Speilet lyver ikke

Nok ei uke hadde gått, og jeg hadde trent hver eneste dag nøyaktig slik jeg hadde planlagt. Treningsprogrammet og dietten ble utført så nøye jeg kunne, og alt jeg hadde av kunnskap og erfaring var lagt inn i prosjektet "vinne Norgesmesterskapet." Men på tross av hva all min kunnskap og erfaring fortalte meg, så var det en faktor jeg ikke kom utenom, og det var speilbildet. Hver fredag så tok jeg av meg alle klærne, stod foran speilet i gymet, og hadde det jeg kalte for en formsjekk. Uansett hvor sikker jeg var på at jeg hadde både spist og trent optimalt, så var det allikelve speilet som hadde siste ord. Speilet lyver ikke, og det jeg så der var fasiten. Det var en mengde parameter som mitt kunnskaps-baserte treningsregime hadde som oppgave å tilfredsstille, og jeg hadde lagt inn en betydelig innsats i å lage det så bra som mulig. Men selv med all denne kunnskapen, erfaringen, og all min innsats og vilje, så var det speilet som avgjorde om jeg hadde tenkt riktig.

Man kan diskutere og snakke alt man vil om hva som fungerer best, hvem som vet mest, har mest erfaring, og det gjorde da også mange av de som gikk på gymet. Men det var en ting som stoppet all diskusjon, og det var speilet. Den var fasiten, og den kunne du ikke diskutere deg ut av. Ditt eget speilbilde viste deg den noen ganger brutale sannheten at en hel uke med slit og strev hadde vært bortkastet. Du så jo akkurat lik ut som forrige fredag! Men som sagt, speilet lyver ikke så det var jo ikke der problemet lå, men det var der sannheten lå.

Det som måtte justeres var min oppfatning om hva som var rett, for speilbildet lot seg ikke justere. Feilen lå i mitt sinn, og i hva jeg trodde var riktig, men basert på hva speilbildet fortalte meg så endret jeg det som var nødvendig. Pappas ord til meg da jeg var liten kom alltid opp i disse situasjonene: ”Den viktigste kunnskapen er å vite hva du ikke kan, for da vil du alltid lære mer!” Speilet var min dommer som alltid sa sannheten, og mine treningsprogram og dietter ble justert i henhold til hva speilet fortalte meg. Det var ikke omvendt, at speilet justerte seg etter meg, men det var selvsagt jeg som innrettet meg etter speilet.

Som mitt speilbilde fortalte meg sannheten om meg selv, forteller bildet av Jesus sannheten om Gud! Dette kan vi lese om i Hebreerne 1:3, Johannes 1:18, 14:7, og Kolosserne 1:15 som sier: ”Han er den usynlige Guds bilde.”

Fram til Jesus kom hadde menneskene ikke sett Gud, men kun lest om Ham. Ingen visste hundre prosent hvordan Gud var, men de skriftlærde hadde studert Skriftene med minst samme iver som jeg hadde studert trening og ernæring. Det var ingen andre som var i nærheten av å vite så mye om Gud som dem, men allikevel så visste de ikke alt.

De kunne ikke vite alt, for de hadde jo ikke sett Ham enda! De kunne derfor ikke vite helt sikkert hvordan Gud tenkte og handlet, og ekstra vanskelig var det på grunn av syndefallet. For det hadde ført til at alle mennesker nå hadde kunnskap om godt og ondt, og de levde under den oppfatning at Gud straffet eller belønnet dem basert på deres prestasjoner. De hadde deres oppfatning av Gud basert på hva de leste, kombinert med gjeldende oppfatning og tradisjon. Akkurat som på gymet, der det også var en rådende oppfatning og etablert ”sannhet” hvordan tingene fungerte. Men så, etter 4000 kommer Gud personlig til jorden, og nå kan alle se hvem Han egentlig er. Gud kommer i Kristus, og Johannes 1:1 sier: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.”

Hvis vi går ned til vers 14 så ser vi at det var Gud som i Sønnen kom til jorden: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” Endelig kom sannheten og fasiten, og nå kunne alle se hvem Gud var og få korrigert sine "bilder" av Ham. Hva med deg og ditt Gudsbilde? Lar du bildet av Gud få korrigere ditt personlige Gudsbilde, eller vet du allerede alt som er verdt å vite om Ham? Noen er dessverre i siste kategori, og har sin sementerte oppfatning av Gud basert på det de har lest og opplevd fram til nå. Dere Gudsbilde er hogd i stein, og ingenting får dem til å endre på dette.

Men se hva Jesus sier til Tomas i Johannes 14:7: ”Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” Jesus er speilbildet av Gud, og det betyr at hvis ditt bilde av Gud bare er litt annerledes enn det Jesus viste oss, så må du endre det med en gang. Speilet lyver ikke! Det var Gud som kom til jorden i Sønnen, og alt Jesus sa og gjorde var det således Gud som sa og gjorde.

”De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger.” (Johannes 14:10) Jeg tror det er på tide at mange av oss stiller seg foran speilet, og "kler av seg" i betydningen stiller seg nakne og ydmyke for at det er mer åpenbaring å få. Vi trenger alle jevnlig å sammenlikne vårt bilde av Gud, med det bildet Jesus viste oss av Ham. Matcher disse to perfekt? Og hvis de ikke gjør det, er du villig til å la deg korrigere? Jeg tror vi lever i den siste innhøstningen, og i en vekkelse som bare vil øke inntil Jesus kommer igjen. Videre tror jeg at denne siste vekkelsen handler om en ild som skal brenne bort all løgn om hvem Faderen er, slik at alle mennesker skal se og forstå at Jesus er Gud – betingelsesløs kjærlighet og nåde.

For det var Gud vi så tilgi syndere betingelsesløst, det var Gud som beviste at kjærligheten er oppfyllelsen av loven, og det var Gud som elsket syndere. Speilet lyver ikke, men spørsmålet er om du er villig til å la speilet være fasiten?