”Da kan man jo tro hva som helst!”

Har du hørt at hvis man lar den Hellige Ånds stemme få for mye plass, så vil man ende opp med kaos og en kristendom som spriker i alle retninger? ”Man må alltid la Bibelen bestemme, for om man skal tro på det man selv mener den Hellige Ånd sier , ja da kan man jo tro hva som helst!” er påstanden.

”Det er rett og slett farlig å stole på denne innvendige stemmen, for da vil man kunne risikere komme ut av den stødige kursen Bibelen staker ut,” sies det. Men er dette egentlig sant? I dag vil jeg se litt på dette styrkeforholdet mellom den Hellige Ånds ledelse og Bibelen, og om disse to faktorene er i konflikt, eller om de faktisk er avhengig av hverandre.

Min bakgrunn er fra Jehovas vitner, der alt handlet om Bibelen. Vi leste og studerte mer enn de aller fleste kristne, noe som de aller fleste både kristne og ikke-kristne kjenner til. Det var ingen annen kilde til informasjon om Guds vilje enn hva Bibelen fortalte, så derfor leste og studerte vi på møter, konferanser, selvstudier, bibelgrupper og hjemmegrupper utallige timer hver eneste uke.

Ingen av oss lyttet til en innvendig stemme, men forholdt oss til det vi kalte ”skriften alene.” Men ikke bare lot vi oss ikke påvirke bort fra Bibelens klare og ensrettede budskap via en forstyrrende innvendig overbevisning , men vi hadde også såkalte hyrder over oss som guidet oss i de spørsmål vi selv ikke klarte å finne logiske svar på.

Menighetens eldste var førstelinje-forsvaret mot eventuell villfarelse, og de igjen hadde sine overordnede som sin kvalitetssikring. Helt på toppen var det vi kalte det ledende råd i Brooklyn, som var siste og avgjørende stemme i tvils-spørsmål. Det var rett og slett en imponerende struktur som sikret oss alle en helt korrekt bibelsk kunnskap.

Men som dere vet, og sikkert er enig i alle sammen, så tok allikevel hele dette komplekse systemet totalt feil. Og det på tross av at vi var millioner av mennesker over hele verden som alle hadde samme mål, nemlig å forstå Bibelen korrekt slik at vi gjorde det Gud ville med en så høy treffprosent som mulig. Vi ville alle sammen bare gjøre det Gud sa til oss i sin Bibel, og lot ikke en sten være urørt i vår innsats på å få det til!

Vi var oppriktige, men tok allikevel oppriktig feil!

Jeg vet hva du tenker på, og la meg si det for deg. ”Årsaken til at dere tok feil er ganske enkelt at dere ikke lyttet til den Hellige Ånds stemme! Dere prøvde jo å forstå Bibelen intellektuelt, og det er ikke mulig. Det vet jo alle?”

Og det har du selvsagt helt rett i. For det er ikke mulig, og her ligger den problemstillingen jeg vil ta opp i dag. Hvordan skal vi forholde oss til den Hellige Ånds stemme i den enkelte, og hvor mye skal vi la oss lede av den? Kan vi stole på det vi hører på innsiden, og hvordan kan vi vite om vi er på rett spor? Hva og hvem skal vi høre mest på? Bibelen, egen overbevisning, eller forkynnere? Men de er jo heller ikke enige med seg selv? Hvordan fungerer dette egentlig?

Vi kan altså ikke lese Bibelen som ei vanlig bok, og lage seg en religion basert på sine egne tolkninger. Det er for eksempel Jehovas vitner og mange andre grupperinger et bevis på. Men de aller fleste frie evangeliske menigheter med respekt for seg selv mener jo også å være på det riktige teologiske sporet, og bruker sine tolkninger av Bibelen som bevis på dette.

Faktum er at alle kristne menigheter, forkynnere, evangelister og alle andre grupperinger mener oppriktig at de har den balanserte og riktige tolkningen, men om man ser litt på hva de forkynner så er det alt fra det mest loviske til det mest nådiske, for å bruke den terminologien. Med Bibelen som bevis har de alle sammen rett, og rister på hodet av de andre som kan ta så grundig feil.

”Hvor vanskelig kan det være,” sier de. "Det står jo skrevet ordrett i Bibelen?"

La oss se litt hva Bibelen har å si om Åndens ledelse i den enkelte, og vi går til Johannes 14:16-18: ”Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere.”

Legg merke til at Jesus kaller den Hellige Ånd for sannhetens Ånd, og deretter sier Han om denne sannhetens Ånd som skal komme at: "Dere kjenner Ham!" Hvordan kan disiplene allerede kjenne den Hellige Ånd? Han var jo ikke kommet enda? Svaret finner du i disse ordene som Jesus sier til disiplene: ”Jeg kommer til dere!”

Det er Jesus som kommer til disiplene og som er den stemmen de, og vi hører tale på innsiden. Men hvorfor er det nødvendig? Vi har jo Bibelen?

La oss se hva Jesus sier til disiplene om hvorfor, og vi leser fra Johannes 16:12-15:

”Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.”

Jesus har mer Han vil si oss, og det er altså ikke tilstrekkelig med kun Bibelen! Min tid i Jehovas vitner er et mer enn godt nok bevis for meg personlig, men om du ønsker mer bevis så hør på hva Jesus sier til jødene i Johannes 5:37-40:

”Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

Påstanden fra Jesus står på egen ben, og jeg trenger ikke utdype hva Han sier til dem. Dette betyr at Bibelen ikke er nok og at påstanden i overskriften er feil, og at det faktisk er det motsatte som er tilfellet. For det er om man følger Bibelen ”slavisk” som mange velger å kalle det, at man kan ende opp med å tro hva som helst.

Beviset på dette er lett å se i de tusener av menigheter og sekter med sine ulike tolkninger basert på akkurat den samme Bibelen.

Men hvordan skal vi da kunne vite hva som er rett? For om ikke Bibelen alene er nok, men at hver og en av oss i tillegg også skal og må lytte til sin egen overbevisning, hvordan skal vi da kunne kvalitetssikre hva som er rett teologi? Da mister vi jo det parameter som holder oss på sporet, og ender opp totalt retningsløse?

Jeg er glad for at du spurte, og og lar Jesus svare deg personlig:

”Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. Og sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.” (Johannes 14:11-12)

"Treet kjennes på frukten." (Matteus 12:33)