Dem og oss
De to første menneskene, Adam og Eva, levde i et intimt felleskap med sin Far i et paradis Bibelen kaller Edens Hage. Der nøt de tryggheten, friheten, alle velsignelsene Gud hadde gitt dem, og det var ingen andre enn dem og Gud i deres tilværelse. De var en bitteliten flokk uten eksterne fiender, og det var ingen dem, bare oss.
Men som vi vet så skjedde dette noe som fikk dramatiske følger for menneskeheten, og Bibelen kaller det for syndefallet.
Fallet bestod i at Adam og Eva trodde løgnen om Gud som hevdet at for å forbli i gruppen oss måtte de heretter oppfylle visse betingelser. Guds favør og kjærlighet var ikke lenger betingelsesløs, og tilhørighet i gruppen oss var ikke lenger en selvfølgelighet.
Jeg vil du skal legge merke til at på tross av at de spiste av det forbudte treet, så var deres intensjon å prestere bedre for Gud, ikke verre. Det som drev fram fallet var ikke et ønske om syndige handlinger, men å tilegne seg mer forstand så de kunne bli mer lik Gud. En Gud de faktisk var helt lik da de jo var skapt i Hans bilde, og i Hans liknelse. De var jo allerede Guds ekte barn!
Der de tidligere ble ledet av kun en stemme, den ubetinget kjærlige røsten til Gud, fikk de nå en ny stemme å forholde seg til. Det var ikke lenger bare oss, men nå var det dem og oss. Forvirringen det skapte førte til en hittil ukjent følelse, frykt, og vi ser konsekvensene av dette i 1 Mosebok 3:8-10:
”Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.”
Legg merke til at det ikke var Gud som takk seg bort fra menneskene, men det var de som trakk seg bort fra Gud. For de trodde at de ikke lenger var verdige Guds felleskap, men slik tenkte ikke Gud. Han elsket dem like mye før fallet, under fallet, og etter fallet. Det var kun løgnen i deres sinn som ropte til dem at Gud ikke lenger elsket dem som før, og at de ikke lenger var en del av flokken.
Deres syndige handling hadde ført til at de var utenfor – de var blitt en av dem.
Denne løgnen om at Gud har betingelser for sin kjærlighet til menneskene gav liv til synden og dødens lov, og det jeg i denne leksjonen kaller dem og oss. Denne loven, født av menneskets tro på at Guds kjærlighet må fortjenes via gode gjerninger, skulle man kanskje tro førte til bare enda flere og bedre gjerninger, men det er det motsatte som er tilfelle. For det er kun nåden og den totalt betingelsesløse kjærligheten som gjør at et menneske kan herske over synden!
Romerne 5:21: ”For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.”
Denne dem og oss tankegangen lever dessverre fremdeles i beste velgående, og derfor ser vi at vi ikke bare har masse ulike religioner, men også en mengde grupperinger innenfor samme religion. Dette gjelder stort sett alle religioner, og ikke minst innenfor den kristne tro. Alle grupperingene hevder å være den eneste som har den rette tolkningen, og som derfor er de som eksklusivt kvalifiserer til Guds fulle velsignelse.
Men mange går enda lenger og hevder at ikke bare vil de andre gå glipp av Guds velsignelse, men ved sin villfarelse vil de faktisk gjøre seg fortjent til Guds ultimate straff. Evig død, eller enda verre; evig pine i et flammende helvete!
I Jehovas vitner var denne dem og oss tankegangen veldig tilstedeværende, og jeg kan ennå huske den gode følelsen av eksklusivitet. For det var jo bare oss som Gud hadde felleskap med, og alle de andre utenfor var faktisk allerede dømt. Prøv å sett deg inn i den egentlig helt vanvittige opplevelsen der du er en av de ytterst få i verden som har vært så heldige å ha trukket vinnerloddet? Det gav deg en følelse av makt som var helt berusende, og som oppveide alt det kjipe du gjennomgikk i menigheten.
For som alle vet var det masse regler og bud som måtte holdes, det var høytider du ikke fikk delta i, og ikke minst den hetsen du opplevde fra samfunnet – fra dem. De var gjerne mer vellykket enn deg og hadde bedre jobber, mer penger, mer anseelse og status, men du hadde noe de ikke hadde. En evigvarende himmelsk fremtid i et paradis på jorden med alle de goder du kunne tenke deg.
Men det stoppet ikke der, for du hadde mye mer enn det på din side. For du visste nemlig hva som ventet dem, og det var den ultimate straffen for deres ulydighet mot Gud. De skulle nemlig dø alle sammen! Den vissheten om deres død og den forferdelige skjebnen som ventet dem burde gjøre deg trist og fått deg til å føle en voldsom nød for dem, men den førte til det motsatte. For den fikk deg til å føle deg spesiell, utvalgt, og jeg husker enda hvordan vi lo av de som trodde de hadde lyktes i samfunnet. De skulle bare ha visst hva de hadde i vente!
