Tale som Guds Ord

I 1 Peter 4:11 står disse kjente ordene: ”Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord.” Jeg vet ikke hva dette betyr for deg, men mange tolker det til at vi skal tale og forkynne i tråd med Bibelen. Man tenker at alt vi sier som kristne må stemme med Bibelen, for det er den som er fasiten. Det står jo til og med Guds Ord på forsiden av Bibelen, og vi er opplært til å tenke i den retning at det er vår tolkning av det som står skrevet som er vår rettesnor, og som sørger for at vi holder oss til en sunn lære. Men hva betyr egentlig utrykket ”Guds ord?” Betyr det Bibelen, eller kan det være at det betyr noe annet? La oss se i Johannes 1:1-2:

”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.”

Hvis vi oversetter Ordet med Bibelen, blir verset slik:

”I begynnelsen var Bibelen. Bibelen var hos Gud, og Bibelen var Gud.” Her er det noe som ikke stemmer, for vi vet jo alle at det selvsagt var Jesus som var i begynnelsen hos Gud. Ekstra klart blir dette når vi ser hva som står i vers 14:

”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Guds ord i dette verset må bety Jesus – ikke Bibelen! Hvis vi ser på Åpenbaringen 19:11-13 blir det klart og tydelig for alle at Guds ord er navnet på Jesus, for der står det:

”Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter «Trofast og Sannferdig», for han dømmer og kjemper rettferdig. Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som bare han selv kjenner. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og

hans navn er «Guds Ord”. Guds Ord/Ordet, kommer fra gresk ”logos” og skal leses og forstås som Jesus – ikke Bibelen. Dette gir et helt annet perspektiv på verset vi begynte med i 1 Peter 4:11: ”Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord.”

Vi skal tale som Jesus talte, og Bibelen skal forstås og tolkes i lys av Ham. Der er Han som er selve Sannheten! De skriftlærde på Jesu tid hadde lest Skriftene på et nivå som de færreste av oss er i nærheten av, men se hva Jesus på tross av deres store skrift-kunnskap sa til dem i Johannes 5:37-40:

”Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.” Jesus påstår at de:

1. Ikke hadde hørt Guds røst

2. Ikke hadde sett Guds skikkelse

3. Ikke hadde rom for Guds Ord

For en beskrivelse, og for en dom egentlig! Her hadde de studert skriftene i år etter år, men allikevel så sier Jesus dette? Og hør hva som er årsaken til denne harde dommen fra Jesus, og jeg siterer:

”For dere tror ikke på den han har sendt.” De trodde ikke at Jesus var Gud, for Han stemte ikke med det bildet de hadde laget seg av Ham. Deres Gud var jo en Gud som straffet og belønnet deres gjerninger, og Jesus brøt totalt med deres tolkning av skriftene. Historien forteller oss at de skriftlærde valgte bort Jesus, og forholdt seg til skriften alene. Det finnes mange eksempler på at skriftene er i skarp opposisjon til Jesus, som her i Lukas 9:52-55:

”Han sendte bud foran seg, og de drog av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. Men der ville de ikke ta imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem. Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?» Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva ånd dere er av,» sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.” Disiplene hadde skriften på sin side, men allikevel Jesus mot seg. Hvordan kan dette henge sammen?

Er Skriften i strid med seg selv? Selvsagt ikke, men det vi ser er motsetningen på den Gamle og den Nye Pakten. Jesus kom for å gi oss en ny Pakt, og for å oppfylle Loven i den Gamle Pakten på våre vegne. Et annet eksempel på forskjellen i paktene finner vi i Johannes 8:4-7:

”Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.” Her ser vi igjen at Skriften var i konflikt med Jesus, og at Han stilte seg på kvinnens side.

Jesus viste nåde og ubetinget kjærlighet, og handlet i konflikt med Skriften og loven. De skriftlærde kunne med Skriften på sin side steine kvinnen til døde, men Jesus ville det annerledes. Versene 9-11 gir oss slutten på historien:

”Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!” Det finnes mange flere eksempler på at Jesus talte i konflikt med Skriften, som for eksempel i Bergprekenen i Matteus 5, og at de som stod på sin tolkning av Skriften ble irettesatt av Jesus.

Derfor er det viktig at vi i dag taler som Guds ord, altså som Jesus.

Han var mellommannen for en ny Pakt, og om vi ikke forstår forskjellen på Paktene er det altså fullt mulig også i dag å med Skriften på sin side være i konflikt med Jesus og dermed også Guds vilje. La oss lese verset i innledningen en gang til, men bytte ut Guds Ord med Jesus:

”Den som taler, skal se til at han taler som Jesus.”

Les om Jesus og se hvordan Han håndterte de situasjoner Han kom opp i, og vær en etterfølger av Ham. Da er du på trygg grunn, for det er Jesus som er Gud.