Løgnen er avslørt

Jesus kom for å avsløre løgnen som påstår at vi ikke er lik Gud. Denne løgnen ble aller første gang introdusert til Eva i Edens Hage, ved at Lucifer sa: ”Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.” (1 Mosebok 3:5)

Løgnen satan kom med var at mennesket IKKE var lik Gud, men at de kunne BLI det. Vi som har en Bibel (første gang trykket i 200 eksemplarer på Latin i år 1454) kan lett finne ut at dette var en løgn, for i 1 Mosebok 1:26 står det: ”Da sa Gud: ”La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!”

Leser vi litt videre så ser vi at Gud gjorde som Han hadde bestemt, og at Han i tillegg velsignet menneskene til å herske og råde over Hans skaperverk.

”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: ”Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!” (1 Mosebok 1:27-28)

Denne beslutningen har aldri endret seg, men står for evig fast! Adam og Eva hadde ingen Bibel de kunne sjekke Lucifers påstand mot, men de måtte stole på sine erfaringer med Gud, og veie dem opp imot budbringerens troverdighet. Det er også viktig at vi forstår at Adam og Eva på dette tidspunktet ikke hadde kunnskap om at det i det hele tatt eksisterte noe ondt, og at det eneste de kjente til var at Gud var lys, og at det i Ham ikke eksisterte noe mørke. Da Eva snakket med Lucifer så hun gjennom sine øyne en fullkomment god engel, og det var ingen røde lys som blinket da han fortale sin løgn om Gud. For i Eva sitt sinn eksisterte nemlig ikke noe som hette løgn, ondt, straff og belønning, men i dere begges sinn var Gud fullkommen kjærlighet og bare god. Siden Adam og Eva ikke kjente til at noe kunne være ondt hadde de derfor ingen forutsetning for å gjøre noe annet enn å tro Lucifers ord. De var faktisk fullstendig forsvarsløse mot det onde! Lite visste de at de i realiteten snakket med den onde i egen person, der han stod foran dem forkledd som en lysets engel sendt av Gud.

”Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten.” (2 Korinter 11:14-15) Adam og Eva var lik Gud, de manglet ikke forstand, og det eksisterte heller ingen avstand mellom dem og Gud som de via deres gode gjerninger måtte gjøre mindre. Alt dette var en løgn fra Lucifer, men forsvarsløse som de var mot den onde så trodde de løgnen. Konsekvensen, som ligger innbakt i selve skaperverket, kom umiddelbart og i 1 Mosebok 3:9-10 leser vi: ”Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: ”Hvor er du?” Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.”

Mennesket trakk seg bort fra Gud på grunn av frykt, men Gud trakk seg som du ser altså ikke bort fra mennesket. For synd skiller nemlig ikke Gud fra mennesket, men det er mennesket som ved å tro løgnen som skiller/fjerner seg fra Gud. Løgnens konsekvens er frykt, men sannheten om Guds ubetingede kjærlighet reverserer dette: ”Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.” (1 Johannes 4:18) Jesus kom for å avsløre løgnen, den som i menneskenes sinn nå var blitt til en sannhet. Det er først når løgnen blir til en sannhet at den får en negativ effekt, og det var med dette bakteppet Gud gav oss loven. Loven ble gitt/tillatt av Gud for å forsterke løgnen, og i lys av loven ble vi alle avslørt som syndere. Fallet i Edens Hage ble faktisk enda større nå som loven var et faktum.

”Loven kom til for å gjøre fallet større.” (Romerne 5:20) Loven gjorde sitt verk i menneskenes sinn i 1500 år, og det var ikke et eneste menneske som klarte å holde den. Den dømte hele menneskeheten skyldig, og i våre sinn var vi alle sikre på at vi var fortapt i vår syndige natur på tross av at vi gjorde så godt vi kunne.

