Presteskap eller disippelskap?

Jesus kom for å avsette noe, og dette noe var det rådende presteskapet. De utførte sitt virke i templer og synagoger, og deres hovedfokus var å utføre ofringer av ulike slag for å blidgjøre Gud. Grunnvollen som systemet hvilte på var den løgnen som Lucifer – Satan – solgte inn til Adam og Eva i Edens Hage. Denne løgnen påstod at Gud ikke lenger hadde et rent relasjonelt forhold til dem, men at det var prestasjonsbasert. Så presteskapet hvilte på en plattform som ikke var av Gud, men fra vår alles motstander Satan. Loven lå i bunnen og var selve bærebjelken, og den forsterket menneskets uriktige oppfatning av en Gud som enten belønnet eller straffet deg basert på dine gjerninger. Presterte du godt, gikk det deg godt - men presterte du dårlig, da gikk det deg dårlig. "Du får som fortjent" var selve plattformen og det bærende prinsippet! Dette kaller Bibelen for den gamle Pakten, og Jesus kom for å avskaffe denne, og for å innsette en ny Pakt. Presteskapet var de som ved sin håndheving av Loven faktisk bekreftet og holdt liv i løgnen fra Lucifer. Den løgnen som i tusener av år hadde gitt liv til det tankesettet som hevdet at Gud hadde et prestasjonsbasert forhold til menneskene. I Hebreerbrevet kan du lese om de 2 Paktene, og vi ser litt i kapittel 9:1 og 9-10:

”Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. Dette er å forstå som et bilde på den nåværende tid. De gaver og offer som her bæres fram, er ikke i stand til å gjøre den som dyrker Gud, fullkommen, slik at samvittigheten blir ren. Likesom reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter, som gjelder inntil den tid da alt skulle settes i den rette skikk.” Den Gamle Pakt fungerte kun som et bilde – en skygge av det som skulle komme, nemlig Jesus som avsetteren av den gamle Pakten og innsetteren av den nye. I vers 15 leser vi:

”Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt.”

Ny Pakt - ny tankegang

Den gamle som baserte seg på løgnen fra Satan om at Gud gir deg det du fortjener erstattes nå av sannheten om Gud. Og sannheten er at Han gir deg alt av nåde fordi Han elsker deg uten betingelser. Legg merke til at det står i dette verset at Gud også gir nåde til de overtredelsene begått under den første Pakten! Da blir det riktig å si at den gamle Pakten også var en nådepakt, og at Gud er og forblir ubetinget kjærlighet. I versene 25-28 ser vi tydelig forskjellen på gammel og ny Pakt, og gammel og ny tankegang: ”Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv flere ganger, slik som øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger siden verden ble grunnlagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å utslette synden ved sitt offer. Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.”

Jesus erstatter tempelet

Jesus blir selv det nye tempelet som vi kan se i Johannes 2:19-21: ”Jesus svarte: «Riv ned dette templet, og jeg skal reise det opp på tre dager.» «I førtiseks år har de bygd på dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de. Men han talte om sitt legemes tempel.”

I den nye Pakt er det oss via vår plassering i Kristus som derfor er Guds Tempel, noe som vi kan se i 1 Korinter 3:16: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”

Jesus erstatter ofringene

Jesus erstatter de kontinuerlige ofringene som foregikk i tempelet, og vi leser i Hebreerne 9:12: ”Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning.”

Han erstatter alle tidligere ofringer, og blir selv det endelige offerlammet som vi ser i Johannes 1:29: ”Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.”

Jesus erstatter presteskapet Jesus erstatter også presteskapet ved sin avsettelse av den Gamle Pakten, som vi kan lese i Hebreerne 8:6-7: ”Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste; for han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. For hadde det ikke vært noe å utsette på den første pakt, hadde det ikke vært grunn til å sette en annen i stedet.” Alle disse tre elementene, tempel, presteskap, og ofringer, de er nå oppfylt i én person - Jesus Kristus.

Skriften beskriver Ham som det siste og endelige offerlam som gjør ytterligere offer unødvendig. Den beskriver alle som tror på ham som et eneste stort presteskap, hvor alle er søsken. Og når det gjelder tempelet erstattet Han det med sin egen kropp, en kropp vi nå er en del av via frelsen. Alt sentrerer nå rundt Jesus Kristus, og alt er oppfylt i Ham. Tidligere praksis regnes nå som kun skyggebilder av det som fikk sin oppfyllelse gjennom Jesus Kristus. 1 Peter 2:9: forklarer det slik: ”Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.” Den gamle Pakts presteskap er avsatt av Jesus, og den nye Pakts disippelskap er nå innsatt!

Husk at Jesus ikke kom for å lage nye templer, nye ofringer, og nytt presteskap lik det gamle, men Han utvalgte seg 12 disipler. Presteskapet ble erstattet med disippelskap, og la oss lese de kanskje mest kjente ord Jesus sa:

”Da trådte Jesus fram og talte til dem: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matteus 28:18-20) Han sa ikke: ”Gå ut og lag nye templer, og sett opp nye systemer for et nytt presteskap og ofringer,”

men Han sa: ”Gjør det jeg har vist dere, gjør disipler og vinn verden slik Jeg gjorde – ett hjerte om gangen!”

En menighet er en samling disipler som igjen gjør nye disipler. Hvordan skal vi gjøre dette da? Les historiene om Jesus, og kopier dem. Gjør som Han gjorde! Han har gitt oss et viktig verktøy ved å gi mennesker tjenestegaver, som det beskrives her i Efeserne 4:11-12: ”Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste.”

Jesus hadde alle 5 tjenestegavene i seg selv, og ved å praktisere disse slik Gud ville det forvandlet Jesus 12 helt vanlige mennesker til dedikerte disipler. Det samme skal vi gjøre! Men gjør vi dette, eller gjeninnfører vi i praksis det Jesus kom for å avsette? Lager vi disipler, eller lager vi nye templer? Gjør vi egentlig det Jesus sa i misjonsbefalingen? Husk at den gamle Pakts system med sine templer, presteskap og ofringer presenterte et feil bilde av Gud, og at Jesus valgte disipler til å korrigere dette gudsbildet. Jesus selv var det synlige bildet av den til da usynlige Gud, og det var disiplene som skulle fortsette der Jesus slapp. Men gjør vi det? Bygger vi templer eller bygger vi disipler?

Hva slags bilde av Gud er det vi presenterer? Den gamle Pakts vrangbilde, eller det bildet Jesus viste oss? Jeg tror vi trenger å se på våre menigheter med et kritisk blikk, og om Jesu siste ord om disippelskap er kommet i skyggen av bygningene i seg selv, og systemet med pastorer, forkynnere og tjenester. Jeg tror vi trenger en korrigering så vi ikke faktisk jobber med å innsette det Jesus kom for å avsette.