Lydighet mot Guds Ord

”Tør du virkelig sette deg til doms over Guds Ord?” Spørsmålet, eller rettere sagt påstanden var rettet til meg, og det var ikke første gang. For i det siste har jeg forklart endel rundt temaet Guds Ord, og dette har forståelig nok satt følelsene i sving hos mange. Majoriteten av kristne tenker automatisk Bibelen når de leser Guds Ord, men samtidig tror de at Guds Ord også betyr Jesus. ”Jesus er Ordet, så derfor kan Han ikke motsi seg selv!” er et nokså vanlig utsagn.

I dag vil jeg se litt nærmere på dette med lydighet mot Guds Ord, og begrepet å sette seg til doms over Guds Ord.

Det første jeg vil adressere er forsiden på Bibelen der det står BIBELEN – GUDS ORD. Dette skaper det inntrykket at Bibelen heter Guds Ord, og følgelig inneholder ord som Gud går god for og som noen sier: ”alle sammen er innblåst av Gud!” De referer da til 2 Timoteus 3:16 og de mange oversettelsene som feilaktig sier at hele Bibelen, altså hvert ett ord er innblåst av Gud.

Men Bibelen heter ikke Guds Ord, og den består da heller ikke av kun Guds kvalitetssikrede ord. Bibelen heter rett og slett Bibelen, og betyr bøker. Guds Ord kommer fra ordet logos, og er navnet på vår Frelser, nemlig Jesus. Så om man absolutt skulle hatt med Guds Ord på forsiden av Bibelen, burde det ha stått slik:

BIBELEN – EN BOK OM GUDS ORD

La oss ta med kanskje det aller beste eksempelet fra Bibelen som forteller oss at Guds Ord/Ordet skal leses og forstås Jesus, og vi ser på Johannes 1:1-2: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.”

Det sier seg selv at man ikke kan lese inn Bibelen der det står Ordet, for da hadde det blitt slik: ”I begynnelsen var Bibelen. Bibelen var hos Gud, og Bibelen var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.”

Og ekstra spesielt blir det om man fortsetter å bruke Bibelen i stedet for Jesus i vers 14: ”Og Bibelen (Ordet) ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Jeg tar med noe fra Åpenbaringen 19:11-13 som slår fast av Jesus lyder navnet Guds Ord: ”Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter «Trofast og Sannferdig», for han dømmer og kjemper rettferdig. Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som bare han selv kjenner. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er «Guds Ord».

Dette får noen følger for utrykkene; ulydighet mot Guds Ord og å sette seg til doms over Guds Ord. Den tradisjonelle betydningen av dette har vært at lydighet mot Guds Ord tilsvarer lydighet mot Bibelen, men som vi nå har sett kan ikke dette være riktig. For Guds Ord betyr ikke Bibelen, men Jesus!

Lydighet mot Guds Ord er det samme som lydighet mot Jesus, og det å sette seg til doms over Guds Ord blir da å sette seg til doms over Jesus.

Men hvorfor lever denne vrangforestillingen om at Guds Ord betyr Bibelen, og at vår viktigste oppgave er lydighet og trofasthet mot Bibelen? Vel, jeg har ikke alle svarene på det, men kanskje det har noe med menneskelig stolthet å gjøre? Mange av oss liker å ha rett, vite mest, og kunnskap er høyt skattet i de fleste samfunn. Det gir makt og anseelse, og ikke minst i kirkehistorien har kunnskap vært en viktig, og kanskje den aller viktigste maktfaktoren?

På Facebook hevder mange kristne sin bibelske rettroenhet, og jo flere kildehenvisninger og bibelvers jo bedre. Mange lar seg blende av kunnskap, og jeg tror i hvert fall at noe av svaret ligger her. Men Evangeliet skal være så enkelt at selv ikke dåren skal fare vill, men om det er så enkelt vil mange av dagens selvutnevnte lærere og ledere miste sin kunnskapsbaserte posisjon. Derfor tror jeg det er en innebygd motstand mot dette nye lyset om at Gud enkelt og greit er som Jesus.

Det blir på en måte for enkelt, og vil koste for mye for alt for mange.

Men tilbake til denne lydigheten mot Guds Ord, som vi nå forstår er lydighet mot Jesus – ikke Bibelen. Den samme reformasjonen som skjer i dag på dette området har skjedd en gang tidligere, nemlig på Jesu tid.

