Bibeltro eller Jesustro?

"Gud er bare god!"

Vi elsker å høre det, og å lese om det. Vitnesbyrd og profetier om at Gud elsker oss ubetinget rører noe i oss alle, og treffer noe universelt i mennesket. Det er noe med den ubetingede og rene kjærligheten som får oss til å senke skuldrene, og som gir oss håp og tro på fremtiden. En ubetinget god Gud er noe de fleste av oss innerst inne tror på, eller ønsker å tro på, for ellers er vi faktisk ille ute alle sammen. Hvis vi skulle ha fått som fortjent var i realiteten håpet ute for hele menneskeheten, for den ubehagelige sannheten er at ingen av oss har noen gang vært i nærheten av det idealet Jesus viste oss.

Gapet mellom Hans og vårt liv er uendelig, og hvis Gud dømmer oss basert på våre gjerninger er vi alle uten håp. Gud må derfor være god og full av nåde og barmhjertighet, for vi er alle avhengig av ufortjent nåde. Hvis vi skulle få som fortjent regner jeg med at du vet hva vi alle har i vente. For Bibelen er klar på at om mennesket skulle dømmes etter loven, så holder det ikke med å ligge over gjennomsnittet. Det nytter ikke med 8 av 10 for å si det sånn. For i Jakob 2:10 står det: ”For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle.” Og vipps så var det game over! Dette verset dømmer alle mennesker til fortapelsen, det vil si med mindre Gud er som Jesus - bare god. Men hvor god er egentlig Gud? Noen tror at Hans godhet begrenser seg til at Han tilgir deg alt du har gjort frem til det øyeblikket du blir frelst, men fra da av vil du dømmes etter kvaliteten på dine gjerninger. Du bygger deg opp et nytt synderegister som Gud vil straffe deg for, men om du bekjenner og ber om tilgivelse for hver ny synd etter frelsen, vil Han tilgi og rense deg på nytt, og på nytt, og på nytt, og på nytt.......

Livet blir en evig dans mellom skitten og ren, uverdig og verdig, og jeg husker godt jeg ba om at Jesus kom tilbake i en ren-periode. I og med at ingen av oss lever slik Jesus levde, men synder i både tanker, ord og gjerning, så betyr det at vi alle i realiteten kjapt er tilbake til den posisjonen vi hadde før frelsen. ”Helt ren og himmelen verdig” varte kun et lite øyeblikk!

For mange av oss forsvant den guddommelige renheten og den himmelske verdigheten allerede på vei ut av parkeringsplassen etter møtet, der vi irriterte oss grønne over hvor mange idioter det finnes i trafikken. At de har fått lappen er jo et under! Men så har vi heldigvis vaskemiddelet, som er våre inderlige og velmente bønner om tilgivelse. Det er vår himmelske OMO Color, Guds dusjsåpe som renser oss igjen og igjen, og gir oss tilbake den gode følelsen vi hadde da vi ble frelst. Den helt utrolige følelsen da Gud var din venn, Far og Gud, og som elsket deg akkurat som du var. Du var Hans barn, og Han elsket deg totalt uten betingelser. Dette er vel det bildet av Gud som mange har, og jeg forstår hvorfor. For det gir en slags balanse mellom Jesus og Gud, og gjør at vi på en måte forstår Bibelens tosidighet. For skal vi være ærlige med oss selv så ser vi vel i Bibelen at Jesus var litt annerledes enn Gud? For Jesus var god hele tiden, og ikke en eneste gang kan vi se at Han gav mennesker det de fortjente sik vi leser at Gud gjorde. Nei, Jesus delte alltid ut bare nåde og kjærlighet, og det til og med til de verste syndere som i følge menighetens ledere fortjente dødsstraff. Han var faktisk så radikalt annerledes enn Bibelens Gud at de skriftlærde derfor ikke trodde at Han var den Han sa Han var, og i Johannes 8:31-32 sier Jesus:

”Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: ”Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.” Jesus sier altså at du kan være troende, men samtidig leve som i et fengsel – altså uten frihet!

Hva er det som avgjør om man lever i frihet eller i fengsel? Jo, det er om vi blir i Hans ord. Vi må altså tro på det Jesus sier mer enn vi tror på våre tolkninger av det Skriften sier, uansett hvor rett vi selv mener vi har. Vi må tro på Hans ord, på Jesu ord! Det er mange som også i dag lever i fengsel, og som tror mer på sitt gudsbilde enn på det bildet Jesu liv i detalj malte av Gud. De tror selvsagt at Gud er god, men ikke like god som Jesus. De som tror fullt ut på det Jesus sa, og ikke minst demonstrerte i livet sitt om Guds ubetingede godhet og kjærlighet, blir også idag hevdet å leve i en villfarelse, og i verste fall lede andre ut i den samme skadelige villfarelsen. Selv disiplene forstod ikke at Jesus faktisk var Gud, og Filip spurte derfor Jesus om Han kunne vise ham Faderen. Det bildet de hadde av Gud var nemlig annerledes enn Jesus, og se hva Jesus svarte ham i Johannes 14:10-11:

”Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.”

Og i vers 24 legger Han til: ”Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.” Hva er det vi egentlig fester mest lit til? Det Jesus sa og viste oss om Gud, eller vår egen tolkning av Bibelen – vår såkalte teologi? Jeg kjenner ikke deg og vet ikke hva du tenker og mener, men jeg har i hvert fall valgt. Jeg tror hundre prosent på det Jesus sa og bekreftet i sin vandring, og om så Bibelen hevder noe annet gir jeg Jesus rett!

Jesus er og forblir min fasit på Bibelen! Det ble som vi har sett en konflikt mellom det gudsbildet Jesus kom med, og det som de skriftlærde hadde laget seg gjennom deres grundige studier av Skriften. Den samme konflikten har vi vel alle kjent litt på i våre forsøk på å forstå Bibelen? Derfor tror jeg at Gud for mange blir en blanding av Bibelens Gud og Bibelens Jesus. Han blir god og full av kjærlighet som Jesus, men i tillegg dømmende og streng som i GT. Gud blir litt begge deler, og får på en måte to ansikter. I Bergprekenen forteller Jesus om hvordan Gud er, og det bryter totalt med det gudsbildet de hadde på den tiden. Se bare her i Matteus 5:43-45:

”Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.” Jesus sier noe annet enn det de har hørt opplest fra Skriftene, det vi kaller det gamle Testamentet! For det var fra skriftrullene de hadde sin kunnskap om Gud, en kunnskap som Jesus korrigerer ved å si: "Dere har hørt - men Jeg sier!"

Jesus sa noe nytt om Gud som de ikke visste! Mitt spørsmål til deg er dette; er du villig til å la Jesus korrigere ditt bilde av Gud? Eller vil du tviholde på din teologi og tolkning? Er du Bibeltro eller Jesustro? Tror du med hodet eller hjertet, intellektet eller Ånden? Hør hva Jesus sier til deg: ”Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.” (Johannes 16:12-15)

La Jesus bli også din fasit, for Bibelen handler om Ham. Ikke bruk misforstått bibeltroskap, og "jeg tror på hele Bibelen" til å klore deg fast i tolkninger som ikke stemmer med Jesus, for det fører bare til at du må leve kristenlivet i fengsel. Men kom deg ut i friheten og tro på det Jesus sa. For det er Han som er det riktige bildet av Gud!