Innbilt gjeld - reell betaling

1 Mosebok 1:28: ”Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!”

Gud skapte menneskene, velsignet dem uavhengig av deres prestasjoner, og gav dem råderetten over en velsignet jord. For i skaperverket la Gud inn den egenskapen at alle arter multipliserer seg selv, slik at for eksempel ett eple har i seg nok frø til minst tjue nye epletrær. Ikke noe sted ser vi at Gud stilte betingelser til oss, og grunnen til det er at Gud ikke forholder seg til sitt skaperverk etter det systemet vi kjenner som straff og belønning.

For dette systemet er menneskeskapt, og stammer fra løgnen som satan serverte de to første menneskene i Edens Hage. Ved å tro løgnen om at Guds favør måtte fortjenes, og at det vanket enten belønning eller straff alt etter hvordan de presterte, gav Adam og Eva liv til det Bibelen kaller for synden og dødens lov.

Denne menneskeskapte loven peker på våre prestasjoner i forhold til Gud, som enten dømmer eller frikjenner oss, belønner eller straffer. Men loven er ikke initiert av Gud, for i Gud finner du ikke annet enn ubetinget kjærlighet. Som sola avgir lys og varme totalt uavhengig av om omgivelsene fortjener det eller ei, slik er også Guds kjærlighet mot oss.

Den er en konstant enveis faktor som alltid er over oss fordi Gud er kjærlighet.

Det er derfor ikke mulig å skylde Gud noe, eller å opparbeide seg en gjeld til Gud. VI er nemlig velsignet uavhengig av våre prestasjoner, som Efeserne 1:3-4 forteller oss:

”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt.”

Vi ble utvalgt før verden ble skapt, og allerede på det tidspunktet ble vi velsignet og vår evige fremtid staket ut. Som ufødte barn, det vil si i det fysiske, bestemte Gud vår evige fremtid, og i vers 5-6 leser vi:

”I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, til pris og ære for hans herlighet og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn.”

Men som vi alle vet så skjedde det noe i menneskenes sinn i fallet, og i 4000 år trodde alle at Gud var den som stod bak systemet med straff og belønning. Minnet om en Gud som elsket oss uavhengig av våre prestasjoner, var borte. Vi skyldte Gud å gjøre så godt vi kunne, men vi visste ikke hva som var godt nok? Hvor mye skyldte vi egentlig?

Denne trangen til å få ”spesifisert regningen” drev fram loven, og endelig visste vi hva Gud krevde. I 1500 år prøvde menneskene å holde loven, og vi ble drillet i tanken om at vi hadde en gjeld til Gud.

Nå klarte jo ingen å holde alle kravene, så for å fikse det problemet ofret vi til Gud. Dette offeret skulle betale for våre synder, for i våre sinn var det helt klart at Gud hadde et krav på oss.

Men fra Guds side så var det ikke slik vi trodde, for Han så fremdeles på oss som Hans barn. Ideen om gjeld fantes kun i våre sinn/hoder, men ikke i Guds sinn. For Gud er kjærlighetens opphav og eksistens, og Hans type kjærlighet kalles Agape. Denne kjærligheten forholder seg kun til objektet, altså oss, og krever ikke noe i retur for å eksistere.

Vår kjærlighet er annerledes, og forutsetter en sluttet krets der du får tilbake det du gir. Vi elsker når vi blir elsket tilbake, men om mottaker slutter å respondere brytes kretsen, og vi klarer ikke å elske lenger. Men Guds kjærlighet er ubetinget og kan ikke fortjenes, og derfor heller ikke mistes, men er en evig foss av ufortjent nåde, barmhjertighet og velsignelse.

1 Johannes 4:10: ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.”

Hvordan løser Gud menneskets problem med denne innbilte gjelden? I stedet for å fortelle oss at gjelden ikke er reel, spiller Han på lag med innbilningen/løgnen i våre sinn og kommer heller med en reell betaling. På et kors på Golgata betaler Gud i Kristus vår innbilte gjeld med sitt høyst reelle liv, og når Jesu blod renner blir våre sinn kjøpt fri.

Menneskene kan igjen søke felleskap med Gud uten denne oppfatningen av uverdighet og avstand, for Jesus betalte en gang for alle det vi var sikre på at vi skyldte Gud. Gjelden var betalt, og til og med overbetalt, og uten at Jesus hadde gitt sitt liv frivillig og betalt en reell pris, ville menneskeheten ha vært hjelpeløst fortapt. Satans løgn om vår gjeld til Gud ville ha holdt oss i et fengsel der våre utilstrekkelige prestasjoner var våre evige og ubarmhjertige voktere.

Så det er ingen tvil om at Jesus måtte dø, og heller ikke at betalingen måtte være like reell som løgnen var reell for oss. Dette er forsoningens dybder, nemlig at Gud i Kristus ofret sin egen sønn ene og alene av kjærlighet til deg og meg. For det var ingen reell gjeld å betale til verken Gud eller djevel, men gjelden eksisterte kun i våre sinn.

Gjelden var innbilt!

Men innbilt gjeld er like virkelig som reell gjeld, og om du for eksempel forteller et menneske lenge nok at det er uverdig, dum og ubrukelig, vil det til slutt bli som du sier. Ord skaper, også negative ord. Her hadde menneskeheten i over 4000 år blitt fortalt, ikke bare av naboer og arbeidskolleger, men av prester og andre med høye posisjoner, at de stod i gjeld til Gud. De var uverdige Gud felleskap, men om de ofret og presterte ville de kanskje til slutt fortjene Guds kjærlighet og favør.

Tenk deg hva kun noe år med verbal mobbing kan gjøre med et menneske, men her snakker vi om tusenvis av år? Så gjelden, så innbilt den enn var, så var den allikevel så reell som den kunne bli. Og derfor måtte da også betalingen være like reell, og noe mer reellt enn at Jesus ofrer seg selv på et kors er ikke mulig å få til. Så når Jesu blod rant nedover korsets fot på Golgata forstod vi at gjelden var betalt – en gang for alle.

Derfor er det riktig å si at det ikke var våre synder som krevde et offer, men våre sinn. For gjelden var aldri reell, annet enn i våre tanker og sinn. For Gud er ikke opphavet til det prestasjonsbaserte systemet med straff og belønning, men det er menneskeskapt. Det stammer fra satan, men det var vi som gav det liv.

Noen holder fremdeles liv i det, men om jeg har et kall i livet må det være å være et kar Gud kan bruke til å ta livet av denne løgnen for godt. For jeg tror på at Jesus kom for å vise oss hvem Gud virkelig er, og for å ta livet av løgnen – systemet med straff og belønning – ved å betale en reell pris for en innbilt gjeld.