For Jesus kom for å vise oss hvem Gud er, og således hvordan vi mennesker kan forholde oss til Ham. Gud sendte sitt Ord, som ikke bestod av bokstaver i en bok, men av sin egen sønn, og via Jesu liv og gjerning viste Han oss Gud i tanker, ord og gjerning.

”Ordet ble ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” (Johannes 1:14)

Men ikke alle forstod hvem Han var, og det var de som var belest i Skriften som misforstod mest. De man skulle tro hadde best forutsetning av alle til å kjenne igjen Jesus som Gud via sin inngående kjennskap til Skriften, var faktisk de som ikke kjente Ham igjen. Og det var da også de som til slutt fikk Ham korsfestet og drept, for i deres øyne var Jesus en opprører og en bedrager, for Han stemte ikke med hvordan de tolket den i deres øyne fullkomne Skriften.

De var overbevist at de som anerkjente Jesus som Gud satte seg til doms over Skriften, men så var det motsatt! For de skriftlærde skulle ha utvist sin lydighet til Jesus – ikke Skriften! De skulle ha trodd på det Jesus sa og ha kommet til Ham, men de ville ikke.

Deres tro på egne tolkninger og Skriftens fullkommenhet gjorde dem blinde, og de forstod ikke at Gud stod foran dem i kjøtt og blod.

Johannes 5:38-40: ”Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

I dag opplever vi den samme reformasjonen, og lyset om at Jesus er Gud åpenbarer seg over hele jorden. Fler og fler ser at Jesus i sannhet var Gud, og mennesker blir satt fri av å se denne sannheten.

Men som på Jesu tid er det en motstand fra de religiøse og bibeltro, og de samme argumentene kommer igjen til overflaten. ”Setter du deg til doms over Guds Ord?” sier de og løfter sin Bibel nesten litt truende. Mennesker, spesielt i ledene posisjoner, løfter fram sin bibeltroskap og siterer veldig ofte 2 Timoteus 3:16 feil, og nærmest roper ut i triumf: ”Vet dere ikke at HELE Bibelen er innblåst av Gud?”

Guds Ord oversettes til Bibelen, og kristenlivet blir et løp der det først og fremst skal utvises den komplette lydighet og trofasthet mot alt som står i boka. Og det om det så strider mot Jesu liv og gjerning, og den ubetingede kjærlighet Han viste mot selv sine fiender.

Men de tar feil, og det er denne feilen og misforståelsen jeg så gjerne vil bidra til å rette opp i. For det handler kun om å tro at Jesus viste oss Gud, med de følger det får for hvordan vi forholder oss til Bibelen. Som på Jesus tid da de skriftlærde satt mer lit til Skriftens fullkommenhet enn Jesus, ser vi at mennesker også i dag gir mer verdi til sine egne tolkninger av Bibelen fremfor Jesu ord om at det er Han som er Gud.

De tror de gjør det riktige, og ved sin tro på hele Bibelen, trofasthet mot alt Guds Ord (som de feilaktig oversetter Bibelen) så blir de faktisk motarbeidere og ikke medarbeidere i Guds Rike. Som de skriftlærde på Jesus tid går mange av dagens ”bibellærde” fiendens ærens og jobber mot den åpenbaringen Jesus kom for å gi oss, og som Han fortalte disiplene i Johannes 14:7: ”Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.”

Ingen vil vel sette seg til doms over Jesus, og ingen vil vel heller være som de skriftlærde der de i sin stolthet og arroganse stolte mer på sine egne tolkninger av det de kalte Skriftens ufeilbarlighet enn på Jesus. Men det er faktisk akkurat det mange kristne gjør, selv om de opphøyer sine handlinger som både hellige og riktige. Men sannheten er at det er de som med sine bibelske tolkninger setter seg til doms over Jesus.

For Evangeliet er i sannhet så enkelt at selv et barn kan forstå det, og for å misforstå må du nesten få hjelp av kristne ledere og selvutnevnte bibellærere i menighet eller på Facebook. For vi kjenner jo Gud alle sammen fra da verden ble vitne til alle Hans gjerninger i Guds Ord – i Jesus Kristus. Det er så enkelt som det, og det budskapet kan alle mennesker forstå. Men om du velger å sette de doktriner, sannheter og tradisjoner du er vokst opp med foran det enkle budskapet fra Jesus, ja da blir det straks verre.

Da kan det hende du må trekke samme konklusjonen som datidens bibellærde, og avvise det enke budskapet at Jesus viste oss Gud. Og du må samtidig trekke den konklusjonen at de som kommer med dette enkle budskapet setter seg til doms over Guds Ord. Men så er det vel egentlig motsatt?