Klarer du deg uten Bibel?

Hva om jeg ba deg om å beskrive det å være en kristen, selve den kristne lære og plattform UTEN å bruke så mye som ett eneste bibelvers?

Og til deg som er forkynner, taler, predikant, pastor, evangelist - om det er som "profesjonell" eller ikke - hva om du i om så bare én tale IKKE fikk henvise til Bibelen.

Hvordan tror du det ville ha fungert?

Jeg mener dette er en god øvelse som tvinger oss til å lytte mer til DHÅ i den enkelte, bli kjent med Hans stemme, og stole mer på hva følelsene forteller oss.

Det var jo på den måten vi fikk Bibelen i første omgang ved at DHÅ talte til mennesker, at de stolte på det de hørte, kjente og følte, brakte det videre i muntlig form, for så til slutt å skrive det ned.

Dette fungerer vel like godt i dag, eller taler Gud nå mer via bokstaven enn Ånden? Er den personlige kontakten via den Hellige Ånds stemme mindre viktig nå som vi har så mange dyktige forkynnere, lærere, pastorer, og for ikke å snakke om all den undervisning man kan finne på nettet? (som jeg blant annet holder på med)

Er rett og slett DHÅ litt overflødig i og med at vi har så gode tolkninger av Bibelen, Guds vilje, Hans karakter og personlighet? Ja, er det rett og slett litt farlig å lytte til Jesus, den innvendige stemmen via DHÅ, for da kan man risikere å komme på avveie og ende opp som såkalt frafallen?

Det advares ofte mot å lytte til Ånden - denne innvendige stille stemmen - og påstanden er at selv om kilden selvsagt er hundre prosent riktig så vil stemmen forurenses av våre tanker og følelser. Dette fører til at budskapet som i utgangspunktet var riktig, allikevel via reisen i vårt sjels og følelsesliv vil oppfattes feil. Og hvordan kan vi være sikre på at den stemmen vi hører er Gud? Det kan jo faktisk være satan for alt vi vet, eller?

Så da er konklusjonen at det sikreste er å lytte til forkynnelsen, men selvsagt fra en som forkynner "den rette lære og tolkning". For også blant forkynnere er det mye såkalte ulver i fåreklær som kun er ute etter å spre forvirring.

Derfor holder vi oss ofte til den tolkning og doktrine vi er vant til, og lytter kun til våre egne. Det er det eneste helt sikre, og vi slipper å være redd for å bli forvirret av satans stemme på innsiden, våre egne følelser og ønsker om hvordan Gud skal være. For ikke å snakke om alle de forkledde satans engler, brølende løver, og ulver i fåreklær som er sendt fra fienden for å lure oss til frafall.

Nei, vi må lese som det står, tro som det står, for det eneste hundre prosent sikre vi har er Bibelen og det rene, uforfalskede Evangeliet som står der.

Så da spør jeg deg igjen;

Hva om du mistet Bibelen i et helt år? Ville du følt deg naken, uten veiledning, og helt uten verktøy til å videreformidle Jesus?

Vel, til slutt vil vi jo alle for å si det sånn "miste Bibelen", men vi vil aldri miste Jesus. Det er også viktig å huske på at menneskeheten i majoriteten av tiden her på jorden IKKE har hatt Bibel, men på tross av fravær av bokstaver har vi aldri på noe tidspunkt vært uten Jesus!

Det er også et poeng at i tiden etter Jesus død, fra år 100 til 310 e.Kr, var det en vekst i antall kristne fra ca 20 tusen til over 20 millioner - UTEN Bibel! I mange hundre år hadde de altså møter og evangelisering som fungerte, men de hadde ingen Bibel å henvise til.

Hva var deres kilde? Hvorfor fikk de slik vekst?

Faktum er at de hadde ingenting av det vi mener er essensielt for vekst som den rette balanserte lære, menigheter, møter, lovsangskor, pastor, ungdomspastor, eldste, konferanser, kristen TV etc.

- Kanskje det er slik at vi i vår iver etter å ha den rette lære presentert via de beste fasiliteter har mistet mer enn vi har vunnet?

- Kanskje mitt spørsmål vil peke oss i en retning av mer ikke mindre?

- Kanskje vi bevisst lytter mindre til DHÅ enn vi burde, og har en overdreven tillitt til vårt eget intellekt?

- Kan det hende at vi likner mer på de skriftlærde på Jesus tid enn vi faktisk er klar over?

- Et betimelig spørsmål er om vi blitt så kloke i oss selv at vi mer er motarbeidere av Jesus enn faktisk medarbeidere?

Hvem hadde du vært om du levde på Jesu tid? En som med åpent hjerte og sinn tok imot det nye fra Gud, disse radikale og frigjørende tankene som Jesus kom med? Eller hadde du vært den som faktisk avviste Jesus som en opprører, falsk forkynner, og som henviste til den gjeldende lære, oppleste og vedtatte sannheter og sa:

"Det står skrevet!"

Bare du vet svaret, og du kjenner det nok i hjertet ditt etter som du fremdeles leser. Bruk dette lille innlegget til å la deg inspirere til å lytte mer innover til hva Jesus sier til deg, for husk at det handler om et personlig forhold til Jesus mer enn et intellektuelt forhold til innholdet i ei bok.