Gå mot lyset!

”Gå mot lyset!” er en velkjent frase i filmer som handler om livet etter døden sett med Hollywood-øyne. Lyset representerer det gode, og mørket de skal gå fra representerer det onde. Det samme bildet – lys og mørke – brukes i Bibelen som her i 1 Johannes 1:5: ”Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.” Mørke er fravær av lys, og mørke og lys kan ikke sameksistere. Der det er lys, er det umulig for mørke å eksistere, så når Johannes sier dette om Gud er det stikk i strid med den rådende oppfatningen. For på denne tiden trodde de aller fleste at Gud inneholdt både det onde og det gode, straff og belønning, lys og mørke, men så kommer altså denne helt utrolig radikale påstanden fra Johannes. "Gud er bare god," er det Johannes egentlig sier. "I Ham finnes ikke mørke! "

Johannes har tilbrakt mer enn 3 år sammen med Jesus, og han har erfart egenhendig at Jesus er Gud. Det ser vi tydelig i Johannes 1:18: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.” Og konklusjonen på hvem og hvordan Gud er sammenfattes i denne ene setningen i 1 Johannes 1:5:

”Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.” Dette er en så radikal påstand at det ryster hele det religiøse systemet i sine grunnvoller, og det rev i filler det rådene Gudsbildet. Gud var i de aller fleste øyne en som ikke bare belønnet gode gjerninger, men som også til de grader straffet de dårlige. Denne reaksjonen mot dårlige ”aksjoner” var selve plattformen for Hans hellighet og rettferdighet, og uten denne mørke siden mistet Gud en av sine viktigste egenskaper. For synd måtte jo straffes for at rettferdighet skulle oppnås? Men så kommer Johannes og sier det motsatte av hva alle tror, nemlig at det finnes ikke mørke i Gud, men bare lys? Tenk å påstå at Gud er bare god? Hva da med all urettferdighet - skal ikke dette straffes lenger? Da vil jo alle bare gjøre som de vil, synde og leve i både hor, fyll og spetakkel? Det finnes til og med dem som tror at menneskene vil ende opp med å drepe hverandre om det viste seg at Gud var ubetinget god. Hvis mennesker reagerer slik i dag mot åpenbaringen om at Gud er bare god, og at det finnes ikke noe mørke i Ham, så forsøk å tenk deg hvordan det må ha vært på den tiden? I mer enn 4000 år hadde menneskene levd med et bilde av en Gud som hadde både mørke og lys i seg, og som var god og ond på samme tid. De trodde riktig nok at Gud på sin måte elsket deg, men om du sviktet Ham så nølte Han ikke med å drepe deg. Dette var det bildet av Gud de fleste hadde. Jeg tror at motstanden mot en fullkommen god Gud kommer fra Satan, da som nå. Grunnen tror jeg er at åpenbaringen om en fullkommen god Gud er selve nøkkelen til denne siste vekkelsen vi er midt i. ”Gå mot lyset” er selve grunnpilaren i denne vekkelsen, men da må det åpenbares at i lyset finnes ikke mørke, og at Johannes og Jesus hadde rett i det de sa. Jesus kom for å vise oss Faderen, og for at vi skulle forstå at vi hadde tatt feil av Guds hjerte. Helt siden fallet i Edens Hage hadde menneskene trodd løgnen om at Gud ikke var ubetinget kjærlighet, men at Hans favør måtte fortjenes, og dermed også kunne mistes. Loven ble gitt oss for at dette fallet skulle bli fatalt for alle mennesker. (Romerne 5:20) Menneskehetens manglende evne til selv å oppfylle loven ble vår redning, og dette beredte grunnen for menneskehetens frelser. Der vi feilet, seiret Han. Jesus oppfylte Loven og som det står i Johannes 1:16-17: ”Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.” Når vi ser at Gud er bare lys og at det ikke finnes noe mørke i Ham, da vil menneskene søke til Gud uten frykt for straff. Men om vi tror på løgnen om at det finnes mørke i Gud og at Han vil straffe vår synd og dårlige gjerninger, da vil vi i frykt for Gud søke mot oss selv for å ta oss sammen først.

Vi må jo først jobbe på vår verdighet og hellighet før vi tør å møte Gud ansikt til ansikt! Denne løgnen om at Gud i det hele tatt bedømmer dine prestasjoner som enten gode eller dårlige er Satans forsøk på å hindre denne siste vekkelsen. Forsøket selges som i Edens Hage, som både ydmykt og rett, og sett fra yttersiden kan det virke både fromt og ”kristent” da man i det minste prøver så godt man kan. Men det er ikke annet enn et bedrag fra den onde, og formålet er å hindre så mange som mulig i å ha sitt rettmessige relasjonelle felleskap med Faderen. Jesus adresserte den religiøse samtiden på denne måten i Johannes 5:37:40: ”Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.” Jeg tror at vi er i den siste vekkelsen, og at den handler om åpenbaringen om at Gud er som Jesus – ubetinget kjærlighet. Derfor tror jeg også at det er en motstand mot dette budskapet, og at det er grunnen til at vi ser enkelte gå så hardt ut mot nåden og åpenbaringen om at Gud er ubetinget kjærlighet. Vi kan trygt gå mot lyset, mot Gud. I Ham finnes bare godhet og fullkommen kjærlighet. Det er ikke slik at Gud ”ser igjennom fingrene” med vår synd og våre feiltrinn, men Han straffer dem ikke slik Loven krevde. Men Han vil at du skal søke Ham uten frykt for straff, for Han vil så gjerne hjelpe deg med det du strever med.

Det er kun Han som makter å gjøre dette verket i deg, ”eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?” (Romerne 2:4) Gud er bare god, og det har aldri vært mørke i Ham. Skriftene må forstås med Jesus i sentrum, med Hans liv og gjerning som fasit, og alt som ikke stemmer med Jesus må konkluderes som å være feil! Denne aller siste vekkelsen vil ikke ta slutt som de foregående, men øke på i omfang og styrke inntil Jesus kommer igjen. Det er min overbevisning. Det er mange forestillinger om Gud som må vike, og mange ”absolutter” som må bort. Noen vil kjenne seg utrygge i en slik prosess, da de har hatt sin identitet mer i hva de trodde, enn i det relasjonelle felleskapet med Faderen. De har lest om Gud, mer enn kjent Gud. Men gå mot lyset, mot den ubetingede kjærligheten, og la meg slutte med Jesus egne ord til disiplene rett før Han ofret seg selv på korset:

”Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.” (Johannes 16:12-14)