Herre her er jeg, bruk meg!

”Takk for at du kan bruke meg som kan så lite.” Mannen var så utrolig takknemlig til Gud for det fantastiske som skjedde, for han kom fra et liv i rus og kriminalitet der ingenting så ut til å gå hans vei. Fremtiden så ut til å være staket ut, men så ble han og kona frelst, og det endret alt. De begynte å hjelpe andre som satt fast i det samme de nettopp var kommet ut av, og ut fra den lille begynnelse fikk vi alle være vitne til en stor landsdekkende virksomhet. I dag kaller vi det Evangeliesenteret. Mannen var så takknemlig til Gud for det som skjedde, og ba oppriktig sin takk til Herren. Men basert på hans eget vitnesbyrd er dette hva Gud svarte ham: ”Kan du noe?” Han ble sannsynligvis like forundret som du er nå, og Gud fortsatte: ”Bare si ifra om det er områder i det Jeg gjør i deg som du vil overta, så trer Jeg til side.” Jeg regner med at jeg ikke trenger å nevne hva mannen svarte. Hva betyr dette? Jo, det betyr at vi så lett faller inn i den rollen at vår deltakelse er i det minste litt viktig, og at våre prestasjoner i hvert fall teller litt med i forhold til Guds plan med våre liv. Men som historien i innledningen forteller oss, så er det ikke vi som gjør noe for Gud, men Han som gjør alt for oss. Alt det gode i ditt liv er Hans fortjeneste, og det eneste vi kan gjøre er å ta i mot. Vi kan faktisk ikke bidra med noe annet enn å ødelegge og begrense Gud i våre liv, og det gjør vi nok alle i større eller mindre grad. Måten vi gjør det på er den samme som den alltid har vært, nemlig ved å prøve å gjøre så godt vi kan. Der Adam og Eva spiste "epler," prøver vi etter beste evne å ”bake eplekake” til Gud, og vi viderefører den samme løgnen som Lucifer fortalte til Eva. Derfor finnes det fremdeles mange kristne som forsøker å fortjene det ufortjente.

Det er denne løgnen som jeg opplever at Gud vil avsløre, og mer enn tjue år etter at jeg ba min aller første bønn om å se Guds hjerte, lever jeg hver dag i et pågående bønnesvar. Ved Guds nåde får jeg hver eneste dag se mer og mer hvem Gud er, og jeg opplever at jeg skal dele dette med deg. Det er 3 kilder til åpenbaringen om hvem Faderen er, og det er;

1. Bibelen

2. Jesus

3. Den Hellige Ånd

Men husk at Jesus er betydelig mer enn 1 av 3 kilder, for Han er summen av de 3 kildene. De 2 andre kildene må derfor stemme med Ham!

Johannes 1:18: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.”

Jeg bryr meg ikke kom hvor mange skriftsteder du siterer for å bekrefte ditt syn, for alle kan finne et eller flere skriftsteder som passer deres bilde av Gud, og du har også sikkert mange vers som passer ditt bilde. Men det finnes bare en fasit – Jesus - og Han ER Gud! Det var Gud som besøkte jorden i Sønnen, og i Sønnen fikk hele verden se med egne øyne hvem Gud egentlig var. Lar du Jesus åpenbare hvem Gud er, eller stoler du mer på "sinte forkynnere" på YouTube? De som ser ut som om de holder på å forgå av redsel hver gang de snakker om Gud? De skjelver i stemmen, og deres opptreden kan skremme vannet av hvem som helst, men det er vel også tanken? De maler et bilde av Gud via nøye utvalgte skriftsteder som sammen skal male et bilde av en Gud som på den ene siden er god, men som på den andre siden også kan bli ditt verste mareritt om du ikke holder mål.

De maler et bilde av Gud så det blir en blanding av Jesus og Satan, og en du bør holde deg inne med, for ellers! Men stemmer dette med den Gud som Jesus viste oss da Han tilga oss på korset, ufortjent og betingelsesløst? Kan du i det hele tatt bidra med noe?

