Å elske Gud

"Hva vil det si å elske Gud, Jesus og den Hellige Ånd?" Jeg fikk det spørsmålet for en tid tilbake, og kjente at jeg måtte grunne litt på det før jeg svarte vedkommende. For det lå noe innbakt i spørsmålet som gjorde at jeg ikke kunne svare med en gang. Så jeg ba, grunnet og ventet, og på en biltur dagen etter fikk jeg svaret. Det kom sammen med et bilde av en snøball som ble hentet fra et kjøleskap, for så å bli lagt ut i sola en varm sommerdag. I det snøballen blir eksponert for varmen fra sola begynner den raskt å endre karakter. Snøen og isen varmes opp, smelter, og etter kort tids eksponering er den harde og kalde snøballen forvandlet til varmt vann. Mens jeg ser dette bildet hører jeg Ånden si: ”Du er den snøballen. Å elske meg er konsekvensen av å bli eksponert for min ubetingede kjærlighet. Kjærlighet til meg er ikke et krav, din aktive reaksjon, gjensvar eller gjenytelse, men det er et verk av Meg i deg.” Jeg kjente jeg ble ledet til dette verset i 1 Johannes 4:10: ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg for min del kjente i mange år på det å elske Gud og Jesus som en byrde og et krav. Det var noe jeg måtte gjøre, for om jeg ikke elsket Gud var jeg ille ute. Alle de frelste måtte elske Gud uansett hva slags prøvelser de gikk igjennom, ble det sagt. Det å elske Gud og Jesus var liksom hele fundamentet for kristenlivet, og noe som på mange måter bekreftet at du var frelst. Men allikevel så fikk jeg det ikke alltid til! Spesielt når jeg opplevde vanskeligheter, som for eksempel i økonomien. Da ble det å elske Gud og Jesus kjempevanskelig, for sannheten var at jeg kjente meg sviktet og forlatt av begge to. Men da fikk jeg beskjed om at det var i slike vanskelige omstendigheter det viste seg hvem som var ekte barn av Gud, og jeg kjente frykten komme snikende. "Tenk om jeg ikke var ordentlig frelst, og at jeg ikke var et ekte barn av Gud?" Så jeg ba høyt til Gud og proklamerte min store kjærlighet til både Han, Jesus og den Hellige Ånd, mens tankene formelig skrek på innsiden:

”Du lyver – du mener det jo ikke fra innsiden!” Jeg ignorerte tankene, og kommanderte både tanker, følelser, demoner og satan så langt bort det var mulig å komme, mens jeg forsikret Gud at jeg elsket Ham på ekte. Jeg prøvde å mene det alt jeg kunne, for om jeg ikke elsket Gud var jeg sikker på at jeg ble rammet av det som stod i 1 Johannes 4:8: ”Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.” Det å elske Gud var etter hvert blitt til den aller vanskeligst oppgaven! Han hadde jo ofret sin egen sønn for meg, så det å elske Ham tilbake var jo det minste jeg kunne gjøre? Men det måtte komme fra innsiden og være ekte, og spesielt når omstendigheten var kompliserte. Alle kunne jo elske Gud i smult farvann, men det var når det stormet at det ble avslørt om du virkelig elsket Ham, ikke sant? Mine bønner begynte derfor alltid med lange kjærlighets-erklæringer til Gud, der jeg proklamerte min store kjærlighet til både Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Jeg takket til og med Gud for de vanskelighetene jeg opplevde, for da regnet jeg med at Gud forstod at min kjærlighet til Ham var ekte.

