Hva ser du i ordet helvete?
Vi tenker i bilder, ikke bokstaver og tallrekker, men i bilder. Det er slik Gud har skapt oss, og det er denne evnen til å "se det vi leser" som gjør at vi kan konstruere komplekse konstruksjoner sammen med andre mennsker. Den samme evnen bruker vi når vi leser en eventyrbok, og vi ser en film i hvert eneste ord. Tusser og troll, hekser og riddere formidles som levende bilder på vårt innvendige lerret, sinnet vårt, mer levende og virkelig enn noen Hollywood-produksjon kan klare.
Hvor mange ganger har du ikke hørt noen si at filmen ikke var like god som boka?
Vi styres og ledes av våre innvendige bilder mer enn vi kanskje er klar over, og dette innspilte materiellet tolker hva vi tar til oss av informasjon. Det som ikke passer inn i den allerede lagrede informasjonen avvises som løgn, og hjernen tar ikke i mot det. Men det som uten motstand sklir inn i den eksisterende databanken i sinnet bidrar til å forsterke det inntrykket man allerede har.
Sinnet er selektivt, og uten at vi merker det fjerner den inntrykk som underbevisstheten vurderer som unødvendige. Hvis du kjører bil for eksempel, så mottar hjernen en ufattelig mengde informasjon om mennesker langs veien, bygninger, arkitektur, landskap, dyr, båter om man kjører ved sjø eller vann, men hjernen avviser det meste. Årsaken er at hjernen er trent/skapt til å ta imot kun det som er viktig for å kjøre trygt, som skilt og det øvrige trafikkbildet som du MÅ forholde deg til.
Det samme gjelder når vi leser Bibelen, leser og hører forkynnelse. Det som avviker sterkt fra sinnets innlærte modell vil automatisk avvises som løgn. Dette var forøvrig det samme Jesus ”sloss” mot da Han kom til jorden for å ikke bare fortelle, men demonstrere for verden hvem Gud i realiteten var. Menneskets bilde av Gud, farget av Skriften, tok som vi vet ikke imot Jesus. Informasjonen brøt i alt for stor grad med deres innvendige bilde av Gud, og resultatet vet vi. Med Skriftens gudsbilde i deres sinn korsfestet de Jesus, og verdens frelse ble ved det et faktum.
Hjernen ser i bilder, tenker i bilder, og jeg kan enkelt bevise dette for deg. Hvis jeg spør deg hvor mange vinduer du har i huset eller leiligheten du bor i, kan du sannsynligvis ikke svare sånn med en gang. Men om jeg gir deg tid til å ta deg en tur i ditt innvendige bilde, kan du gå fra rom til rom og telle ett og ett vindu. Etter kun sekunder har du svaret.
Jeg kan også bestemme hva du ser, og faktisk male det bildet jeg vil du skal se her og nå. Følg med meg på dette eksperimentet.
Se for deg et eple. Allerede nå har jeg malt et eple i ditt indre bilde, men jeg kan også gi det farge ved å si: Se for deg et rødt eple. Du som hadde et grønt eple i sinnet ditt har nå et rødt eple. Jeg kan også gi bildet mer informasjon ved å si; Et rødt, duggfriskt eple. Da vil bilde nyanseres til å matche mine ord.
Et annet eksempel er om jeg sier; Se for deg en hund. Ditt innvendige bilde er nå en hund, og kanskje din egen eller en du kjenner? Jag kan gi bildet mer detaljer ved å si; Se for deg en stor, sint, svart hund, og bildet innretter seg etter hva du leser. Dette er viktig informasjon når vi leser Bibelen, for hva ser du egentlig når du leser?
Det du ser kan være farget av mangel på kunnskap, tilstedeværelse av feil kunnskap, og mangel på forståelse av enkle fortolknings-prinsipper som å sette det du leser inn i den riktige tidsperioden. Men hva så lytterne til det som ble sagt, det som er gjengitt i skriftlig form til oss i Bibelen? Hvilke innvendige bilder hadde tilhørerne, og hva slags bilde var det forkynneren prøvde å formidle?
Så la oss komme til innholdet i overskriften. Hva ser du når du leser helvete? Ser du det datidens lyttere så når Jesus snakket, eller ser du noe annet?
