Jesus, Bibelen og Guds Ord
Er Jesus, Bibelen og Guds Ord det samme? Henger de sammen i en uløselig hellig enhet, og skal derfor ethvert forsøk på å skille dem fra hverandre anses å være et angrep fra fienden, altså satan? Skal vi betrakte alle ord, komma, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i Bibelen som om de er ført i pennen av Gud selv, og med det som plattform lese alt som om det kommer uredigert fra Guds egen munn?
Jeg vet ikke hvordan du tenker, men dette var min overbevisning i mange år. I en verden av kaos og uforutsigbarhet var Bibelen mitt faste holdepunkt, og jeg var overbevist om at til og med kommaenes plassering var bestemt av Gud. Uten å tenke på sammenhengen, hvem Jesus snakket til, om det var før eller etter korset brukte jeg Matteus 5:18 som bevis på min overbevisning.
Matteus 5:18: ”Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd.”
Bibelen var Guds egne ord forfattet av mennesker som jeg tenkte måtte ha vært satt i en slags transe, slik at hjernen på en eller annen måte måtte ha blitt koblet ut? Og at Gud brukte disse forfatterne som vi bruker datamaskiner, og på den måten skrev ei hundre prosent ufeilbarlig bok som vi kunne bruke til å finne ut av hvem og hvordan Gud egentlig er.
Jesus, Bibelen og Guds Ord var en og samme sak, det var i hvert fall jeg sikker på.
Men i dag er det annerledes, og jeg tror ikke lenger det er like svart/hvitt. For det første består jo Bibelen av 2 pakter, der du i den ene pakten fikk som fortjent, mens i den andre pakten fikk du alt av nåde. Men begge paktene beskrives jo i detalj i den samme Bibelen?
Dette er jo et utrolig viktig poeng å få med seg, slik at vi ikke leser den gamle Paktens krav til gode gjerninger inn i nådens pakt som Jesus kom og kjøpte til oss ved sitt offer på Golgata. Gjør man det ender man opp med en sammenblanding av Paktene, og rammes av Paulus ord i Galaterne 1:6: ”Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium.”
Bare dette en punktet gjør at vi ikke kan anse Bibelen som Guds hundre prosent egne ord til menneskene, for hele den gamle Pakten er erstattet av en ny og bedre Pakt. Eller sagt på en annen måte; den gamle Pakten, selv om den står i Bibelen, gjelder ikke lenger. Den er rett og slett UGYLDIG!
Hebreerne 8:6-7: "Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste; for han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. 7 For hadde det ikke vært noe å utsette på den første pakt, hadde det ikke vært grunn til å sette en annen i stedet."
Hebreerne 9:15-17: ”Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt. Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever.”
Men ikke alle ser dette, og leser Bibelen med et slør foran øynene. De prøver å koble sammen de 2 Paktene til en, men for å få det til må Gud være 2 guder i en. Han må være som de trodde i den gamle Pakten, men samtidig som Han beskrives i den nye Pakten.
I den gamle Pakten trodde alle at Gud var både lys og mørke, og at Han opererte etter systemet straff og belønning. Denne oppfatningen, løgnen om Gud, stammer helt tilbake fra fallet i Edens Hage. Det var der det relasjonelle forholdt til Gud som i våre sinn - ikke i Guds sinn - ble erstattet med et prestasjonsbasert forhold. Fra nå av skulle vi få som fortjent.
Dette dømmende gudsbildet finner vi i hele den Gamle Pakten som her i 5 Mosebok 28:58-61: ”Dersom du ikke legger vinn på å leve etter alle de lovbud som er skrevet i denne boken, og ikke frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud, da skal Herren sende uhørte plager over deg og din ætt, store plager og ondartede sykdommer som ikke tar ende. Han vil igjen sende over deg alle de farsottene som du kjenner fra Egypt, og som du gruer for, og de skal ikke slippe taket på deg. Også alle andre sykdommer og plager som ikke er nevnt i denne lovboken, skal Herren sende over deg, inntil du blir utryddet.”
Tidligere da jeg trodde alt i Bibelen beskrev Guds hjerte hoppet jeg over vers som dette, men ikke i dag. For i dag tror jeg helt og fullt at Jesus kom for å vise oss Gud, og det på tross av hva disse skremmende versene sier. Jeg ser de står der, men se hva Jesus sier i Matteus 5:43-45:
”Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, å dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.”
Jesus gir dem et Gudsbilde som står i kontrast til Skriften!
I hele Bibelen finner vi slike dilemmaer der bibelvers motsier hverandre, som med disse to versene.
Markus 11:25-26: ”Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt. Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt.”
Og
Efeserne 4:32: ”Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”
I det første verset er tilgivelse en oppgave der vi får tilgivelse som en belønning for å tilgi, men hvis vi ikke tilgir får vi en tilsvarende straff. Vi får altså som fortjent.
Men i det andre verset får vi av nåde, for der er vi allerede tilgitt av Gud? Så hva er rett? Begge deler kan jo ikke fortelle oss hvem Gud er, og hvordan Han forholder seg til oss på?
Og det har du rett i, og jeg kunne nevne eksempel på eksempel på disse motstridene påstandene om Gud. Men hvordan skal vi da kunne stole på Bibelen, om vi ikke kan tro den hundre prosent ordrett? Jeg er glad du spurte, og her er løsningen.
Bibelen skal nemlig leses og forstås i lys av Jesus, og ikke omvendt. Når du lar Jesus få være den Han sa at Han var, nemlig Gud, da først kan du forstå Bibelen. For det er Han som er Gud, og det er Han alt handler om.
Jeg tror vi er inne i en fase helt lik den Jesus var i da Han kom for å vise oss Gud. De som forholdt seg ordrett til Skriften klarte ikke å se det, for de stolte mer på bokstaven enn på Jesus. Jeg har også gjort det, men ikke lenger. I dag stoler jeg på Jesus, og det Han sa til disiplene i Johannes 14:9-11:
”Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.”
Jesu gjerning er det endelige beviset på hvem Gud er, og selv over Bibelen!
Jeg tror vi er inne i en verdensomspennende vekkelse der åpenbaringen om at Jesus er Gud farer over hele jorden. Doktriner og bokstavtro faller til jorden med de samme konsekvenser som på Jesus tid. Det etablerte systemet reagerer med redsel og sinne, mens den enkelte kristne – en etter en – endelig ser Gud som Han er. Nemlig ubetinget kjærlighet og nåde slik Jesus viste oss.
Likhetstegnet mellom Jesus, Bibel og Guds Ord må bort, for Bibelen har aldri vært Guds ufeilbarlige ord, men kan kun lese med Jesus som korrigerende faktor. Det handler ikke om Bibelen, men om Jesus. Det er Han som er det eneste riktige bildet av Gud, og jeg personlig har byttet ut ordet teologi med Jesologi!
Johannes 5:37-40: "Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv."