Skal vi følge Jesus?
I dag er uttrykket "å følge Jesus" godt innarbeidet i kristen terminologi, men hva var det de aller første disiplene fulgte etter? Hva var de det kjente igjen i Jesus, og som de ofret alt for å følge?
La oss lese hva Bibelen sier om dette første møtet mellom Jesus og disiplene i Matteus 4:18-20:
"En gang Jesus gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre: Simon, som også har navnet Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen; de var fiskere. Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnene ligge og fulgte ham."
Utallige forkynnere har i årenes løp skildret brødrenes vilje til å følge Jesus – koste hva det koste vil – som et eksempel til etterfølgelse. "Gjør som Simon og Andreas som ikke lot ikke materielle, verdslige ting hindre dem, men ble dedikerte etterfølgere av Jesus."
Historien fortsetter, og vi leser vers 21-22:
"Da Jesus gikk videre, så han to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far og bøtte garn. Han kalte dem, og straks forlot de båten og faren og fulgte ham."
Det samme skjer igjen, nå med Jakob og Johannes. Som Simon og Andreas reagerer de spontant, og forlot til og med sin egen far og fulgte etter Jesus. La oss lese litt til før vi konkluderer, og denne gangen versene 23-25:
"Siden drog Jesus omkring i hele Galilea; han lærte folket i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle sykdommer og plager hos folket. Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde det vondt og led av noen sykdom eller plage, både besatte, månesyke og lamme – og han helbredet dem. Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis, fra Jerusalem og Judea og fra området øst for Jordan."
Etter dette møtet med de første disiplene dro altså Jesus rundt om i hele Galilea, og først da begynte ryktet om ham å spre seg!
Dette forteller oss at da de første disiplene møtte Jesus visste de ikke at han var Guds sønn, verdens frelser, og den nådige og barmhjertige helbrederen som han senere skulle vise seg å være. De hadde heller ingen religiøs bakgrunn som skulle tilsi at de burde forstå hvem som stod der foran dem. Ingen visste det, for "konseptet Jesus" hadde ennå ikke satt seg i folks bevissthet!
I dag har vi alle et forhold til begrepet "følge Jesus," og selv de som ikke er kristne vet hva som ligger i det. De fleste av oss har sett en juleforestilling i enten kirke, menighet eller på TV, og kanskje også hørt forkynnere og evangelister rope ut budskapet;
"Vil du følge Jesus?"
Men Simon, Andreas, Jakob og Johannes kjente ikke til Jesus som vi gjør, men allikevel tok de et valg de færreste av oss tar i dag. Hvordan forklarer man dette? De fulgte jo etter en totalt ukjent person, og forlot jobb og familie tilsynelatende helt uten å engang tenke seg om.
Kanskje løsningen finnes i om man heller spør seg;
HVA fulgte de etter?
Min konklusjon er at de IKKE fulgte etter Jesus slik vi tradisjonelt har tenkt, og slik utallige forkynnere har fremstilt det ved å si; "Gjør som Simon og Andreas, kast alt du har i hendene og følger etter Jesus!" For det var ikke personen og "konseptet" Jesus med alle de føringer vi legger i dette i dag de fulgte etter, men de fulgte etter den ubetingede kjærligheten.
Som en andunge helt intuitivt kjenner igjen sitt opphav, kjente de første disiplene igjen sitt opphav, den ubetingede kjærligheten. Han som kalles Faderen.
Skapningen, her representert ved de første disiplene, kjente igjen Skaperen. Kun et kort møte med den rene, uforurensede og betingelsesløse kjærligheten, slik Faderen senere detaljert skulle beskrives gjennom Sønnens liv og gjerning, var det som vant hjertene deres.
Dette er hva disippelgjøring egentlig handler om - å være kjærlighet ved å speile Guds hjerte for hans barn, hele menneskeheten.
Det var denne kjærligheten som fikk skinne uhindret gjennom Jesu sønderbrutte legeme på korset, da han sa disse kjente ordene: "Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør!"
De første disiplene fulgte ikke etter Jesus, men etter kjærligheten som bodde i ham.
I dag forurenser vi dessverre mange ganger den ubetingede kjærligheten fra Faderen ved å blande inn krav og gjerninger, og legger på de moderne disiplene det åket Jesus kom for å fjerne. Derfor tror jeg verden trenger en kjærlighetsvekkelse, og at vi faktisk er midt inne i den. I motsetning til tidligere vekkelser tror jeg at denne aldri vil stoppe, men vokse i omfang helt til alle mennesker på jorden vil oppleve den personlig.
Et utrolig viktig våpen i denne vekkelsen er å avsløre løgnen om helvete slik at mennesker kan bli kjent med Faderen slik han er – evig kjærlighet uten betingelser. For ingen vil følge etter (annet enn av frykt) en Gud som vil drepe deg om du ikke følger ham.
Og ikke bare drepe deg, man faktisk torturere deg i all evighet.
La oss fullføre vår misjonsbefaling som jeg mener ikke er å finne i
Matteus 28:19: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler."
men i
2 Korinter 5:19: "Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss."
Du er skapt av kjærlighet, for å være kjærlighet.
La Faderens ubetingede kjærlighet skinne igjennom dine øyne, reflekteres i dine ord og samsvarende handling, og ved det vil du leve i ditt kall slik Jesus gjorde.