VI TRENGER IKKE Å FRYKTE FREMTIDEN

Enden er nær!

Da jeg var yngre var jeg livende redd for at Jesus skulle komme igjen. Jeg synes alt dette med trengelstid, antikrist, dyrets merke, opprykkelse og alle disse endetidenstegnene var rett og slett skremmende. Jeg husker at jeg helst ikke ville høre forkynnelse om disse tingene. Jeg ønsket ikke å høre forkynnere som fortale oss at nå var gjenkomsten like rundt hjørnet. Nå var vi på oppløpssiden. Nå var klokken rett før tolv. Jeg ville leve. Jeg ville ikke at det skulle være slutt innen de neste ti årene. Jeg klarte ikke å se frem til dette.

Preterisme

Etter mange år kom jeg over en lære som het preterisme. Den forteller at det vi kaller "endetiden" ikke er noe som ligger rett rundt hjørnet. Den lærer ikke at verden blir mørkere og mørkere, men heller bedre og bedre. Det går fremover. Vi har det på mange måter bedre enn våre forfedre. Vi lever i et fredelig land, og vi har tilgang på mat, teknologi, informasjon og mye som våre forfedre ikke hadde. Vi har rett og slett mange grunner for å være fylt med håp for fremtiden, både for oss selv og for verden. Og på toppen av alt så gir dette god frukt i våre liv. Man trenger ikke å være psykolog for å forstå at et mer positivt blikk på fremtiden virker godt inn på psyke og humør.

Preterismen lærer at første kristne forventet Jesu gjenkomst innen kort tid, faktisk innen deres egen levetid. Mange synes dette er vanskelig å tro, siden de lenge har fått høre at vi lever i de siste tider, og at de tegnene vi ser rundt oss i dag er de samme endetidstegnene som Bibelen snakker om. Og, dersom Jesus kom i det første århundret, hvorfor er vi da fremdeles her? Hvorfor er vi ikke i himmelen eller sammen med Jesus på en ny jord?

Det er mange spørsmål som krever svar, og vi kan selvsagt ikke svare på alle i løpet av denne artikkelen, men jeg vil peke på noen viktige poenger. Vi har allerede snakket om de ulike tidsbegrepene som Bibelen bruker. Den snakker om at Jesus kommer "snart" og at tiden er "nær" at dette er "de siste tider", "den siste time", "tidsaldrenes ende" osv. Jeg har allerede skrevet en del om dette temaet i de foregående artiklene, så jeg anbefaler at du leser disse dersom du ikke allerede har gjort det. Hovedpoenget er at vi tar Bibelen på ordet når den bruker slike begreper. At "snart" betyr "snart" i naturlig, menneskelig forstand, og vi pekte på flere gode grunner til å tolke det slik.

År 70

Et annet viktig poeng er begivenhetene som skjedde rundt år 70. I disse årene foregikk det en konflikt som blir kalt den første jødisk-romerske krig. På denne tiden var som kjent Israel underlagt Romerriket, og i disse årene eskalerte det en konflikt som førte til store menneskelige og materielle tap for jødene. Man kan gjerne kalle dette for en stor trengselstid for dem. Ifølge historikeren Josefus ble over en million mennesker drept (forskere er usikre på om dette tallet stemmer), mange ble bortført som fanger, og Jerusalem ble lagt i ruiner. Jerusalems tempel ble totalt ødelagt, noe som førte til at jødene ikke lenger kunne utføre visse tjenester under Moseloven.

Jesus profeterte at tempelet skulle bli ødelagt, og vi kan lese om dette i bl.a. Matteus 24, der Jesus samtidig snakker om sitt komme. Her ser vi at han snakker om tempelets ødeleggelse og de siste tider som om det skulle være samme sak. Og det er nettopp dette som preterismen lærer. Den lærer at år 70 var slik "komme", som en dom over nasjonen.

Metaforer

Preterismen har en mer metaforisk tilnærming til noen av de tegnene som skulle skje i endetiden. For eksempel så leser vi at solen skal bli formørket, og månen ikke lenger gi mer lys, og at stjernene skal falle fra himmelen. (Matt. 24:29). I stedet for å tolke dette bokstavelig så kan man også tolke tolke det på følgende måte:

Hvis du husker Josefs drøm i 1. Mos. 37 så husker du kanskje at han drømte at solen, månen og stjernene kom og bøyde seg for ham, (vers 9). Og her var solen, månen og stjernene et bilde på Josefs far, mor og brødre som skulle komme og bøye seg for ham. Josefs far het Jakob og han ble også kalt Israel, fordi han var stamfaren til hele Israel, og sønnene hans ble til de ulike stammene i Israel. Så dersom solen, månen og stjernene skulle miste sitt lys og falle til jorden, så kan dette være et bilde på Israel som nasjon sitt fall.

Full-preterist

Som i andre teologiske "retninger" så er det også forskjellige syn og uenigheter innenfor preterismen. Noen mener at alle profetier i hele Bibelen ble oppfylt i år 70 med Jerusalems fall. Disse kalles på engelsk for "full preterists". Her skjedde både Jesu gjenkomst, de dødes oppstandelse og den endelige dom i år 70, og det er ikke noe mer som skal oppfylles etter dette. De tolker da ofte oppstandelsen fra de døde ikke som en fysisk, bokstavelig oppstandelse, men en mer metaforisk beskrivelse av åndelige realiteter.

Del-preterist

Den andre hovedretningen kalles for "partial preterism" eller del-preterisme, som lærer at de fleste profetiene ble oppfylt innen år 70, men at det likevel er noen profetier som ennå ikke er oppfylt. I motsetning til full-preterisme så forventer del-preterister at Jesus også skal komme igjen en gang i fremtiden, i tillegg til gjenkomsten i år 70. Dette er det vi leser om i Johannes åpenbaring 20, om dette som skal skje etter de tusen år, nemlig dommen og oppstandelsen.

En lys fremtid

Det er med andre ord rom for ulike tolkninger innenfor preterismen og jeg har i denne artikkelen presentert noen av dem. Dette er kanskje en annen måte å tenke på og en annen måte å lese Bibelen på enn hva du er vant til, men det betyr ikke dermed at det er feil. Jeg mener at de tidsbegrepene som Bibelen bruker alene er grunn nok til å konkludere med at de første kristne forventet trengselen og gjenkomsten til å finne sted i det første århundret.

Vi trenger ikke å frykte fremtiden og forvente at ting blir verre og verre. Vi har gode grunner til å håpe på gode tider.