Jesus og steiner

Det er noe spesielt med forholdet mellom Jesus og steiner. De står i en sterk kontrast gjennom hele Bibelen, uten at jeg vil påstå jeg ser noe annet enn kun et lite glimt av noe spennende.

Vi vet at loven ble skrevet på steintavler, og at det første som skjedde når menneskene ble konfrontert med disse lovene hugget i stein var at over tre tusen mennesker døde. Tilsvarende ble over tre tusen lagt til menigheten på pinsedagen.

Dette er sterke bilder som sier noe om resultatet av Guds ubetingede kjærlighet kontra lovens over 600 betingelser for å bli elsket av Gud.

2. Kor. 3:6: "For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende."

Når Jesus fristes av satan kommer steiner opp igjen som en billedlig kontrast til Jesu karakter - ubetinget kjærlighet - og satan sier følgende i Matt. 4:3-6:

"Da kom fristeren til ham og sa: "Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!" Jesus svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn."

"Deretter tok djevelen ham med til den hellige by og stilte ham på det ytterste hjørne av tempelmuren og sa: "Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg; de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein."

Steiner ble brukt for å drepe de som ikke tilfredsstilte lovens krav til renhet og hellighet, og på Guds vegne tok de selverklærte rettroende livet av både utro kvinner og menn, drikkfeldige sønner, og de som brøt noen av de mange kravene som gjaldt sabbaten.

Paulus, da han fremdeles forfulgte de kristne og gikk under navnet Saulus, var selv vitne til at Stefanus ble steinet i hjel for sin tro.

Apg. 20:20-22: "Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet klærne deres." Men Herren sa: "Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedningfolkene."

En annen kjent historie der Jesus kommer i en direkte konfrontasjon med steiner finner vi i Joh. 8:3-6:

"Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram og sa: "Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?" Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for."

Les siste linje nøye; "Dette sa de for å få noe å anklage han for!"

For loven var klar, kvinnen måtte steines!

Dette er en meget viktig historie i Bibelen, for her er det en direkte konfrontasjon mellom to motpoler; den ubetingede kjærligheten og Loven.

Eller for å si det med andre ord som kanskje beskriver det enda bedre; det er en konfrontasjon mellom SANNHETEN OG LØGNEN!

Hvem som vant ser vi av vers 7-10: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne." Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte: "Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?" Hun svarte: "Nei, Herre, ingen." Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!"

Det finnes mange slike scenario i Bibelen der steiner og Jesus står i direkte konflikt, og i Joh. 10:31-33 leser vi at jødene nok en gang ville steine Jesus:

"Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. Jesus sa til dem: "Mange gode gjerninger som er fra Faderen, har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?" Jødene svarte: "For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud."

Som du leser var det ikke Jesu gjerninger de ville steine han for, men hans påståtte relasjon med Gud. For de skriftlærde var overbevist - med Skriften som ugjendrivelig bevis - at relasjonen med Gud måtte fortjenes. I følge dem var man ikke et Guds barn i kraft av relasjonen, men kunne bli det i kraft av prestasjonen.

De skriftlærde mente at Hellighet, renhet og rettferdighet kom som en følge av prestasjon - ikke relasjon.

Jesus døde som et resultat av den åpenbare konflikten mellom ubetinget kjærlighet til ALLE, og prestasjonsbasert frelse til NOEN. De som presterte bra nok fikk fortjent belønning og frelse, de andre fikk, ja du vet det nå; de fikk sine fortjente steiner.

"De velger straffen selv," er ikke uvanlig å høre også i dag.

På korset begynner vi å ane Guds seier selv i det som ser ut til å være det ultimate nederlag for den ubetingede kjærligheten, for se hva som står i Kol. 2:14-15:

"Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset."

Hva tror du dette gjeldsbrevet var skrevet på? 2 Kor. 4:7 forteller: "Den tjeneste som var foreskrevet med bokstaver hogd i stein, var dødens tjeneste."

(les gjerne hele 2. Kor. 4 for sammenhengens skyld.)

Disiplene trodde slaget var tapt, for de tenkte menneskelig og trakk sine slutninger av hva de så skje i det synlige. Men selv midt i døden, det ultimate nederlaget, ser vi at gjeldsbrevet som anklaget oss DØDE sammen med Jesus! Det var ikke et nederlag allikevel, men en seier!

Da Jesus døde leser vi i Matt. 27:51-53 at selv klippene, altså fjellet slo sprekker; "Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange."

Men konflikten mellom Jesus og steiner er ikke helt avsluttet, og vi vet at det ble lagt en STOR STEIEN foran Jesu grav. Dette var et siste forsøk på å stenge inne den ubetingede kjærligheten, og historien kan vi lese i Matt. 28:1-6:

"Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: "Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!"

Det finnes ingen stein stor nok til å stenge for den ubetingede kjærligheten. Til deg som opplever at det billedlig kastes steiner etter deg på grunn av din forkynnelse om at alle er Guds barn, slik Jesus forkynte, eller at det ligger en stor stein (sykdom eller annet) og stenger i livet ditt, så er dette budskapet til deg:

Jo større stein, jo større seier!

Hadde det ikke blitt lagt en stein foran Jesu grav hadde ikke verden i dag visst om oppstandelsen. Ingen steiner kan vinne over kjærligheten, og nå passer det å gå inn for landing med et kjent vers fra 1 Kor. 13:13:

"Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Konklusjon;

KJÆRLIGHETEN TRENGER IKKE VÅR HJELP TIL Å SEIRE - DEN HAR ALLEREDE VUNNET!

Hva så om det kastes steiner mot deg, eller legges store steiner i veien foran deg? Ikke la deg lure til å kjempe imot som om du var i en krig der utfallet er uvisst og det bølger fram og tilbake. Men vit at det i realiteten aldri har vært noen kamp annet enn i våre sinn.

Bare lev i seieren og la Guds ubetingede kjærlighet strømme fritt ut av deg, og ikke la deg friste over i en kamp om hva bokstaven sier. Lev ut det Ånden sier, og la Jesus føre deg gjennom og over alt som tilsynelatende har makt til å stoppe deg.

Du er ikke på vei til seier - seieren lever, og har alltid levd i deg.