Når kartet ikke stemmer med terrenget
Når kartet ikke stemmer med terrenget havner selv den mest drevne kartleser på villspor. Kart og terreng må stemme hundre prosent, ellers bærer det galt av sted. Selv om jeg synes det er vanskelig nok når de to matcher, som da jeg på ungdomsskolen i en orienteringstime navigerte meg helt ut på viddene, og kom ikke til rette før sent på kvelden. Da var allerede redningsmannskapene godt i gang med letingen.
Dessverre kunne jeg ikke skylde på andre enn meg selv, for her var det samsvar mellom kart og terreng. Og du kan jo bare tenke deg hvordan det ville ha gått om jeg skulle ha fått utdelt et kart som ikke stemte med terrenget? Jeg hadde vel ruslet rundt i skogen enda, tenker jeg.
Jeg bruker dette bildet for å sette søkelyset på forholdet mellom Bibel og Gud, der Gud er terrenget, og Bibelen har rollen som kart. Det gamle og nye Testamentets 66 til 73 bøker, alt etter hvilken Bibel du bruker, er kartet som skal fortelle oss om Gud. Hvem er Han, og ikke minst, hvordan er Han?
Før Jesus tid eksisterte kun Skriftene, det vi kaller det gamle Testamentet. Men ikke i bokform, for boktrykkerkunsten så ikke dagens lys før i 1455 i Tyskland. Så Skriftene eksisterte enn så lenge kun i form av skriftruller i templene, og kunne høres når ypperstepresten leste fra dem. Det var derfor Jesus flere ganger sa i Bergprekenen; ”dere har hørt det er sagt” og ikke; ”dere har lest!"
Matteus 5: 38-39: ”Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.”
Det jeg vil se litt på først er om kartet, altså Skriftene, stemte med terrenget? Kjente de skriftlærde Gud, eller hadde de ved å studere Skriftene fått et litt feil bilde av Ham? La oss se på hva Jesus sa om forholdet mellom kart og terreng i Johannes 5:37-40:
”Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”
Kan det egentlig sies klarere? Kart og terreng stemte i følge Jesus ikke overens! De skriftlærde med sin overlegne kunnskap til Skriftene kjente ikke igjen Jesus som Guds sønn, tenk det? I Johannes 5:18 ser vi hva de egentlig tenkte og mente om Jesus, og det på tross at ingen var så kjent i Skriften som dem:
”Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud.”
”Så hva er det du egentlig sier, Thor Ivar? Skal vi bare hive det gamle Testamentet?” Nei, det er IKKE hva jeg sier, men om det er et misforhold mellom kart og terreng så må du ha som en ufravikelig regel at terrenget alltid har rett. Vi må ikke som datidens skriftlærde opphøye Skriften så vi går oss vill slik de gjorde, men vi må huske på i ydmykhet - ofte på tross av innlærte doktriner og hodekunnskap - å justere kartet etter terrenget.
Et annet eksempel på misforhold mellom kart og terreng i den gamle Pakten ser vi mellom skriftstedene 5 Mosebok 28: 60-61: ”Han vil igjen sende over deg alle de farsottene som du kjenner fra Egypt, og som du gruer for, og de skal ikke slippe taket på deg. Også alle andre sykdommer og plager som ikke er nevnt i denne lovboken, skal Herren sende over deg, inntil du blir utryddet.”
og
Apostlenes gjerninger 10:38: ”Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og at han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.”
Husk at alt før korset var i den gamle Paktens system, slik at når Jesus helbredet sykdommer gjorde Han dette i samme Pakt som 5 Mosebok var skrevet i. Men som du ser så sier 5 Mosebok at sykdommer er en plage sendt av Gud, mens i Apostlenes gjerninger er de samme sykdommene en plage sendt av djevelen?
Kartet stemmer plutselig ikke med terrenget? Hvordan skal vi forholde oss til dette? For meg er det åpenbart hva vi skal gjøre, og det er å forstå at kartets oppgave er begrenset til å beskrive et eksisterende terreng. Men om det oppstår et misforhold så er ikke løsningen å korrigere terrenget, men selvsagt å korrigere kartet.
I mitt bilde er det Skriften som er kartet, og Gud er terrenget. Da blir det egentlig ganske enkelt, og det er å la Jesus (som viste oss Gud og som er Gud ref Johannes 1:18) få siste ord.
”Men hva med det nye Testamentet? Det er vel hundre prosent riktig, eller kan vi ikke stole på det heller?” La meg gi deg et råd fra Mesterens egen munn, og det lyder slik:
”Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.”
For å fortsette bildebruken min, så har du nå ditt eget alltid oppdaterte kart inne i deg. Jesus bor i deg ved DHÅ, og Han vil personlig guide deg i eventuelle misforhold mellom kart og terreng.
Du har din egen himmelske GPS på innsiden, kan du få det enklere?
Men hva om du leser noe som du ikke helt får til å stemme med en fullkommen kjærlig Gud, og du ikke helt tør å stole på det du kjenner i magen Hva da?
”Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser.” (Jakob 1:5)
Bibelen med sine 66 til 73 bøker er et fantastisk bibliotek med en uendelighet av kunnskap om Gud som jeg elsker å studere. Men til forhold fra tidligere blir jeg ikke lenger forvirret og redd av misforhold mellom kart og terreng. For nå kjenner jeg terrenget som min egen bukselomme - jeg kjenner Jesus personlig!
Det er Han Bibelen handler om, og uansett hvor flinke ”kartleser” du mener du er så havner også du på villspor om du ikke forstår det basale; nemlig at kartet må underordne seg terrenget.
Den aller siste syretesten på forholdet mellom kart og terreng lar jeg Jesus selv si: "De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld." (Johannes 14:10-11)
Det handler ikke så mye om hva du sier, som om hva du gjør. Alle kan si de har rett, men frukten beviser hva slags tre du egentlig er.