Oppfør deg

Moral, etikk, god oppførsel og konsekvenser av egne handlinger og valg er ofte tema i mange taler og undervisning. Så bra som dette er, hva har det egentlig i en presentasjon av Evangeliet å gjøre? For Evangeliet handler om å få bort løgnen fra ditt sinn som hindrer deg å se deg selv slik Gud alltid har sett deg - som Hans elskede barn inkludert i det evige fellesskapet med Kristus, Gud og DHÅ. Faktum er at moral, etikk, og i det hele tatt et fokus på egne gjerninger som oftest FJERNER fokus fra det faktum at Gud har et rent relasjonelt forhold til oss. Vi er Hans barn, Han er vår Far, og prestasjoner - gode eller dårlige - har ingenting med saken å gjøre. Jeg tror at vi ofte "på autopilot" tar med i våre taler og undervisning konsekvenser av egne valg og hvordan bli bedre mennesker, fordi det kanskje fremdeles sitter rester at systemet med straff og belønning i våre sinn? Vi må liksom ha med at når vi ser hvem vi er i Kristus, kommer til sannhetens erkjennelse, så blir vi samtidig bedre mennesker. Vi presterer litt bedre og gjør litt flere gode gjerninger. Det er som om vi må bevise for oss selv (og andre) at joda, vi er ikke sløve kristne, men vi gjør til og med mer enn mange andre. "Se på oss, vi gjør da masse gode gjerninger vi også!" Igjen, så bra som det er for oss mennesker å leve rett, ta gode valg, være gode mot våre medmennesker, så har det ingenting med Evangeliet å gjøre. For Evangeliet, de gode nyhetene, er at ALLE mennesker alltid har vært, og vil forbli Guds elskede barn OG DET UAVHENGIG AV VÅR OPPFØRSEL! Derfor, vær forsiktig å snakke om de gode konsekvensene nåden produserer i ditt og andres liv for du vet ikke hvilke ører som lytter. Det kan være "ører" som er skadet av løgnen om at vi MÅ prestere bedre om Gud skal bli fornøyd, så om din presentasjon av Evangeliet får for store innslag av moral og etikk så kan det hende at du gir mer mat til løgnen enn til sannheten. Det er nok av forkynnere der ute som (mis)bruker "mikrofonen" til å selge et budskap som fokuserer på; DEG, DIN OPPFØRSEL og DINE GJERNINGER. Men hva skal vi forkynne da? Hva skal være vårt fokus? Jeg sier som Åge Åleskjær ofte sa; "jeg er glad du spurte." Her er hva Paulus sa vi skulle fokusere på.

Kol. 1:25-29; "For den er jeg blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, den hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvilken rikdom av herlighet denne hemmelighet betyr for folkeslagene: Kristus (blant) i dere, håpet om herlighet! Ham er det vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette mål arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke." Du skal forkynne HEMMELIGHETEN - at Kristus er i alle. Vi må passe oss så ikke nåden blir bare en ny og moderne vei til gode gjerninger, og at nådeforkynnelsen dermed vannes ut og mister sin kraft. La forkynnelsen være Kristus-sentrert så de som hører på "oss" ikke ender opp med et fokus på seg selv og sine prestasjoner, men at forkynnelsen får dem til å fokusere kun på Jesus. Evangeliet handler ikke om å leve bedre, gjøre bedre, god moral og enda bedre gjerninger. Dette er hyggelig og fantastiske "bivirkninger," men de skjer UTEN vår aktive deltakelse.

Det er en grunn til at det kalles FRUKT. De gode nyhetene - hemmeligheten - er at vi ALLE er utvalgt av Gud før verdens grunnvoll ble lagt. Frelse er å se hvem du er, ikke hvem du kan bli. Ef. 1:4-6:

"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, til pris og ære for hans herlighet og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn."