadde helt andre og faktisk motstridende egenskaper enn det Jesus demonstrerte.

Hvem hadde rett? De skriftlærde eller Jesus?

I deres sinn var de sikre på at Gud var en kjempestor fariseer, for det var det bildet de hadde fått av å lese Skriften. Men så viste Han seg altså å være helt annerledes enn de ikke bare trodde, men trodde de visste. Vi ser det samme i dag, at det er et misforhold mellom ”den Guden” som man kan få et bilde av om man leser Bibelen, og "den Guden" som Jesus kom for å vise oss. Dette fører til masse diskusjoner og krangler som det gjorde på Jesus tid, og om Jesus virkelig var Gud? Eller er Gud slik som Bibelen ordrett forteller fra perm til perm. Eller er Han kanskje noe midt i mellom? Kanskje det er det riktige bildet? Da får jo begge gruppene rett, både dagens skriftlærde, og de som tror ordrett på det Jesus sa? For hva sa Jesus om saken? Det er jo interessant å se litt på. La oss ta turen til Johannes 8:19 og se hva Jesus sa til fariseerne: ”Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: ”Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.”

Det Jesus sier her er spesielt, for Han påstår at fariseerne IKKE kjenner Gud. Dette er verd å merke seg, for det er jo ikke hvem som helst Jesus sier dette til. Han påstår altså at de mest ansette skrift-tolkerne i datidens samfunn faktisk ikke kjenner Gud! Men hvis det var noe de var sikre på de kjente til, så var det hvem Gud var. Vi må lese litt mer hva Jesus sa, og vi ser på versene 28:30: ”Da sa Jesus til dem: "Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje." Da han sa dette, kom mange til tro på ham.” Da kom mange til tro på Jesus. Hvorfor det? Jo, fordi de hørte det Han/logos sa med Hans munn, og vi har jo alle lest Romerne 10:17 som sier: "Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord." Troen kommer av å høre det Jesus sa, ikke det Fariseerne og de skriftlærde påstod!

Hør hva Jesus så sier i vers 31-32: ”Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.” "Hvis dere blir i mitt ord" sier Jesus. Mange tror at "mitt ord" betyr Bibelen, og at vi som de skriftlærde skal dukke ned i Bibelen og forbli der, men det er ikke hva Han sier. Han har jo nettopp vært igjennom en diskusjon med de skriftlærde og konkludert at de ikke kjenner verken Ham eller Gud selv etter deres dypdykk i Skriften, og at de ikke har det riktige bildet av Gud!

Men fordi vi oppfatter virkeligheten via våre innvendig bilder, kan ingen av oss få det riktige bildet av Gud kun ved å lese. Det er rett og slett ikke mulig! Derfor kommer Gud i Sønnen og viser oss hvem Han er personlig, så vi ikke skal trenge å lure på hvem Gud er. Så hva er dette ordet Jesus sier vi skal bli i da? Jo, det er i Ham – i logos. Det er Han som er Gud, og om våre bilder er annerledes slik det var tilfelle med fariseerne, da må bildet av Gud korrigeres så det blir hundre prosent lik Jesus. Alt for mange lager sine egne bilder av Gud basert på deres tolkninger av Bibelen, og de velger seg passende bibelvers som bevis for sine ulike påstander. Derfor er det en masse forskjellige ”Guder” der ute, alt fra den sinteste sinte, og til den snilleste snille. Hva tror du Jesus hadde sagt til dem i dag om deres bilde av Gud ikke stemte med det Han kom for å vise? Det tror jeg du vet, og det er mitt poeng i dag.

Hvem har malt ditt innvendige bilde av Gud? ”Jamen det står jo i osv.....?” Akkurat, og det er der utfordringen vår befinner seg. Det du har lest, det du har tolket og forstått, det stemmer ikke hundre prosent med Jesus, gjør det vel? Det gjorde det heller ikke for de skriftlærde på den tiden, men en ting vet jeg. Jeg vet hva Jesus sa:

”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” (Johannes 14:6-7) Jesus ER Gud, og det er det eneste riktige bildet! Da forstår jeg hele Bibelen, da gir alt mening, og da klarer jeg å forstå at selv ikke dåren skal fare vill. Jesus gjør at kabalen plutselig går opp, men det forutsetter at du lar det Jesus sa trumfe dine nåværende tolkninger av Bibelen.