Steinmuren må falle!
Hvis ditt fokus er gjerninger vil person-angrep stoppe i gjerningsmuren, og sjeldent eller aldri nå hjertet ditt. Ditt sinn er så innstilt på hva du må og ikke må gjøre at alt du opplever av enten positiv eller negativ kritikk behandles i den prestasjonsbaserte sfæren. Det handler på en måte ikke om hvem du er, men mer om hva du gjør!
Ditt motiv er blitt å gjøre mest mulig rett og minst mulig galt, og summen av dine gjerninger er ditt eneste fokus. I ditt sinn er du overbevist om at Gud, på tross av sin uendelige kjærlighet til deg MÅ og VIL straffe synd.
Denne overbevisningen, som forøvrig stammer fra løgnen helt tilbake i Edens Hage om at Guds favør må fortjenes, har sementert ditt fokus på dine og ikke minst ANDRES gjerninger.
Du er det jeg kaller lovisk orientert og lever i en verden der fokus må være på dine gjerninger for å unngå å bli underkjent på den siste dag. Hva som venter de som avvises vet du jo alt for godt - evig tortur i et helvete.
Gjerningene må i tillegg til å være gode også være uselviske, og noe du gjør KUN for andres beste. Du er jo i utgangspunktet ikke til for deg selv, men for å tjene Gud og å velsigne din neste. Om dine gjerninger var noe du gjorde kun for å redde eget skinn var det jo ikke mye å skryte av?
Så du gjør derfor det beste du kan, for de andres skyld. Selv om vi som har levd under denne løgnen vet at man selvsagt aller mest gjør disse gjerningene for å slippe å bli utslettet av Gud på den siste dag. Hvem vil vel dø egentlig? Denne frykten for evig død er selve bunnplanka i denne gjerningsbaserte måten å leve på.
Men det er faktisk også en positiv effekt av et slikt fokus på gjerninger, for det fungerer som en effektiv mur rundt hjertet ditt. Kritikk vil ikke ramme hjertet ditt - den egentlige deg - men kun det regelverket du forholder deg til.
MEN;
Om du lever fra innsiden og ut der ditt fokus er på hjertet, så får dette forholdsvis dramatiske konsekvenser.
Den ytre muren av gjerninger vil falle, og veien inn til ditt hjerte er nå fullstendig åpen! Alle inntrykk - positive og negative - får fri bane inn til den du egentlig er, og effekten er umiddelbar og voldsom.
Det første som skjer er at du vil merke at følelseslivet vekkes til live igjen. Du vil ta til tårene når du ser det du før syntes var "klissete" kjærlighetsfilmer, talenter som gjør en uventet god prestasjon på talentshow, og du blir forvandlet til en myk og følsom person du ikke ante du hadde i deg.
"Følerne" blir helbredet når du bades i Guds ubetingede kjærlighet!
Men når du nå opplever negative kommentarer, og spesielt når mennesker drar dine motiver ned i søla, ja da vil du blir såret og lei deg der du før ble sint og gikk i forsvar. Noe så enkelt som at noen stiller spørsmålstegn ved ditt motiv kan faktisk få deg helt ned i kjelleren, og du kan til og med oppleve å bli fysisk slått ut!
Årsaken er at ditt tidligere fokus på gjerninger - ditt tidligere vern steinmuren - er BORTE. Nå må alle inntrykk behandles av DEG, den du er, ditt hjerte, og dette var i hvert fall for meg helt ukjent terreng. Det ble veldig ofte i overkant mye å håndtere!
Det positive er at du litt etter litt vil bli bedre og bedre til å takle denne nye og forvandlede utgaven av deg selv, og de emosjonelle nedturene blir kortere og kortere.
Så har vi den fantastiske effekten av å bli badet i Guds ubetingede kjærlighet som er at der du tidligere så på de ufrelste som prosjekter, ser du de nå som dine søsken. Du begynner å speile Guds ubetingede kjærlighet til alle mennesker, og vet du noe;
DET VIL ALLE MERKE!
Også de religiøse, dessverre får en si, for de vil begynne skyte sine giftige "bibelvers-piler" mot deg, og uten steinmuren som beskyttelse vil pilene ramme deg midt i hjertet - i følelsene. Men DHÅ vil hjelpe deg på veien, og ditt gamle "på autopilot" reaksjonsmønster som for meg var aggressivt forsvar, vil forsvinne litt etter litt.
Til slutt vil resultatet bli at jo mer de skviser deg, jo mer av Guds ubetingede kjærlighet vil tyte ut av deg og treffe dem. For det er hva som skjer når forsvarsmuren av egne gjerninger - steinmuren - er borte. Når frukten som heter "ubetinget kjærlighet "skvises, hva kommer ut? Jo, ubetinget kjærlighet.
Det er denne effekten som er det aller mest utrolige, og det er mitt vitnesbyrd at der jeg tidligere aggressivt forsvarte mine handlinger og meninger, så opplever jeg som en frukt fra innsiden at jeg bare mer og mer elsker til og med mine verste kritikere og selverklærte fiender. Det er Gud i meg - den ubetingede kjærligheten i meg - som er årsaken.
Konklusjon;
Fokus på gjerninger gir deg en mur av beskyttelse mot angrep på hjertet ditt, men som en steinmur er hard ender du også opp med å bli hard.
Fokus på Guds ubetingede kjærlighet river ned steinmuren og fører til at Guds ubetingede kjærlighet kan flomme ut av deg UHINDRET av menneskeskapte murer av egne gjerninger.