Han fridde meg ut..

Tit. 2:14: "For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger."

"Fri oss ut" er oversatt fra ett eneste ord: lutroó som iflg Stongs betyr:

..å frigjøre ved å betale hele løsepengene; "å frigjøre, ved mottak av løsepenge" å gjenopprette noe tilbake til besittelse av sin rettmessige eier - det vil si redde fra makten og besittelsen av en fremmed/urettmessig innehaver.

Det var Jesus som var den aktive parten i utfrielsen, og det var han som gav sitt liv for oss. Det er ikke vi som gir vår liv til Jesus, ofrer alt for ham, og bidrar til utfrielsen ved å angre hva vi har gjort feil, be om tilgivelse, og love evig troskap til Jesus om han bare tar oss imot.

Hvor mange ganger har du ikke hørt taleren si i etter-møtet; "Om du er her som vil gi ditt liv til Jesus, så kom fram og be Gud om tilgivelse, omvend deg og be frelsesbønnen sammen med oss."

Frelsen, utfrielsen, komme til sannhets erkjennelse, bli en ny skapning, gå fra mørke til lys, fra satans makt til Gud eller hva man velger å kalle det, presenteres som noe DU må gjøre. Ditt bidrag er i følge tradisjonen det eneste som mangler, for alt annet er jo ferdig, ikke sant?

Det plasserer frelsen på dine skuldre og gjør det til din oppgave.

Årsaken til denne store misforståelsen er at frelse tolkes til å beskrive å gå fra å IKKE være et Guds barn, til å bli det. På grunn av dette tror derfor mange at verden består av to typer mennesker;

A. Frelste Guds barn

B. U-frelste satans barn

Teorien eller doktrinen bak dette er at A-menneskene er født på ny i betydningen blitt nye skapninger verdige Guds fellesskap. Frelsen forstås til å være en hendelse med kosmiske konsekvenser der man i frelses-øyeblikket blir skrevet inn i livets bok, godtatt i Guds familie som Hans ekte barn, og nåtid og fremtid endres totalt. Forbannelse byttes ut med velsignelse.

Det tidligere B-mennesket dør i frelsen, og med det dør alle synder og tidligere feiltrinn. Ja selv mordere dør fra sitt voldsomme synderegister. ALT dør i frelsen, og man blir hvit som snø, feilfri og rettferdig.

Frelse har endret innhold i årenes løp og er i senere tid blitt det viktigste i mye av kristen virksomhet. Jeg har hørt mer enn en gang at om man skulle komme til en ulykke der personen trenger øyeblikkelig hjelp så er det VIKTIGSTE du kan gjøre å få denne frelst i tilfelle utfallet blir fatalt. Tanken bak er god, for om personen dør ufrelst vil de plagene denne døde med være ingenting imot det som kommer - evig tortur.

For frelse har et bakteppe, en kontrast, og det er helvete. Man må jo frelses fra noe ellers selger ikke frelse så veldig bra i vår moderne verden. Vi har jo alt vi trenger, og hvem trenger egentlig å bli frelst? Det kan man jo ordne senere i livet når det begynner å nærme seg avreise til det neste livet?

Slik tenkte de kanskje når helvete ble introdusert i kristen teologi og vokabular ca 750 år etter Kristus? Kristenheten "solgte" dårligere, inntektene ble mindre, og medlemmene mindre trofaste og pålitelige. Konseptet Jesus trengte en fornyelse.

Hvor de fikk ideén til helvete mener mange er fra det hedenske konseptet hel der gudinnen med samme navn regjerte i dødsriket. Uansett hvor det kom fra så er det IKKE et Bibelsk konsept, men tross dette ble det en suksess, om jeg får bruke det begrepet.

I dag er det nærmest opplest og vedtatt at frelse beskriver det som skjer når et menneske går fra å ikke være et Guds barn, til å bli det. Og det er nesten like mye opplest og vedtatt at det er vi, du og jeg, som er nøkkelen til å bli frelst ved vår iboende frie vilje. For hvis vi ikke sier ja, angrer, omvende oss etc, så blir vi ikke frelst. Da kommer kontrasten inn i bildet, helvete, som presenteres som enten evig død eller tortur.

Så hva velger du? Å utfri deg selv, eller velger du helvete?

Jeg tolker Bibelen i lys av Jesus og mener at frelse IKKE beskriver å bli reddet fra helvete, evig død eller tortur, ei heller å endre status fra satans barn til Guds barn, men frelse beskriver det som skjer med deg når du ser;

HVEM DU ALLTID HAR VÆRT - GUDS ELSKEDE BARN.

Det var for å fortelle oss dette at Jesus kom og levde blant oss. Det vi trodde var vår oppgave viste seg være hans oppgave alene. Han fridde oss ut, han reddet oss, og det var han alene som døde på et kors for oss.

Om du lever og vet at du er elsket av Gud er du frelst, dvs reddet fra løgnen om at Guds favør må fortjenes. Da har du det Bibelen kaller evig liv, som beskriver kvaliteten på livet i det intime felleskapet med Gud, Jesus og DHÅ.

Om du lever og ikke vet at du er Guds barn trenger du å bli frelst og reddet fra løgnen i ditt sinn. Men det er ikke sant at om du ikke tror, ikke sier ja, ikke gjør din del så blir du ikke et Guds barn. Dette er en fryktelig løgn som splitter menneskeheten der noen søker den rette religionene som sikrer dem Guds gunst, mens andre ser på dette "skuespillet" og tenker at det kan umulig finnes en Gud.

Mine venner; jeg tror oppriktig at alle mennesker er Guds barn, og at frelse beskriver den oppvåkningen som skjer når du til slutt forstår det.

Mitt forslag til oversettelse av Tit. 2:14 blir derfor slik:

"Kristus gav seg selv og betalte løsepengene for å kjøpe hele menneskeheten tilbake fra den urettmessige innehaveren som eide oss via løgnen plantet i våre sinn og tanker. Ved å gjøre dette renset han våre sinn fra alle løgntanker og uriktige følelse av uverdighet, og gav oss tilbake vissheten om at vi er hans høyt verdsatte og elskede barn, slik at vi kan nå vårt potensiale og være kjærlighet slik Gud er det."

Strongs

lutroó

to release (set free) by paying the full ransom; "to release, on receipt of ransom" (Vine); (figuratively) to restore "something back, into the possession of its rightful owner – i.e. rescuing from the power and possession of an alien possessor