Hva er egentlig forsoning?

2 Kor. 5:19: "Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss." Store Norske Leksikon; Forsoning, betegner gjenopprettelse av et brutt og ødelagt samfunn mellom guddommen og mennesket. Grunnleggende for forsoningstanken er fra menneskets side bevisstheten om personlig skyld overfor guddommen. Er forsoning: 1. Gjenopprettelse av en reell gjeld/skyld til Gud? 2. Gjenopprettelse fra løgnen om at vi hadde en reell gjeld/skyld til Gud? Litt mer fra Store Norske Leksikon; "I Det nye testamente forekommer begrepet forsoning bare i Paulus' brev: Gjennom selvhevdelse og ulydighet mot skaperen er menneskene kommet i fiendskap med Gud og er derfor utlevert til død og dom (Rom 5,10; 11,15). Egenartet for paulinsk tenkning er at mennesket ikke kan gjøre noe for å forsone seg med Gud. Forsoningen iverksettes av den uskyldige part, dvs. at Gud setter i egen maktfullkommenhet og kjærlighet forsoningen i verk ved å gi sin sønn som sonoffer i menneskenes sted (2 Kor 5,18–19; Rom 5,10). Tanken om forsoning som en måte å formilde Gud på, forekommer ikke. Den radikale forandring i forholdet mellom Gud og menneskeheten innebærer utslettelse av skyld og frihet fra syndens, dødens og den guddommelige vredes (doms) makt, altså en ny eksistens (Rom 5,9–10; 8,2; 2 Kor 5,17). Forsoning gjelder hele verden, og dreier seg altså om en kosmisk fred som tilbys menneskeheten (2 Kor 5,19–20; Kol 1,20; Ef 1,10; 2,12 ff.), men realiseres i menighetens tro og liv i lydighet mot skaperen og tjeneste for menneskeheten." La oss se litt videre på temaet forsoning; Spørsmålet er altså om den universelle forsoningen, den kosmiske freden Gud gir/tilbyr via Jesu sonoffer, er pga en reell gjeld eller innbilt gjeld? Hvis svaret er at forsoningen er for en innbilt gjeld så er alle mennesker forsont med Gud uavhengig om de tror på forsoningen, aksepterer forsoningen, eller tar i mot forsoningen i et klassisk "si ja til Jesus" rituale på et møte eller annet. Men; Hvis forsoningen gjelder en reell gjeld er spørsmålet; Vil forsoningen først realiseres i den enkeltes liv når man tar den imot, aksepterer den, og ved tro og et liv i lydighet mot Gud og tjeneste for menneskeheten betaler for den? Sagt med andre ord; Er forsoningen en gave du må "kjøpe" ved din aksept og liv i tjeneste for Gud? En forsoning der du må betale noe, uansett hvor lite det måtte være (kanskje bare et ja til Jesus, takk jeg aksepterer og tar i mot) kalles vel heller et forlik der begge parter bidrar? Og da er jo ikke frelsen lenger av nåde, men en kjøpt vare? Så hva er egentlig forsoning? Jeg synes den universelle forsoningen beskrives helt fantastisk av Paulus (som forøvrig er den eneste som snakker om forsoning) i Rom. 5:18-21; "Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet. Loven kom til for å gjøre fallet (det vi kaller syndefallet) større. (IKKE MINDRE ref. Thor Ivar) Men der synden var stor, ble nåden enda større. Og som synden har hersket der døden var, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre." Min konklusjon blir derfor; Forsoningen er universell og bekrefter at menneskeheten er, og har alltid vært forent med Gud. Din gjeld til Gud var aldri reell, men basert på satans løgn i ditt sinn om at du skyldte Gud "noe". Du er forsonet, ikke bare fra tidspunktet for Jesu offer på korset, men fordi Gud alltid har elsket deg. Offeret på korset beviste Guds evige kjærlighets-relasjon til deg. Så unødvendig det var i og med at gjelden og avstanden til Gud kun eksisterte i ditt sinn, så var det allikevel hundre prosent nødvendig for at du skulle kunne bli frelst/klare å se deg slik Gud ser deg/alltid har sett deg - som Hans elskede barn. Sonofferet på korset var KUN for vår skyld for Gud elsket deg like mye FØR korset, PÅ korset, og ETTER korset. Det ble ikke betalt en gjeld til verken Gud eller satan, men sonofferet/forsoningen var for å viske løgnen om at Guds favør måtte fortjenes, ut av våre sinn en gang for alltid. Forsoningen endret ikke forholdet mellom Gud og mennesker, men den beviste det eksisterende. Vi har faktisk alltid VÆRT forsonet med Gud, Han har alltid elsket oss UAVHENGIG av våre gjerninger og prestasjoner. Ef. 1:4-5: "I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus."