Den siste fienden

1. Kor. 1:26: "Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden."

Jeg regner med du har lest, eller i hvert fall hørt dette verset sitert mer enn en gang? "Den siste fiende er døden!" har jeg i hvert fall hørt runge ut fra ganske mange talerstoler rundt om i landet.

Men har vi forstått verset riktig?

La oss se litt på hva denne siste fienden er, og som så ofte før går vi til Strongs.

Død er oversatt av hánatos og slik jeg leser Strongs forklaring er det ikke tale om den fysiske døden, men løgnen (sannhetens død i sinnet) som har holdt mennesker separert fra Gud i en totalt misforstått opplevelse av uverdighet.

Jeg tror vi lever i oppfyllelsen av dette verset i dag, og jeg tror at dette er den siste vekkelsen. I motsetning til tidligere vekkelser vil denne ikke ta slutt, men øke i omfang, styrke og intensitet inntil alle mennesker forstår og ser at Gud er fullkomment god. Den ene løgnen etter den andre faller til jorden mens du leser dette innlegget, knust av åpenbaringen om at Jesus (ikke Bibel, forkynnere, pastorer og bibellærere) viste oss det sanne og riktige bildet av Gud.

For det finnes ikke noe ondt i Gud, ingen straff og hevn som Bibelen tilsynelatende påstår, men bare tilgivende godhet, barmhjertighet, og ubetinget kjærlighet. Bibelen har en rekke vers og historier som bekrefter Guds betingelsesløse kjærlighet og at vi aller er Hans barn, men dessverre også vers og historien som tilsynelatende forteller det motsatte.

Så langt jeg kan klare å se er ikke Bibelen konsekvent i sitt bilde av Gud, og om man ikke leser med DHÅ som guide og Jesu liv som fasit, vil Bibelens tekster faktisk kunne bidra til å holde liv i løgnen som sier at Gud deler ut straff og belønning basert på våre valg og gjerninger.

Jeg tolker begrepet den siste fiende til at løgnen om Gud er det aller siste som forsvinner, og slik jeg ser det er det derfor viktig at vi lar den ubetingede kjærligheten forvandle oss fra innsiden og fri oss ut av gamle doktriner og tidligere etablerte sannheter. Still spørsmålstegn til alt, vei alt opp imot Guds ubetingede kjærlighet demonstrert i Jesu liv, og ha alltid med ei flaske "Jesu blod" som korrekturlakk når du leser i Bibelen.

Men bare husk at du ikke deltar i en krig der utfallet er uvisst! For satan ER beseiret og maktesløs, og Kjærligheten - GUD - trenger ikke din hjelp til å vinne.

For kjærligheten tapte aldri! Det er kun løgnen som påstår det, og plasserer deg ved det i en innbilt krig mot en fiende som i følge enkelte forkynnere av og til er beseiret, av og til mektig og farlig.

Men krigen har aldri funnet sted annet enn i ditt sinn, og fienden er faktisk deg selv. For det er hva du tror om Gud som slaget handler om, og våpenet du har fått av Jesus er allerede på innsiden av deg. Det kalles DHÅ! Tillat å lytte til hva Han sier, og la åpenbaringen om Guds ubetingede kjærlighet rense ut løgnens festningsverk og tankebygninger, og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. (2. Kor. 10:3-6)

For Gud er kjærlighet UTEN betingelser, og budskapet om at Jesus viste oss det riktige bildet av Gud er i ferd med å tilintetgjøre den aller siste fienden; løgnen som påstår at ikke alle blir med i Guds familie.

Min påstand og tro er at alle er Guds barn i kraft av Guds utvelgelse før verden ble skapt, og vi vil alltid være det. Forholdet til Gud er relasjonsbasert (les familie) på en plattform av ubetinget kjærlighet, og har aldri vært (og vil aldri bli) prestasjonsbasert.

Strongs

hánatos

derived from 2348 /thnḗskō, "to die") – physical or spiritual death; (figuratively) separation from the life (salvation) of God forever by dying without first experiencing death to self to receive His gift of salvation.