Følg meg!

I Joh. 22:19 kan vi lese: "Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: "Følg meg!"

Bakgrunnen for denne kommando-liknende beskjeden er at Jesus tre ganger har spurt Peter om han elsker ham.

"Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?" Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: "Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø mine sauer!" (vers 17)

Så sier Jesus noe spesielt i versene 18 og 19:

"Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil." Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med."

Jeg påstår ikke å vite hva dette betyr i full bredde, men jeg tror at Jesus peker på en tid lenger fremme i Peters liv der en indre drivkraft vil overstyre tidligere følelser og omstendigheter. Han vil på en måte gå "dit han ikke vil."

I dette tilfellet handler det faktisk om at Peter, som Jesus, skal gi sitt eget liv.

"Du skal føres dit du ikke vil!"

Jeg vet ikke helt hva dette betyr for deg, men jeg kan kjenne meg igjen. For i dag er det en dypere bestemmelse og dedikasjon mer enn kalkulerte valg bestemmer hva jeg gjør og retningen jeg går.

Det er ikke som før lysten og "gøy-faktoren" som er den dominerende drivkraften og motoren i livet, men det er som om jeg hører den milde og oppmuntrende stemmen til Jesus si til meg:

"Ikke bry deg om hva du føler om det eller den, om ditt intellekt sier deg at dette ikke er smart, men FØLG DU MEG!"

Tidligere, da jeg var drevet mye mer av lyst og følelser, engasjement og entusiasme, skulle det ikke så mye motstand til før jeg måtte ta meg en laaang tur i det jeg kalte hulen min. For da jeg gjorde det JEG ville skulle det lite motstand til før jeg ble demotivert og stoppet opp.

Men dette har endret seg!

Nå ser jeg mer og mer hva livet mitt dreier seg om, og at jeg ved Guds nåde har fått del i noe så uendelig mye større enn meg og mitt. Nemlig å få dele åpenbaringen om at Jesus viste oss det riktige bildet av Gud.

Jeg har fått en plattform å stå på der jeg sammen med andre kan være en del av noe større. Av og til er det lett, og følelsene mine drar meg og pusher meg i riktig retning, men av og til går jeg fremover mer på tross av. For farten og retningen er ikke følelse og lyst-drevet, men drives av noe dypere, en stemme og overbevisning som sier:

"Følg du meg!"

Jeg tror det ligger en fare i å bry seg og tenke for mye på hva andre mener og gjør, sier og skriver. Og da tenker jeg ikke bare på hva de som tenker annerledes, men også på dine likesinnede.

Det var dette Jesus sa noe om til Peter da han lurte på hvem av disiplene, hans egne, som skulle forråde ham. Han ba Peter om å fokusere riktig, ene og alene på hans kjærlighet til Jesus og denne kjærligheten materialisert i en upåvirkelig bestemmelse og et låst fokus.

Det er dette jeg ønsker å peke litt på i dette innlegget. For midt i åpenbaringen om Guds ubetingede kjærlighet, dette nye vidunderlige lyset over nåden, så tenker jeg at vi trenger å bli minnet om at sluttproduktet er at vi skal bli voksne og modne mennesker som ikke så lett lar oss avlede.

Som en avslutning vil jeg bare presisere at veien til å "gå dit du ikke vil" ikke på noe vis er et produkt av deg selv, egne gjerninger, valg og prestasjoner. Alt er et produkt av Gud i deg, og at vi tør å stole på den innvendige stemmen. Når vi senker skuldrene i forhold til egne prestasjoner og lar oss lede av DHÅ på innsiden, vil mer og mer av gjernings-vesenet forsvinne.

Der vi tidligere lot oss styre av følelser, rett og galt, "hva lønner seg for oss" erstattes en en indre drivkraft (Jesus) som ikke lar seg påvirke av alle de ulike omstendighetene vi utsettes for.

Man slutter å tenke taktisk, prøver ikke lenger å være smart og ta de riktige valgene hele tiden, men blir mennesker ledet av Ånden som til slutt helt uten å tenke på egen komfort og gevinst går "dit du ikke vil!"

Det som for meg virkelig løser "gåten" og knytter opp all knuter og vanskeligheter er å forstå at Guds kjærlighet er uten betingelser. For når du ser at Gud elsker alle mennesker som en konsekvens av at Han er kjærlighet UAVHENGIG av våre valg og prestasjoner - ikke som en fortjent reaksjon på våre aksjoner - ja da har du forstått Evangeliet.

Det blir som en kjærlighets-eksplosjon på innsiden som blåser bort alle løgntanker i sinnet ditt som påstod at du må velge Gud for at Gud skal elske deg, og at Guds favør må fortjenes. Det jeg kaller "dem og oss" erstattes med OSS. Du vil få nye øyne uten slør, og der du tidligere så "frelses-prosjekt" vil du nå se brødre og søstre i de mest fantastiske utgaver.

Det blir plutselig den letteste sak av verden å gå "dit du ikke vil" for du klarer nesten ikke å vente. Årsaken er at du billedlig talt har "dødd i deg selv" - ikke på et kors som verken Jesus eller Peter - men den ubetingede kjærligheten fra Gud har drept gjerningsvesenet som satt fast i sinnet ditt.

Å gå dit du ikke vil blir det eneste du vil, for du klarer ikke å holde igjen den voldsomme kraften som ikke lenger bare bor på innsiden, men som har overtatt hele deg. Både dine tanker, kropp og stemme.

Hva driver deg? Hvor går du? Hva styrer dine valg, og hva definerer din retning? Opplever du at å gå dit Gud vil koster deg mer enn å gå dit du vil? Du kan tenke litt på disse spørsmålene, og om du ønsker et råd på veien så er det å våg å tenke nye tanker om Gud.

Vær villig til å gi slipp på rett og slett alt du er sikker på du kan og vet, og lytt til stemmen i magen. Det er Jesus ved DHÅ som taler til deg.