Jesu menneskelige side

Som mange av dere kjenner til så har jeg på mange måter viet livet mitt til å dele det jeg i nåde har fått se av Guds hjerte og Hans ubetingede kjærlighet, og gjør dette i all hovedsak via daglige leksjoner som jeg publiserer på Fresh Mind hjemmeside. Dette løftet var noe jeg gav Herren i en bønn helt tilbake i høsten 1992.

8 år i Jehovas Vitner hadde knust og ødelagt meg fra innsiden, men så ble håpet tent på nytt av en disippel som Gud sendte min vei. Budskapet han kom med virket alt for godt til å være sant, men siden et slikt "alt for godt" budskap var min eneste redning, så jeg sa til Gud: ”Gud, om du finnes, så redd meg. Men du må vise meg ditt hjerte ellers klarer jeg ikke å få dette til, for jeg er så ødelagt på innsiden. Men om du vil gjøre det - vise meg ditt hjerte - så lover jeg at jeg skal jeg fortelle alle hvem du egentlig er!”

Hver dag siden dette har jeg levd i et kontinuerlig bønnesvar, og i nåde får jeg åpenbart mer og mer hvem Gud virkelig er. Evangeliet blir bare bedre og bedre, og det er faktisk sant det som står i Johannes 1:18: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.”

Derfor skriver og forkynner jeg, men selv om Evangeliet ikke koster noe om man tenker i et langsiktig perspektiv, så kan jeg fortelle deg at det allikevel har en kortsiktig kostnad. For det mangler ikke på motstand fra mennesker, uten å utdype det noe videre. Men dette har jeg levd med siden jeg begynte å dele mine udelt positive tanker om Gud, og det både må og skal jeg tåle. Det følger med ”stillingen”, om du forstår hva jeg mener.

Men av og til så topper det seg, og jeg møter veggen. Alt blir svart, kreftene forsvinner, og jeg kjenner mørket komme sigende. Fordømmelsen kommer rett etterpå og sier med sin anklagende stemme: ”Tåler du ikke mer enn dette? Tenk på Jesus og hva Han tålte?”

Jeg sammenlikner meg selv med Jesus, og i forhold til Ham føler jeg meg med ett så ufattelig ynkelig, svak, og uverdig. Stemmen på innsiden slipper meg ikke, men konkluderer: “Du er ikke skapt til å verken tale eller forkynne, så lite som du tåler. Det regner jeg med du forstår!” Konklusjonen er ikke et spørsmål, derav utropstegnet.

Men så fikk jeg se at Jesus også hadde en menneskelig side, og at Han reagerte nokså menneskelig på enkelte situasjoner. Enkelte ganger var Han faktisk ikke så ulik meg, der Han brukte en selvlagd svepe for å jage pengevekslerne ut av Tempelet. Det kunne jeg godt ha funnet på, for å si det sånn.

Så la oss se på noen situasjoner der Jesus viste at Han var menneske som oss, og vi begynner med Lukas 22:42. Her vi ser at Jesus hadde en egen vilje som faktisk i dette tilfellet IKKE var lik Guds vilje: ”Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.”

Hvis vi leser videre i versene 43-44 ser vi at Jesus fikk den rent menneskelige reaksjonen angst, og faktisk så sterk angst at Han til og med svettet blod: ”Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden.”

Som vi mennesker hadde også mennesket Jesus en åndelig vekst og utvikling, som vi kan lese om i Lukas 2:52: ”Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.”

Jesus visste altså ikke alt sånn med en gang, men som oss var det en vekst og progresjon. Det tar liksom stinget ut av kommentarer som: ”Jøss, vet du ikke det du som er bibellærer/pastor/forkynner/vært frelst så lenge osv?”

I Hebreerne 5:7 ser vi at Jesus reagerte som jeg både har gjort, og sikkert fortsatt vil gjøre når ting blir vanskelige nok: ”Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden.”

For ikke å snakke om Jesus reaksjon da Han får se noe Han overhodet ikke liker at foregår i Tempelet:

”Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes penger utover, veltet bordene deres, og sa til dem som solgte duer: ”Bort med dette, gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!” (Johannes 2:15-16)

Jesus kom i menneskers liknelse, og ble et menneske som vi ser av disse versene:

”La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. (Filipperne 2:6-7)

”For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.” (1 Timoteus 2:5)

”Men nå søker dere å drepe meg – et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.” (Johannes 8:40)

Jeg har ofte et behov for å komme meg bort, trekke pusten, og slappe litt av. Tidligere kjente jeg ofte fordømmelsen for egen svakhet tynge meg, men så fikk jeg se at også Jesus hadde det samme behovet for å komme seg vekk fra all støyen, og det til og med ofte!

”Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Men selv trakk han seg ofte tilbake til ensomme steder og bad der.” (Lukas 5:15-16)

Jesus hadde en tydelig menneskelig side, og Han var som oss. Dette er en trøst i hvert fall for meg når jeg av og til føler meg liten og svak med alle mine menneskelige reaksjoner, og jeg vil slutte dagens leksjon med Hebreerne 2:4-18 som jeg personlig synes beskriver Jesu menneskelige side så utrolig bra:

”Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid. For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av. Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder."

"For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.”

Neste gang du reagerer som et menneske og kjenner fordømmelsen komme fra innsiden, tenk da på at Jesus også hadde en menneskelig side, og på at Han vet akkurat hvordan det er og hvordan du har det. Han er for deg, tenker på deg, og fordømmer deg aldri!