Jeg var ikke som andre falske kristne bare en medgangs-supporter, men min kjærlighet var helt ekte og fra innsiden! Jeg renger med du for lengst har sett at jeg ikke elsket Gud, men at jeg fryktet Ham. Det å elske Gud var blitt til et krav, og til og med det vanskeligste av dem alle. Det var mye enklere å ikke lyve, ikke stjele, ikke baksnakke, men det å elske Gud på ekte var nesten helt umulig. Jeg fikk det faktisk ikke til, og hadde min mørke stunder der jag faktisk lurte på om jeg i det hele tatt var frelst? Men så fikk jeg se Guds nåde, og at Hans kjærlighet til meg er helt uten betingelser. Jeg fikk åpenbart at Jesus kom for å vise oss hvem Gud er, og at Han er akkurat som Jesus. Åpenbaringen om at Gud er som Jesus er det aller største jeg har opplevd i mitt kristne liv, for jeg hadde jo aldri problemer med å forholde meg til Jesus. Han var jo alltid bare god, og så viste det seg at Gud var akkurat som Jesus. For en åpenbaring! I Johannes 1:18 står det: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.”

Jesus sier dette til disiplene i Johannes 14:7: ”Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” Jesus er Gud, og Gud er Jesus. For en åpenbaring dette i sannhet er, og den fjernet frykten for Gud en gang for alle. Den frykten for at Gud krevede noe av meg som jeg ikke fikk til, som det å elske Ham av hele mitt hjerte og hele min forstand. Se på disse fantastiske versene i 1 Johannes 4:17-18:

”Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.” Frykten bor i løgnen om at Guds kjærlighet har betingelser, og at det å elske Gud tilbake er det ultimate beviset på at du er et ekte Guds barn. Men frykten må vike for Sannheten med stor S, som er Jesus. (Johannes 14:6)

For når du ser at Gud er Jesus, ubetinget fullkommen kjærlighet, da vil frykten forsvinne. I åpenbaringen av Guds fullkomne kjærlighet vil du, som en snøball smelter når den blir eksponert for varmen fra sola, tilsvarende elske Gud når du blir eksponert for Hans betingelsesløse kjærlighet. Du vil forvandles til det du blir eksponert for!

Din kjærlighet til Gud er ikke ditt verk, ditt gjensvar, din tilbakebetaling, eller på noe som helst måte et resultat av din vilje, men det er ene og alene Guds verk i deg. Guds fullkomne kjærligheten smelter bort løgnen i ditt sinn, og da vil du se at du er akkurat som din Far, skapt av Kjærlighet for å være kjærlighet. Når det åpenbarte Guds Ord river ned de tankebygningene som reiser seg mot kunnskapen om Gud (2 Korinter 10:4-5) har ikke løgnen lenger et sted å bo. Sinnet ditt vil bli synkronisert med din ånd, også dette helt prestasjonsfritt fra din side, og som Guds barn vil du automatisk elske din Far.

Kjærlighet til Gud er en passiv konsekvens av åpenbaringen av Hans ubetingede kjærlighet til deg – ikke en aktiv handling produsert av deg. Hva kjenner du på når du får spørsmålet: ”Elsker du Gud av hele ditt hjerte, og med hele din forstand?” Hvis du kjenner på fordømmelse slik jeg har gjort, og det å elske som et krav og oppgave, da er denne leksjonen til deg. Alt er nemlig av nåde, også det å elske Gud. I 1 Johannes 4:19 står det: ”Vi elsker fordi han elsket oss først.”

Bruk snøball-metoden, og legg deg ned og bad deg i varmen og lyset fra din Far som elsker deg uten betingelser, og la Hans ubetingede kjærlighet smelte bort all løgn om prestasjoner, krav og bud. Så hva vil det si å elske Gud, Jesus og den Hellige Ånd? Svaret er at det å elske Gud er den helt naturlige konsekvensen/frukten av å se seg selv fra Guds perspektiv, som Hans elskede barn, hellig, rettferdig, og verd å dø for. Du må se at Gud er Jesus, ubetinget god, full av nåde og barmhjertighet, og alltid for deg uavhengig av dine prestasjoner.

Det å elske Gud er Hans gave til deg, ikke Hans oppgave til deg, og det er en konsekvens av å se Hans ubetingede kjærlighet.

Til sist: kanskje vi heller burde synge mer om hvor mye Gud elsker oss?