Har vi fri vilje?

De aller fleste vil kanskje mene ja, at vi har fri vilje, og dette begrepet fri vilje er for mange kristne essensielt i forbindelse med Guds kjærlighet. For uten fri vilje – ingen kjærlighet, påstås det. «Gud er ikke for tvangsekteskap heller,» er selve trumfen som dras i diskusjonen om fri vilje.

Så hvordan er det? Har vi fri vilje, eller har vi ikke? Eller er sannheten et sted midt imellom, og at vi har en begrenset fri vilje? I dette innlegget vil jeg gi deg mine tanker om dette.

La meg begynne med fri vilje i forhold til Guds kjærlighet der mange faktisk påstår at Guds kjærlighet, eller kjærlighet generelt, IKKE kan eksistere uten fri vilje. Som jeg nevnte i innledningen så baserer de denne påstanden på at Gud ikke vil tvinge noen til å bli Hans barn, da tvang ikke hører hjemme i ekte kjærlighet.

Det mener jeg bestemt er en helt feil konklusjon, og rett og slett en løgn som er brukt til å forsvare helvetes eksistens. Jeg mener rett og slett at denne påstanden er en løgn som har et satanisk opphav der den selges inn som noe godt og riktig, for kjærligheten overprøver jo aldri noens vilje?

Vel, la oss se litt på dette. Se for deg at ditt barn er på vei mot en rødglødende kokeplate for å legge hånden på den. Jeg har opplevd dette selv, og kanskje du har det også? Hva mener du er den eneste riktige og kjærlige reaksjonen?

Svaret sier seg selv, ikke sant? Det er å overprøve barnets vilje så hun/han slipper de forferdelige konsekvensene av det tåpelige valget som vi som voksne forstår er mot bedre vitende.

Det finnes utallige slike eksempler der vi som siviliserte samfunn ikke uten videre lar mennesker gjøre som de vil, og det til deres beste. I kjærlighet og respekt for det enkelte mennesket så overprøver vi menneskers vilje når det er åpenbart at personen ikke er i stand til å ivareta seg selv. Det motsatte ville ha vært direkte ukjærlig og barbarisk.

De som tror på helvete er de som mest tror på konseptet fri vilje, og at de som ikke velger samfunn med Gud faktisk velger evig tortur.

«Det er ikke Gud som sender deg til helvete, det er du som sender deg selv,» sier de.

Dette mener jeg en helt uhyrlig, barbarisk, og ikke mindre enn en pervers og satanisk påstand. At man i det hele tatt kan tenke tanken at en fullkommen kjærlig og god Gud vil klare og se på at milliarder av mennesker skal tortureres til evig tid, der man selv ikke klarer å se på at barnet ditt brenner seg på fingrene er for meg det rene vanvidd.

At man så klarer å tro at disse helt ubeskrivelige konsekvensene er selve betingelsen for Guds kjærlighet, og dette begrunnet i at uten fri vilje – ingen kjærlighet?

Det er jo det motsatte som beviser kjærlighet, og det vet vi jo alle sammen om vi tenker oss litt om. For hvem av dere har vel ikke nektet deres barn å gjøre saker og ting som dere visste de ikke forstod konsekvensen av? Hvorfor gjorde dere det? Var det av ondskap? Nei, det var selvsagt av kjærlighet, og fordi dere ikke ønsket at barnet skulle oppleve noe vondt.

Vel, nok om det. La oss gå til litt mer om fri vilje, og om i hvor stor grad vi egentlig kan sies å ha det. Her er mine tanker;

For det første valgte du ikke å bli født, og du kan heller ikke velge å ikke dø. Når det gjelder de valg vi tar i livet lanserer jeg tanken om at de er mer styrt av konsekvenser enn av fri vilje. La oss si at du som voksen står foran ei rødglødende kokeplate som du overprøvde ditt barns vilje til å legge hånda på. Du kan jo bruke din frie vilje til å gjøre det? Eller kan du egentlig det?

Jeg påstår at du ikke kan det, for konsekvensen du vet kommer vil nekte deg det og faktisk være det som bestemmer. (jeg ser bort fra om man er syk i sinnet og ikke tenker klart)

Andre eksempler er om du kan velge å ikke spise? Kan du velge å ikke drikke? Kan du velge å ikke sove, aldri verken sitte eller ligge? Eller vil konsekvensene være de som egentlig holder i rattet?

Jeg har en gang prøvd hvor lenge man kan gå uten mat og vann, og hensikten var å sjekke hvor langt den frie viljen kunne ta meg. Det gikk noen dager, men så overtok konsekvensene styringen og jeg bare MÅTTE ha væske og mat enten jeg ville eller ikke!

Så min påstand er at vi har en vilje, men at de valg man tar er underlagt konsekvensene av dem. Det er konsekvensene av valgene som styrer din frie vilje, ikke du.

Til slutt vil jeg si litt om fri vilje i forhold til Guds kjærlighet. Jeg tolker det til at Guds kjærlighet ikke har gjort seg avhengig av noe annet enn Guds egen eksistens. Vi kan ikke velge bort Guds kjærlighet til oss, og vi kan heller ikke velge den inn. Guds kjærlighet er nemlig UTEN betingelser, og hundre prosent upåvirket av våre prestasjoner.

Våre valg påvirker ikke Guds kjærlighet, og det er rent uhyrlig å påstå at Guds kjærlighet ikke kan eksistere uten at Gud MOT sin uttalte vilje må tillate at milliarder av Hans barn skal tortureres i evighet.

Jeg tror denne koblingen mellom fri vilje og Guds kjærlighet er SATANISK!

Denne løgnen holder liv i dem og oss tankegangen, og den gir faktisk større verdi til vår vilje enn Guds vilje. Vi får på det området mer makt enn Ham, og dette er en forførende løgn som jeg mener har en satanisk opprinnelse. Husk at til og med Jesus anerkjente at Guds vilje stod over hans egen vilje!

Dette er litt av mine tanker om vår frie vilje, et begrep som jeg tror brukes av satan til å holde mennesker i fangenskap i deres sinn. Håper dette kan løse opp et par knuter, og at du våger å se annerledes på denne på mange måter fastgrodde doktrinen.

Som en avslutning vil jeg si at jeg tror at Gud la konsekvensene inn i skaperverket, og at de er vår guide til Gud og det evige livet med Ham. Det er disse konsekvensene som vi lede alle barn til erkjennelsen av at Gud finnes, og at Han elsker dem. Mange tror fremdeles at de «gjør som de vil» og det tror jeg er en farlig tanke som på en måte gjør dem selv til guder.

For vi gjør ikke som vi vil, (selv om vi elsker å tro det) for vår vilje er underlagt de gudgitte konsekvensene i skaperverket. Når vi gjør feil valg vil konsekvensene litt etter litt guide oss på rett spor, og «til slutt» (når det er vet jeg ikke) vil alle mennesker måtte erkjenne at det er kun kjærlighetens vei som er riktig.