Tilgivelse - noe du er, ikke noe du gir.

Tilgivelse er et sentralt begrep i den kristne tro, og det er selve symbolet på kjærlighet og nåde. Vi kjenner alle godt til de mange positive konsekvensene av tilgivelse, men allikevel er det ofte på området tilgivelse det bommes mest.

I den gamle Pakt var den røde tråden hva vi måtte gjøre for Gud for at Han på Sin side skulle gi oss vår fortjente velsignelse. Men om vi feilet i å gjøre det gode og heller gjorde det onde, ble reaksjonen fra Gud uteblivelse av velsignelse samt i tillegg en fortjent forbannelse.

I 5 Mosebok 28:1-2 forklares de positive konsekvensene av å gjøre godt for Gud på denne måten:

”Hvis du er lydig mot Herren din Gud og legger vinn på å leve etter alle hans bud som jeg gir deg i dag, vil Herren din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden. Og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du er lydig mot Herren din Gud.”

Tilgivelse var som alt annet i den gamle Pakt vår oppgave for Gud, og vår fortjente belønning for å tilgi vår neste var at Gud tilgav oss. Men om vi ikke tilgav ble belønningen byttet ut med straff, og den bestod i at Gud ikke tilgav oss våre overtredelser. Frelse var dermed utelukket!

I Matteus 6:14-15 bekrefter Jesus denne fryktelige konsekvensen ved å si:

”For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt.”

Som du ser er det åpenbart at tilgivelse i den gamle Pakten er vår oppgave for Gud der man fikk sin fortjente enten straff eller belønning. Men nå er vi ikke lenger i den gamle Pakt der våre aksjoner utløste Guds reaksjoner, positive eller negative, men;

”så er da Kristus mellommann for en ny pakt.” (Hebreerne 9:15)

I denne nye Pakten handler det ikke lenger om våre prestasjoner, men kun om vår plassering i Kristus.

I Efeserne 2:8-10 bekreftes denne radikale endringen slik:

”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.”

Hvilke konsekvenser får dette i forhold til tilgivelse som før var vår oppgave på lik linje med alle de krav, bud og regler vi måtte holde?

Jo, tilgivelse må også flyttes inn i den nye Pakten, og ikke lenger anses som en oppgave for å fortjene Guds gunst og/eller unngå Guds straff. I den nye Pakten er tilgivelse en gave vi har fått, og ikke en oppgave vi må gjøre som vi kan lese i Efeserne 4:32:

”Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

Kolosserne 3:13 sier det slik: ”Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.”

Dette betyr at alle i den nye Pakten allerede er tilgitt, og at det ikke er vår evne til å tilgi som kjøper oss tilgivelse fra Gud. Tilgivelse er ikke lenger et krav som belønnes ved oppfyllelse eller straffes ved mangel på dette.

Men betyr det at Gud ikke lenger er så nøye på tilgivelse? Overhodet ikke, men faktisk er det slik at tilgivelse i den nye Pakt skal fungere på et mye høyere nivå enn i den gamle Pakten, der tilgivelse var et ufravikelig krav på våre skuldre. For nåden er en så uendelig mye større kraft enn hva vi i oss selv kan klare, selv om vi legger all vår vilje til.

Men på tross av at vi lever i den nye Pakten og under nåden, så er det ofte vanskelig å tilgi. Spesielt om forholdet mellom overgriper og offer er overveldende i offerets favør, og du oppfatter deg som et helt uskyldig offer. Da oppleves det å tilgi som så urettferdig at mange faktisk ikke klarer det, og det kjenner jeg til av egen erfaring.

Årsaken til dette er at vi ofte plasserer tilgivelse i den gamle Pakts tankegang, og ser fremdeles på tilgivelse som vår oppgave og som en gave vi er forpliktet til å gi til overgriperen. Men selvsagt ikke lenger for å fortjene Guds gunst og unngå Guds straff, men for å bevise vår takknemlighet for at vi allerede er tilgitt i Kristus.

Men tilgivelse er ikke vår oppgave for å unngå straff eller for å bevise vår takknemlighet.

Det handler faktisk ikke om oss og våre tilgivende evner i det hele tatt, men det er Gud i oss som ønsker å vise Sin tilgivelse gjennom oss. Vi er kun det karet tilgivelsen skal flyte igjennom, og ikke noe vi i oss selv skal dele ut på tross av hva følelsene sier.

Tilgivelse er like lite vår prestasjon som helbredelse er det!

Jeg tror vi må plassere tilgivelse i riktig Pakt, og under nåden. Da handler det ikke lenger om hvordan vi vurderer situasjonen, om det er rettferdig eller urettferdig å tilgi, men det handler kun om nåde og ufortjent favør.

Tenk om Jesus skulle ha tenkt som mange av oss da Han var på vei til korset, og veid Hans egne handlinger opp mot våre? Da hadde ingen av oss blitt tilgitt, for en større urettferdighet enn Jesus korsfestelse har verden aldri opplevd.

Jesus var jo helt uten synd!

Men Gud i Kristus tilgav hele verden på tross av dette ufattelige gapet mellom offer og overgriper, og til og med de som tok livet av Jesus. Hvordan klarte Han det?

Hemmeligheten er at Gud ikke tilgir slik vi ofte tror vi må gjøre det, men Gud ER tilgivelse. Som sola avgir lys og varme fordi den er en sol, avgir Gud tilgivelse fordi Han er ubetinget kjærlighet. Det er Guds natur å alltid tilgi og å elske ubetinget, og det er denne naturen vi skal la virke og strømme gjennom oss.

Tilgivelse i den nye Pakt, under nåden, skal fungere som Jesus demonstrerte på korset. Ubetinget og uavhengig av gapet mellom rettferdig og urettferdig, men kun som en konsekvens av Guds ubetingede kjærlighet. Nåden = Tilgivelse.

For en forskjell det er når også tilgivelse kommer i riktig Pakt, og under nåden. Da vil den flyte uhindret gjennom meg og deg akkurat som den gjorde gjennom Jesus på korset. For det var ikke Jesus som tilgav menneskeheten, men Han valgte å bli det knuste karet som Guds tilgivelse kunne flyte fritt igjennom. Han ignorerte all fysisk og emosjonell smerte, og fokuserte kun på menneskenes beste. Derfor kunne Han si disse ordene i Lukas 23:34:

"Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør."

Det var faktisk ikke Jesus som tilgav, men det var Gud i Jesus som demonstrerte at Han ER tilgivelse!

Tilgivelse er altså ikke vår oppgave og dermed begrenset til hva vi kan klare å presse ut av oss, men som med Jesus skal vi være en kanal for Guds tilgivelse til alle mennesker. Plasser tilgivelse i den nye Pakten, og la Guds tilgivelse til enhver tid flyte uhindret gjennom deg!

For Gud er tilgivelse til og for alle mennesker, og faktisk er det slik at vi ble alle født tilgitt. Vi har faktisk aldri vært ikke tilgitt av Gud! Det er denne allerede utdelte tilgivelsen fra Gud vår Far du skal videreformidle, og din evne til å tilgi, være snill, overbærende, har ingenting med saken å gjøre.

Tilgivelse er noe du er - ikek noe du gir.