Loven gjorde fallet større - ikke mindre! Men så kommer altså Jesus på banen, og Hans agenda er å avsløre løgnen fra Lucifer en gang for alle. Den løgnen som påstod at Guds forhold til oss var prestasjonsbasert, og ikke kun relasjonelt og familiært som opprinnelig i Edens Hage. Husk at loven nå hadde forsterket løgnen fra Lucifer i 1500 år, og i menneskenes sinn var det en sementert oppfatning om at vi måtte oppfylle loven og alle dets bud og regler for å få et rett forhold til Gud. Derfor oppfylte Jesus alle lovens krav, og gav sitt liv frivillig på vegne av hele menneskeheten. Han opphevde ikke loven, for hadde Han gjort det ville vi fortsatt ha levd under alle konsekvensene av løgnen fra Lucifer. Nei, Jesus oppfylte loven og rev ikke kun i stykker regningen, men Han overbetalte den. Jesus var det eneste mennesket som var uten synd, og som derfor var kvalifisert til å gjøre det loven krevde. Da Jesus døde var det ikke for å tilfredsstille satans krav, og heller ikke Guds krav, men det var for å avsløre løgnen. Gud var ikke sint på oss, og satan hadde ingen rett på oss. Men Jesus valgte å dø for alle mennesker for å rive ned den plattformen som løgnen var bygd opp på, nemlig at Gud belønner eller straffer basert på våre prestasjoner.

Lovens oppfyllelse i Kristus var Guds plan hele tiden! Jesus kom som Gud, og for å vise oss Gud. (Johannes 1:18) Han kom for å vise verden at Han ikke var den Lucifer påstod Han var, men at ”Jesus Kristus (Gud) er i går og i dag den samme, ja til evig tid.” (Hebreerne 13:8) ”Men hva med vår synd da? Døde Han ikke for den?” Jovisst døde Han for vår synd, og la oss for sikkerhets skyld se hva Jesus selv sier hva synd er: "Synden er at de ikke tror på meg.” (Johannes 16:9) Så er det selvsagt også syndige "symptomatiske" handlinger som følger av å tro løgnen da kroppen er en passiv slave av sinnet/hva vi tror og tenker, men det var ikke disse Jesus primært kom for å gi sitt liv for. For Han kom ikke bare for å fjerne det synlige, men mer viktig selve roten.

Jeg underselger ikke nødvendigheten av at Jesus også gav sitt liv for våre syndige handlinger, og alle de forferdelige konsekvensene det er av å tro løgnen. Men det Jesus primært kom for var for å vise oss at Gud alltid hadde elsket oss ubetinget, og for å bringe oss tilbake inn i Guds familie der vi alle hører hjemme. La meg gi deg et eksempel:

Hvis en sjåfør tror han er på vei til Oslo, men i realiteten er på vei til Stavanger, må først løgnen om at han i god tro kjører i feil retning avsløres. Når løgnen er avslørt vil han som en konsekvens av å se sannheten av seg selv snu 180 grader, og begynne å kjøre i retning Oslo. Rekkefølgen er viktig, for kjennskap til sannheten vil automatisk føre til at livet tar riktig retning.

”Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?” (Romerne 2:4) Jesus kom for å avsløre løgnen først og fremst, for det var løgnen som startet kjeden av hendelser som til slutt førte til fallet. Tilsvarende er det sannheten – Jesus – som vil oppheve de samme konsekvensene. Der vi før trodde at det var summen av våre gjerninger som ville gi oss rett forhold til Gud, kom Jesus med sannheten og sa:

”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” (Johannes 14:6-7) Løgnen er avslørt, og Jesus kom og viste oss sannheten. Han oppfylte loven, og erstattet tempelet, presteskapet, og ofringene med seg selv. Han er nå i egen person Tempelet, Øverstepresten, og hele verdens offerlam.

Jesus erstattet alle de gammeltestamentlige bildene med seg selv, og selv Skriftene ble personifisert! Vi vet nå at vi er lik Gud, og som Hans barn har vi alle Hans kvaliteter. Løgnen påstod noe annet, men den er nå avslørt av Kristus. Vi er som Jesus (1 Johannes 4:17) og i Ham har vi alt Han har, og vi er alt Han er.