Mange i dag ser et kommende barbarisk tortursted i form av en ildsjø, der de mennesker om ikke har tatt i mot Jesus som sin Herre og frelser skal brenne i all evighet. De skal altså ikke dø som jo er det naturlige når man kastes i en sjø av ild, men Gud skal oppheve naturlovene slik at den vanvittige smerten skal vare i evigheters evighet. Mange ser også satan og hans demoner som torturister, som i tillegg til smerten fra ilden skal stikke med lanser, spyd, og bedrive en form for tortur som verden aldri har opplevd.
Årsaken til at mange ser dette bildet når de leser helvete stammer fra blant annet Dantes inferno, som påvirket av hedensk tro forfatte sitt mesterverk; Dantes Inferno på 1300 tallet. Denne boken har gitt inspirasjon til det moderne bildet av helvete, og Hollywood har produsert en rekke filmer med dette som tema. Derfor har majoriteten et bilde av helvete som kommer opp hver gang de leser ordet i Bibelen, men er dette det Jesus ønsket å formidle?
Svaret er ganske enkelt nei! For Jesus snakket faktisk aldri om helvete, men om Gehenna. Ordet helvete kom først inn i Bibelsk teologi og vokabular i år 725 e.Kr for bevisst å innføre dette hedenske konseptet med å brenne i ild som en straff i etterlivet. Det likner til forveksling det som Nebukadnesar drev med, som vi kan lese i Daniel 3:3-6:
”Da de stod foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist, ropte herolden med høy røst: «Hermed blir det kunngjort for dere, folk og stammer med ulike språk: Så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukadnesar har reist. Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i ovnen med flammende ild.”
Gehenna vakte samme reaksjon hos tilhørerne, jødene, som Auschwitz nok gjør for tyskere. For Gehenna var en skamplett i jødenes historie, for der hadde de ofret sine egne sønner og døtre til guden Molok ved å brenne dem til døde. Når de hørte Jesus nevne Gehenna var det dette bildet som dukket opp i deres sinn, og det var også dette bildet Jesus ville de skulle se.
Gehenna lå i deres fortid, og bildet deres førte dem da derfor bakover i tid slik Jesus ville det. Han ville de skulle se noe konkret da Han nevnte Gehenna for dem, og styrte deres innvendige bilder ved å bruke dette spesifikke stedsnavnet. Som profeten Jeremia hadde advart jødene om Jerusalems ødeleggelse som i år 587, advarte Jesus nå om en kommende ødeleggelse. Den skjedde som vi vet i dag i år 70 e.Kr. kun 40 år etter Jesu død.
Jesus advarte at de som ikke flyktet fra Jerusalem i tide ville dø og havne i, ja nettopp, i Gehenna.
Det bilde jødene så for seg da Jesus refererte til Gehenna er ikke det bildet vi ser når vi leser helvete. Det er to helt forskjellige bilder, og det kompliserer debatter om temaet. For hva slags bilde har du når du sier din mening om helvete? Ser du det Jesus ville jødene skulle se, eller ser du det, og jeg sier det like godt rett ut, det satan vil du skal se?
For helvete er ikke bare feil ord, men det har også helt feil innhold for alt for mange mennesker. De ser det satan vil de skal se, og derfor har jeg bestemt meg for å legge ressurser inn i å male det riktige bildet, det Jesus vil vi skal se. Nemlig et sted utenfor Jerusalem der jødene på et tidspunkt brant sine egne barn til døde. De så ikke et fremtidig ”Dantes inferno,” men en skamplett i deres tidlige historie.
Prøv å se for deg det Jesus vil du skal se, og les Gehenna hver gang du leser helvete i Bibelen. Les Jeremia 7:32: ”De har bygd offerstedet Tofet i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner sine sønner og døtre i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker.” og begynn den viktige prosessen med å bytte ut ditt bilde av Gehenna med det riktige.
Hva ser du nå når du leser helvete? Jeg håper du etter hvert vil se det Jesus ville vi skulle se, nemlig Gehenna og den avskyelige ofringen av barn som brennes til døde. Jeg håper du ser Jesus advarsel til jødene, sitt eget folk, om å unngå å selv havne i Gehenna i år 70 da keiser Titus la byen øde. De kjente godt til profetens Jeremia advarsel om dette, og nå står Jesus foran dem og advarer om akkurat det samme.
De hadde alle sammen nøyaktig det samme bildet i hodet, men hva ser du? Mitt håp er at du er villig til endring, og la ditt bilde justeres i retning Jesus.