Elsk meg, frykt meg!

Jeg tror ikke på helvete i betydningen evigvarende tortur for de som dør uten å ha tatt imot Jesus, og finner læren avskyelig. Jeg finner heller ikke at Bibelen støtter dette synet, men tvert imot avviser det. Ordet ”helvete” erstatter det opprinnelige Gehenna, men kun i det nye Testamentet. Hvorfor bruker de ikke ”helvete” i det gamle Testamentet? Ikke vet jeg, men kanskje fordi det vil være ødeleggende for doktrinen?

Jeremia 7:30-31: ”Folket i Juda har gjort det som er ondt i mine øyne, lyder ordet fra Herren. De har stilt opp sine avskyelige gudebilder i huset som bærer mitt navn, og således gjort det urent. De har bygd offerstedet Tofet i HELVETE (Ben-Hinnom-dalen/Gehenna), hvor de brenner sine sønner og døtre i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker.”

Her sier jo Gud at han er i mot tortur i et inferno av ild, og kanskje det er årsaken til at ”helvete” ikke er brukt i GT? Det får bli min spekulasjon, så får du gjøre deg dine egne refleksjoner. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at om Gehenna, eller GT sitt navn på stedet, Ben Hinnom dalen, skal oversettes helvete, så må det gjelde hele Bibelen - ikke bare de deler der det "passer inn."

Men nok om det, og over til en annen sak jeg har tenkt på. Overskriften sier; Elsk meg, frykt meg, og peker på det forholdet mange har til Gud. For de tror at på den ene siden er Gud kjærlig og god, og en vi kan og bør elske på grunn av hans grenseløse kjærlighet til oss.

Men, på den andre siden er han også den som har skapt "helvete", et torturkammer av et slag selv det mest barbariske menneske ikke ville ha klart å finne på, og dit vil han uten å blunke sende alle dem som av ulike årsaker velger å ikke si ja til Jesus.

Denne tosidigheten er noens Gud, og de finner det uproblematisk å både elske og frykte Gud på samme tid. Satan derimot trenger man ikke å frykte, da han er beseiret og avvæpnet. Heller ikke mennesker, eller noe annet i denne verden, ei heller i den kommende verden trenger man å frykte.

Men Gud, han er den vi både må og skal frykte!

For mange så stemmer faktisk overskriften, og de elsker og frykter Gud. De mener selv dette er riktig, for Gud er den eneste med makt, og ikke minst vilje til å effektuere den dommen det er å bli sendt i helvete. Dette gjelder ikke bare de ufrelste, men også de som ikke er brennende nok i sitt kristne liv. Det gjelder også de som enten synder en gang for mye, eller glemmer/utelater å bekjenne en synd. For visst kan man gå fortapt på en ubekjent synd, det skulle da bare mangle!

Man er frelst av nåde, og selv de verste ”banditter” får del i frelsen, men etter frelsen er kravene større, tenker noen. For da kan man faktisk falle fra, og det verserer en mengde ulike årsaks-sett til dette i forskjellige menighets-samfunn. Men felles for de som tror på helvete er at de også tror at selv kristne kan havne der, og jeg vet at kjente predikanter i fullt alvor mener at mengder av kristne er på vei: ”lukt til et brennende helvete!”

En sa en gang: ”Enten så brenner du for Kristus her i livet, eller så vil du brenne i etterlivet. Men brenne skal du!”

Som sagt, jeg tror overhodet ikke på denne løgnen, og jeg mener at det virkelig er på høy tid at vi løfter "helvete" ut av det teppet det som regel feies inn under, og setter dette temaet på dagsorden. For mange forkynnere, pastorer og predikanter tør ikke å snakke om helvete, for de vet veldig godt konsekvensene.

Tar du helvete fra enkelte kristne, så mister mange fotfestet og nærmest roper ut. ”Hva er vi da frelst i fra? Hvorfor måtte da Jesus dø?”

Årsaken tror jeg er at for mange ble frelsen solgt inn som en måte å unngå et tap på, det kommende helvete, selv om det kanskje ikke ble sagt så veldig konkret i frelses-innbydelsen. Men det lå imellom linjene. For enkelte er hovedinnholdet i frelsen å bli reddet fra noe, og ikke å bli frelst til noe.

Frelse blir en redning fra en skjebne de ikke en gang liker å prate om, for det blir for fryktelig, men den er allikevel selve bunnplanka i hvorfor de ble frelst.

Mange forkynnere har også samme dilemma, for de har bygd opp mye av sin retorikk i taler og tjeneste på at det er et helvete å unnfly, og en himmel og vinne. Det er tap kontra gevinst. Men å tale om helvete gjør de sjeldent eller aldri, og i hvert fall ikke detaljert som i Dantes inferno eller enkelte Hollywood-filmer. Men trusselen ligger der skjult i budskapet, og alle vet at vi mennesker er laget slik at vi frykter et tap dobbelt så mye som vi ønsker å vinne. Derfor vet også en hver Evangelist at ingenting selger de gode nyhetene som den underliggende trusselen om helvete.

Frykt selger!

La meg gi deg et bilde som forteller hvor grotesk tanken om et helvete egentlig er. Se for deg en mor og en far som får sitt første barn, og at dette er et bilde på Gud og deg. Øyeblikket når barnet blir tenåring representerer dødsøyeblikket i ditt liv, og da er scenen satt for historien.

Mor og far står og ser på sitt barn som nå er blitt 3 år. Tiden er inne til å fortelle sannheten, så hard og brutal den enn er. De leier, la oss kalle barnet for Eva, rundt i barnerommet, og spør om hun liker det hun ser. Hun smiler og svarer ja, og de forsikrer Eva om at de elsker henne høyere enn de elsker seg selv.

Så tar de henne til et annet rom de bygde samtidig med barnerommet. Dette rommet er ikke som barnerommet, men det er et skrekkens rom. Det er torutur-redskaper, åpen ild, og demoner og djevler over alt. Mor og far sier med vennlig stemme:

”Hvis du innen du blir tenåring ikke har valt å elske oss, tilbe oss, og sette oss over alt annet, så vil dette rommet bli din skjebne. Der vil du tortureres og pines i ”all evighet!”

Eva ser på dem, sine foreldre, hjertet banker, frykten kommer som en iskald foss og lammer henne, og hun sier svakt: ”Men, elsker der meg ikke?” ”Joda” svarer de. ”Men vi er også rettferdige, og om du ikke elsker oss tilbake er det du som velger å bli torturert. Valget er ditt, det er helt frivillig!”

For meg beskriver dette det fullstendig sinnsyke i konseptet helvete, der Gud, som har skapt alle ting, også har skapt et helvete der faktisk majoriteten av hans egne barn skal tortureres i all evighet. Det er på tide at dette kommer fram i lyset, slik at galskapen kan avsløres en gang for alle. Tiden er inne for å dekonstruere helvete, bit for bit, løgn for løgn, og dette er nok et bidrag fra mins side.

Det blir ikke det siste, og jeg tenker at dette er noe av det viktigste å løfte fram. For denne løgnen om helvete har plagd mennesker lenge nok, og det er på tide på å renvaske Guds rykte. Han er IKKE en torturist, en vi trenger å frykte, men Jesus viste oss hvem Gud virkelig er. Alt som ikke stemmer med Jesus er løgn, og det finnes ikke noe som er fjernere fra Jesus enn evig tortur i et helvete.