Jesus utfordret Skriften

Jesus betalte til slutt den ultimate prisen, sitt eget uskyldige liv. Den bakenforliggende årsaken var for at vi skulle få se hvem Gud var, hvordan Gud var, og som et resultat av dette endelig få se hvem vi faktisk var. For i mer enn 4000 år hadde menneskeheten levd i et fengsel bestående av Satans løgntanker trodd i våre egne sinn.

Vi var i praksis våre egne ubarmhjertige voktere, og slapp ikke oss selv ut av det fengselet vi strevde for å komme ut av. Løgnen satt så fast i våre sinn at uansett hvor godt vi levde så ble det allikevel aldri godt nok. Om ikke loven fordømte oss, så fordømte vi oss selv. Løgnen hadde gjort oss selv til vårt største problem, og felleskap med Gud var kun en fjern drøm.

Som bortkomne barn, uten håp om reell forsoning med Faderen, strevde vi mer enn vi levde. Det jordiske paradiset Gud hadde skapt til oss alle var i realiteten overtatt av Satan, og Bibelen kaller han da også for denne verdens gud.

Men det tragiske var at Satan ikke var denne verdens gud, men det var fremdeles vi – Guds barn – som hadde råderetten og autoriteten. Vi hadde aldri mistet den! Den eneste makten Satan hadde var den vi gav ham ved å tro løgnen som hevdet at Gud ikke elsket oss ubetinget, men at Hans kjærlighet og favør måtte fortjenes.

Helt siden fallet i Edens Hage hadde Satans løgn fått leve uten å bli utfordret, og Bibelens første skribenter kjente ikke en gang til Satans eksistens. I deres sinn var det Gud som stod bak både det onde og det gode. Han hadde to totalt ulike ansikter, og liknet mer på Fantomet enn på Jesus der Han var god mot de gode, men hard mot de harde. Som Fantomet hadde også Gud en god og en ond ring, og alle mennesker fryktet derfor å få ”Guds onde merke i panna!”

Først 800 år før Kristus ser vi at Satan blir nevnt som et mulig opphav til noe av det onde, og 500 år før Kristus blir mennesket klar over Satans eksistens. Denne uvitenheten/mangel på åpenbaring har ført til at i 2 Samuelsbok 24:1 står at det var Gud som egget David til å holde folketelling, mens det noen hundre år senere i 1 Krønikerbok 21:1 sies at det var Satan som egget David.

2 Samuelsbok 24:1: ”Enda en gang ble Herren brennende harm på Israel. Han egget David opp imot dem og sa til ham: ”Gå og hold folketelling i Israel og Juda!”

1 Krønikerbok 24:1: ”Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet.”

Vi forstår selvsagt at begge deler ikke kan være sant samtidig, men at en av dem tar feil, og det selv om det står i Skriften! Om det var bare denne ene feilen er det allikevel nok til at vi ikke lenger kan si at Bibelen er hundre prosent ufeilbarlig, slik Gud er det. Men det er flere slike uoverensstemmelser i Bibelen, faktisk langt over hundre uten at jeg kan bruke spalteplass på å nevne dem alle.

Så at Bibelen ikke er fullkommen er hevet over enhver tvil, og ingen vil klare å bevise noe annet. Men at den er inspirert av en fullkommen Gud er også hevet over enhver tvil, og således full av åpenbaring om Jesus. Bibelen er ei fantastisk bok når vi slutter å lese den med intellektet, og mer lytter til den med hjertet. Da blir Bibelen til liv og åpenbaring og til det den er tenkt; et kart som i seg selv ikke er fullkomment, men som peker på den fullkomne Jesus - verdens frelser og vår alles Herre.

Jeg tror det er en viktig årsak til at Bibelen ikke er fullkommen, og det er at vi som Guds barn har en lengsel i oss etter det fullkomne. Som en kattunge søker etter sin kattemamma for livgivende melk, søker vi etter vår fullkomne Far i himmelen. Den melken vi søker etter er den ubetingede og fullkomne kjærligheten, og hadde Bibelen i seg selv vært fullkommen hadde den blitt nok for oss. Da hadde den tilfredsstilt vår indre gudgitte lengsel etter felleskap med den fullkomne, og hadde faktisk virket mot sin hensikt.

Den hadde blitt en hindring, og ikke et hjelpemiddel.

Når Jesus kom gikk Han derfor i rette med dem som hadde Skriften som Gud, men samtidig anerkjente Han at Skriften handlet om Ham.

Johannes 5:39: ”Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg!”

Legg merke til at Jesus ikke sa at det var galt i å granske Skriftene, men det Jesus gikk i rette med var at de hadde mer tillit til sine egne skriftbaserte tolkninger, enn på Ham som Skriften handlet om. De ville rett og slett ikke gi slipp på sine doktriner, og gikk derfor glipp av Skriftens hensikt som er å peke på Jesus.

VI ser flere ganger i Bibelen at Jesus gikk imot deler av Skriftens budskap, og opphøyde den ubetingede kjærligheten til å være Guds plan for menneskene. Dette opprørte datidens bibeltro, og i Johannes 8:3-5 ser vi at de vil teste Jesu forhold til Skriften.

”Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: ”Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?”

Vi kjenner alle til hvordan Jesus frikjente kvinnen, og på den måten gikk imot det Skriften klart og tydelig sa. Dette kostet, og i Johannes 5:18 kan vi lese om jødenes reaksjon på at Han hadde helbredet en på sabbaten:

”Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.”

Andre ganger ser vi at Jesus tilsynelatende er enig i loven, men at Han tar loven helt til yttergrense og viser dens store svakhet. Ingen av oss vil noen gang klare å å bli gode nok for Gud, og i Matteus 5:27-28 ser vi et eksempel på dette:

”Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal ikke bryte ekteskapet.’ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.”

Men i den samme Bergprekenen så går Han andre veien, og motsier Skriften direkte som her i vers 43-45: ”Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.”

Til slutt fikk dette den konsekvens at Jesus ble korsfestet, og Han betalte den ultimate pris for sitt opprør. Jesus viste oss Faderens sanne hjerte via eget liv, og det var det virkelig beviset på at Han var Guds sønn. Det er frukten som beviser at treet er godt, og Jesus sier derfor til disiplene i Johannes 14:11: ”Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld”

Det koster å følge Jesu eksempel også i dag, og den som hevder at Gud er ubetinget god må regne med å betale en pris. Som på den tiden kommer fakturaen fra de religiøse, fra menigheter og ulike kristne tjenester. For de utenfor tar imot nyheten med åpne armer og åpne hjerter, for de lengter alle sammen etter en fullkomment god Gud som tar dem imot akkurat som de er.

Jeg går imot de deler av Bibelen som sier noe annet enn Jesus, for jeg tror at Gud er hundre prosent akkurat som Han viste oss. Kall meg en kjetter, oppvigler eller opprører – jeg bryr meg lite. For lyset jeg har fått åpenbart er så sterkt at det ikke lenger lar seg kontrollere, men upåvirket av konsekvenser så skinner det av seg selv.