Deres palasser av noen hus, biler og båter, eiendommer ved sjøen og på fjellet, deres maktposisjoner i samfunnet ville ganske snart bli fratatt dem, og vi skulle være vitne til at de fikk deres rettmessige straff. Den grusomme sannheten er at vi faktisk var enig i at de måtte dø, og at vi oppriktig mente det var rettferdig. For Gud var jo en hellig Gud, ikke sant?
De kunne jo ikke hevede at de ikke ble advart, for vi banket jo på alle dørene. Men åpnet de opp? Nei, de var alt for stolte til å høre sannheten, beruset som de var av egen suksess, og da fikk de vær så god smake det som kom. Vi hadde gjort vårt, så det var i hvert fall ikke vår feil. Den døden som ventet dem var det de selv som hadde valgt, ikke Gud. Så både vi og Gud syntes døden var fortjent, og vi gledet oss til den dagen kom da de endelig ville forstå at det var vi som hadde hatt rett hele tiden.
Dem og oss bringer fram det verste i mennesker, og er den sataniske effekten av fallet i Edens Hage. Løgnen om at det er betingelser for Guds kjærlighet er selve bærebjelken i syndefallet, og det er denne løgnen trodd i våre sinn som skaper disse grupperingene der alle hevder sin rettroenhet.
Alle gruppene drar bibelkortet, og styrken i felleskapet som i utgangspunktet er en bra ting, splitter venner, familier, menigheter, og faktisk samfunn og land. Bare se i Midtøsten der land etter land rives i fillebiter på grunn av dem og oss tankegangen. I vår vestlige verden gjør vi det samme, men vi brenner ennå ikke mennesker levende som IS, men finner det faktisk helt naturlig å ønske de som ikke tolker Bibelen slik de gjør til å brenne evig i et helvete.
Vi har et like levende og tilstedeværende dem og oss bilde som dem, men foreløpig bruker vi bare ord.
Det er ganske dramatisk når man tenker over at bunnplanka i denne dødsdommen er deres ønske om å gjøre godt for Gud, og forsvare Guds ære og lære! Dette er nøyaktig det samme resonnementet som IS har, men de har begynt å utføre det de tror og sier i praksis. De brenner mennesker levende, og så grusomt som det enn er så dør i hvert fall disse etter en stund med en lidelse som vi ikke kan forestille oss.
Men vi er faktisk verre enn dem, for selv om vi ikke brenner våre meningsmotstandere fysisk så deler vi ut den samme dommen, men med den grusomme forskjellen at de vi dømmer aldri skal dø. De skal lide i all evighet, og vi synes det er helt greit?
Minner om at det ikke er så langt fra ord til handling, og det er ikke så mange år siden vi brant såkalte hekser her til lands.
Pass deg for konseptet dem og oss, og det som skaper denne sataniske tankegangen, nemlig løgnen om at det er betingelser for Guds kjærlighet. Men det er en medisin som vil gjøre deg frisk, og det er åpenbaringen om at Jesus viste oss Faderen. Når du begynner å se Bibelen i lys av Jesus - ikke omvendt - vil du se at Gud er hundre prosent slik Jesus viste via sine gjerninger - kjærlighet uten betingelser.
Når du ser at Gud er som Jesus vil det skje noe med deg fra innsiden og ut. Konseptet dem og oss vil forsvinne litt etter litt, og du vil se på mennesker på en helt annen måte enn tidligere. Det er ikke lenger kristen, ikke kristen - frelst, ufrelst - riktig eller gal religion - homofil eller heterofil - men som Jesus vi du se din bror eller søster i alle mennesker! Naboen går fra å være ditt frelses-prosjekt, til å bli din bror.
Du vil begynne å speile Guds hjerte til alle du møter, og de vil merke at noe helt spesielt har skjedd med deg. For du er ikke bare forandret, men forvandlet! Du har fått restaurert det opprinnelige tankesettet ved at løgnen er avslørt, og det er ikke lenger noen dem og oss, men kun oss!
Alle mennesker er dine brødre og søstre, også de som ennå ikke vet det. De kristne grupperingene eksisterer ikke lenger i ditt sinn, men uansett hva de tenker og mener om Gud og bibeltolkninger så ser du de som dine venner, brødre og søstre i Kristus. Og av og til gjør du som meg og tenker tilbake til den tiden da du helt uproblematisk delte ut dødsdommer. Ja, du til og med likte det, for du gikk jo bare Guds ærend.
Aldri mer skal jeg falle i den sataniske fellen dem og oss, men jeg vil ufortrødent fortsette å forkynne at Guds kjærlighet er uten betingelser, og at den barbariske tanken om et hvelvete er en løgn fra satan. Til deg som leser disse ordene så vit at jeg ikke ser på deg som dem, men som å tilhøre oss – Guds ubetinget elskede barn.