Det er et bra spørsmål å stille seg av og til, for det vil avsløre om du "strever mer enn du lever." Mange tror feilaktig at Guds eneste hensikt er at Han skal bruke dem til noe, og de synger sanger som; ”Herre her er jeg, bruk meg!” Og du som leser akkurat nå tenker kanskje: ”Ja men hva er galt med det?” Alt er galt med det, for det gjør deg til ansatt, og Gud til din arbeidsgiver. .Årsaken til at du er født reduseres til at Gud trenger deg til å utføre en oppgave, og du degraderes fra å være Hans barn, til å bli et verktøy. Meningen med vår eksistens reduseres til et bruksområde, og til hva vi kan gjøre for Gud.

Men du er innsatt i Guds rike, ikke ansatt!

Men hva med Adam og Eva da? Da var jo i så fall deres liv meningsløse? For de hadde jo ingen å frelse, ingen å be for, ingen demoner å kaste ut, ingen fattige de kunne hjelpe, men de levde jo i et paradis der alt var perfekt? De hadde ingenting av det vi ofte tenker er selve grunnlaget for vår eksistens, bruksområder å fylle, oppgaver å gjøre, men var deres liv av den grunn uten mening og innhold? Selvsagt ikke, og deres liv var fullt av mening på tross av fravær av oppgaver og definerte bruksområder.

Tenk om en far og mor da de holdt sitt nyfødte barn for aller første gang sa til hverandre: ”Lurer på hva vi kan bruke deg til? Postbud, vaskehjelp, gå ærend, eller noe annet? Vi skal nok finne på noe vi kan bruke deg til så fort du blir stor nok, slik at du vil kjenne deg verdifull og nyttig!” Jeg tror ingen foreldre noen gang har tenkt sånn, og hvis de har burde de ha blitt fratatt foreldreansvaret umiddelbart.

Men allikevel tenker vi faktisk ofte slik om Gud. Vi ber mange ganger så inderlig vi kan til Gud om å bli funnet verdige til å brukes. Først må vi bare klare oppgaven med å herske over synden, men når vi har fått til det, ja da kan du vel bruke meg Gud? Dette gir jo et helt forferdelig bilde av Gud, og er det stikk motsatte av hva Jesus viste oss. Han gav oss jo alt, til og med sitt eget liv! Han ønsker ikke å bruke deg, men å elske deg og å gi deg det ditt hjerte lengter etter. Hva vil du mest av alt? Hva lengter du etter, og hva kjenner du i hjertet ditt at du har lyst til? Hva om det er det Gud vil gi deg, og som Han har for deg? Tenk om Gud var så god at Han faktisk ville deg kun ditt beste? Hvordan tenker vi om våre barn?

Det er ikke hva de kan gjøre for oss, men hva vi kan gjøre for dem, ikke sant? Så lenge de blir lykkelige, så blir vi det også. Slik er også Gud, og i Romerne 8:31-32 står det:

”Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?” Jeg ønsker å gjøre det beste for mine barn, og jeg vet også at Gud ønsker det samme for meg. Jeg har lært Gud å kjenne gjennom Jesus, og i stedet for å spørre Gud hva jeg kan gjøre for Ham så ber jeg nå: "Hva ønsker du å gjøre for meg Gud, hva har du for meg i dag?" For noen er dette en nesten helt uhyrlig tanke å spørre Gud om noe så egoistisk, men ikke for meg. For jeg vet at Gud har skapt meg fordi Han elsker meg, og jeg vil leve mitt liv til Hans ære. Når du får åpenbart hvor høyt Gud elsker deg, da begynner du å elske de rundt deg på samme måten. Du elsker Gud fordi Han elsker deg, og du elsker menneskene av samme grunn. ”Vi elsker fordi han elsket oss først.” (Johannes 1:19)

Vi kan ingenting i oss selv, men Han som bor i oss kan alt. Det gjør oss til mottakere, ikke produsenter. Vi elsker fordi Kjærligheten bor i oss, og vi gjør gode gjerninger fordi nåden bor i oss. Jo mindre vi prøver i egen kraft, jo mer ender vi opp å gjøre i Hans kraft. Det er Evangeliets hemmelighet, Kristus i oss, og det er Han i oss som gjør verket.

”Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.” (1 Korinter 1:30-31)