ISRAELS BYER OG ENDETIDEN

I Matteus 10 sender Jesus ut sine 12 disipler for å forkynne evangeliet. Jesus profeterer her at de skal bli forfulgt og de skal stå fram for konger og guvernører. Og videre profeterer han at de ikke skal bli ferdige med landsbyene i Israel før Menneskesønnen kommer (10:23). Jesus gir dem samtidig beskjed om ikke å gå til hedningene (10:5).

Så den samme Jesus som profeterte at de skulle bli forfulgt for evangeliet, og at de ikke skulle bli ferdige med byene før han kom igjen, sier samtidig ingenting om at de om noen år likevel skal gå til hedningene. Jeg finner det ganske interessant. Men jeg går ikke inn på det her.

Men legg merke til at de ikke skal bli ferdige med alle byene før Menneskesønnen kommer. Jeg kan ikke tro at det er steder i Israel i dag som aldri har hørt evangeliet. Israel er et moderne land. Det er ikke et utviklingsland med sølete veier og dårlig mobildekning. I Norge har hver by hørt om islam og hinduisme, selv om disse religionene stammer fra steder langt fra Norge. Hvor mye mer har ikke da Israel hørt om evangeliet som jo stammer fra samme land? Har futurister noe svar på dette?

Det gir derfor mer mening å sette denne teksten i perspektiv av det første århundret. For dersom Jesus skulle komme igjen i det første århundret, så vil det plutselig gi mer mening i at de ikke rakk å gå gjennom alle byene. Uten biler og direktesendinger via satellitt.

Det står også at de byene som ikke tar imot evangeliet skal få sin straff på dommens dag. (10:15) Jeg er sikker på at det må ha vært landsbyer som eksisterte på Jesu tid som ikke eksisterer i dag. Hvordan skal da disse straffes på dommens dag dersom den ligger i fremtiden? Skal de bygges opp igjen fra ruinene og så straffes?

Jesus gir oss til og med advarsel mot menneskene, for de vil dra oss for domstoler og piske oss i synagoger. Hvor konkret skal vi ta denne advarselen i dag? Hvorfor bruker Jesus et sånt språk, og viser til datidens situasjon, dersom han visste at denne prosessen ville foregå i flere tusen år? Man må virkelig tolke og “billedliggjøre” for å få dette til å passe i dag. For man vil nok verken oppleve pisking i synagogene, og heller ikke å bli dratt fram for konger og guvernører fordi man forkynner evangeliet i Israel.

Så dersom Jesus visste at denne prosessen med å forkynne evangeliet i Israel ville foregå helt til våre dager, hvorfor beskriver han da bare et scenarium som passer inn i det 1. århundret, men passer dårlig med den moderne tid som liksom skal være tiden for gjenkomsten?

Det virker som om Jesus hele tiden snakker til disiplene;

"Jeg sender DERE ut som sauer blant ulver" (v. 16).

"Ta ikke med gull, sølv og kobber i DERES belter" (v. 9),

"ikke skreppe, to kjortler, stav..." (v. 10).

Dersom dette gjaldt til alle tider, skal vi fremdeles bare gå uten bagasje og penger i våre dager? Er VISA-kort greit å ta med? Hva med mobiltelefon? Kan vi bruke Vipps?

Åpenbart gjelder disse instruksjonene til disiplene, og jeg tror de fleste innser dette. Men når de kommer til vers 23 så ser Jesus plutselig 2000 år frem i tid... Eller...

"DERE skal ikke bli ferdige med Israels byer før Menneskesønnen kommer." Har "dere" plutselig blitt noen andre enn disiplene her? Var "dere" bare "disiplene" helt til dette verset?

For at dette skal gå opp for futurister så må vi tro at det fremdeles er byer eller steder i Israel der ingen kristen har satt sin fot og forkynt evangeliet. Jeg vil utfordre noen til å finne disse byene på kartet.

Da passer det mye bedre å se dette i perspektiv av at de forventet Jesu gjenkomst i det første århundret.