Er du din egen avgud?

"Er du din egen avgud?"

Dette spørsmålet har du kanskje aldri blitt stilt før, og alle som en vil nok svare et klart og tydelig NEI! Selvsagt er vi ikke det, for hvem er vel vi i forhold til Gud? Han er jo himmelens og jordens skaper, og opphavet til alle ting. Han er hellig, rettferdig, og allmektig, og ved sine Ord har Han skapt alt vi kan se rundt oss.

Det finnes bare en Gud, og ingen av oss vil tillate noe å bli større en vår Far i himmelen; aller minst oss selv? Det finnes allikevel mange former for avgudsdyrkelse i vårt moderne samfunn, og alt som du tillater å stjele din oppmerksomhet fra Gud rike og Hans rettferdighet har potensiale i seg til å bli din avgud. Som for eksempel penger, som Jesus kaller Mammon i Matteus 6:24:

"Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon." Det finnes en makt i penger, da penger faktisk er i stand til å overta Guds rolle som din forsørger her på jorden, og på den måten stjele din oppmerksomhet bort fra Gud. Han vil du skal leve et liv i overflod, og det finnes utallige løfter på dette i Bibelen, og Jesus fortsetter med å forklare disiplene hvordan vi skal oppnå dette overflodslivet i Matteus 6:33:

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg." Løsningen er alltid å søke Gud først, og ikke bare la Han få det mange kaller førsteplassen i livet, men la Han få være hele ditt liv. Ved å gjøre det slipper du å falle i de grøftene som de forskjellige avgudene tilbyr, som for eksempel berømmelse, makt og posisjoner som det finnes masse av på den kristne arena.

For vi har berømtheter innen lovsang og forkynnelse på lik linje med verden, og mange av oss bidrar til denne dansen rundt gullkalven ved å besøke den ene konferansen etter den andre som lokker med disse kristne superkjendisene. Det hylekoret som møter den kristne artisten når han entrer scenen, står ikke tilbake for det profane artister opplever! Hvem er det egentlig vi tilber når vi er på disse showene? Er det Gud, eller det karet Han velger å demonstrere sin kraft gjennom? Noen har spurt meg mer enn en gang hvordan man kan vite om det virkelig er Gud som er i det man ser og opplever, og jeg svarer alltid at du kjenner det i magen. I Jeremia 31:34 sier profeten dette om den Nye Paktens løfter:

"Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren." Din egen ånd vil kjenne det igjen, og du har faktisk din egen fasit på innsiden; Guds Ånd. Eller sagt på en annen måte: "Om det likner på det profesjonelle, så er det sannsynligvis det. Men om det likner på Jesus, så er det sannsynligvis det."

Lytt til din egen magefølelse! Det finnes mange avguder på både den kristne og profane scene som hele tiden vil kjempe om din oppmerksomhet, men de er enkle å avsløre. For alt som vil ta din oppmerksomhet bort fra Gud har i seg potensiale til å bli din avgud. En avgud som du kanskje ikke merker sånn med en gang, men kjennetegnet er alltid det samme; den vil fjerne deg fra Gud! Men tilbake til spørsmålet i tittelen, om du er din egen avgud? Jeg vet at de fleste vil svare nei, men det er allikevel mange som er sin egen avgud uten å vite det. Husk at alt du opphøyer over Gud og Hans betingelsesløse kjærlighet, godhet og nåde, har potensiale i seg til å bli din avgud.

Alt som du tillater å ta av din tid og oppmerksomhet, og som går imot de løfter Han kjøpte til deg ved Jesu blod har i seg potensiale til å bli din avgud. Uten at du skal føle noen som helst fordømmelse, for "det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." (Romerne 8:1) så vil jeg allikevel peke på det faktum at det faktisk er mulig å opphøye sine problemer høyere enn Guds løfter, og det til den grad at man faktisk blir sin egen avgud!

Man kan bli lurt av fienden til å i en misforstått ydmykhet bruke så mye av sin tid og energi til å snakke om, og å løfte opp sine fall, feil, og negative erfaringer, at det faktisk ikke lenger blir tid til annet. Guds sannhet om ditt liv blir erstattet med dine erfaringer, og jeg har sett mennesker ende opp med sine negative erfaringer som eneste sannhet. Jeg kjenner alt for godt til dette etter åtte år i Jehovas vitner, der mine menneskelige erfaringer og utilstrekkelighet som menneske ble min avgud. Det var betingelser for Guds kjærlighet der jeg ved å oppfylle disse kravene opplevde stolthet, men ved å feile kjente en sterk fordømmelse.

Det går ikke an å leve i seier i et slikt misforstått guds-liv der du selv er i sentrum! En ting er om din avgud er dine positive erfaringer, hva du har fått til av penger, makt og berømmelse. Det er nemlig enkelt å avsløre, og der får vi også hjelp av brødre og søstre så vi ikke farer vill og lar disse rent jordiske tingene overta Guds plass i våre liv og hjerter.

Men de negative erfaringene er så mye vanskeligere å oppdage, for de virker ydmyke i sin karakter og fremtoning, og der får vi ofte hjelp til å feile av våre brødre og søstre. De hjelper deg ofte på feil vei ved å oppmuntre deg til å dele dine negative erfaringer med flere, slik at mer og mer av din tid går til å gi oppmerksomhet til det som faktisk sier imot Guds løfter. I min tid i Jehovas vitner var det slik at når vi opplevde å bli hånet og ledd av, når vi opplevde sykdom og ugreie ting, ja da oppmuntret vi hverandre med å hevde at dette skjer fordi vi er de eneste som har sannheten. Dette miljøet hyllet faktisk slike negative opplevelser, og det endte opp med at vi faktisk konkurrerte i å ha det verst. For det var jo vår elendighet på grunn av forfølgelsen som beviste vår åndelighet, og ved denne misforståtte holdningen ble vi faktisk våre egne avguder! Og så vi da, som trodde vi var de eneste i verden som var totalt fri for avgudsdyrkelse. For en ironi! Dette skjer også i andre kristne sammenhenger, der fattigdom, vanskeligheter, sykdom og negative erfaringer faktisk opphøyes mer enn Guds løfter, kjærlighet og nåde. Man snakker mer om hva vi ikke får til, enn hva Jesus fikk til! Alt som gis mer oppmerksomhet, og dermed settes over det Gud i sitt Ord har sagt at du er, har og kan, har i seg potensiale til å bli din avgud.

Hvis du er den som er i faresonen til å gi mer oppmerksomhet til hva du er "i deg selv" enn hva du er i Kristus, om det er negativt eller positivt, ja da står du i fare for å komme i den posisjonen at du faktisk blir din egen avgud. Det går an, for jeg har vært der! Jesus sa ikke annet enn det Gud ba Ham si, og Han gjorde ikke annet enn det Gud ba Ham å gjøre. Alt annet var uinteressant, og en løgn mot sannheten og mot Gud. Vi skal gjøre det samme, og si om oss selv det som det åpenbarte Ordet sier, og ved det bekrefte Guds allmakt og posisjon som den eneste sanne Gud.

Det er sant det som står i Ordet at du har alt det Jesus døde for å gi deg, og opphøy derfor heller det ved dine ord og handlinger. Tilbe Gud og gi Ham alle ære, og gi det åpenbarte Guds Ord rett i alle ting. La Gud være Gud, og ikke opphøy dine negative erfaringer til det nivået at de faktisk kommer i veien.

Ikke bli din egen avgud!