Det er ingen frykt i kjærligheten

1. Joh. 4:17-18: "Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt;

den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt."

Gud er kjærlighet (1 Joh. 4:8) og i dette verset beskrives Guds mål med oss, Han som ER kjærlighet ref. 1. Joh. 4:8.

Men hva er egentlig Guds mål med oss? Hva betyr dette? Husk at Johannes snakker til både frelste og ufrelste (1. Joh. 1) slik at oss inkluderer hele menneskeheten. Guds mål, der mål (teleióo) betyr;

"endestasjonen/den endelige konklusjonen/fasen,"

er at vi alle skal ha frimodighet i stedet for en ubegrunnet og ubibelsk frykt for straff.

Straff (kolasis) er et gartner-uttrykk som betyr å beskjære, og du har sikkert lest eller hørt at Gud beskjærer oss så vi skal bære mer frukt? Det forteller oss at ordet vi feilaktig oversetter straff (kolasis) faktisk beskriver en positiv og helbredende handling fra Guds side der målet er vekst og overflod av frukt for oss/grenene - ikke en hevnende og negativ straff.

Men Gud vil at vi til slutt ikke skal trenge mer beskjæring, for Hans mål med oss er at alle løgnene til slutt skal være "kuttet helt ut av våre sinn". Guds mål med oss er at vi skal se hvem vi er i Kristus, og hvem vi er skapt til å være uten satans forstyrrende og ødeleggende løgner.

Men hva er denne frykten Gud vil vi skal befris fra der åpenbaringen om Guds ubetingede kjærlighet beskrives som redningen?

For det første, frykt er ikke redsel, men er oversatt av phóbos og betyr;

"Flykte fra, fjerne seg fra (Gud) med den hensikt å unngå Gud fordi man er redd."

Vi vet alle at mange mennesker ikke er komfortable med å ha daglig nærhet til Gud fordi de ikke føler seg bra nok! De fjerner seg fra Gud når de gjør en tabbe, og først når de har angret, bedt, grått og bedt om tilgivelse tør de igjen å gjenoppta det intime fellesskapet med Gud.

Mange har dessverre en totalt unødvendig, og ikke minst ubibelsk frykt for Gud, og tror at Gud vil straffe basert på kvaliteten av ens gjerninger. Men i Kjærligheten (som er Gud) finnes det ingen grunn til å fjerne deg fra uansett hva du gjør! For Gud elsker deg, og det til og med før du elsket Ham. Hans kjærlighet til deg er, og les dette nøye;

-uten betingelser!

Er det ingen betingelser for Guds kjærlighet til deg annet enn Guds egen eksistens, blir konsekvensen at det er ingenting du kan gjøre for å få Gud til å elske deg mer eller mindre. Dine gjerninger påvirker ikke Hans nivå av kjærlighet til deg, verken positivt eller negativt, for Gud elsker deg uavhengig av dine prestasjoner.

Gud elsker deg fordi Han ER kjærlighet!

Gud elsker deg på maksimum allerede, og vil alltid gjøre det. Han kan rett og slett ikke elske deg mer enn Han allerede gjør, og på det nivået vil Han elske deg i all evighet.

Til sist; det er ikke dine gode gjerninger som driver frykten for straff ut, men om du presterer for å fortjene Guds favør og unngå Guds vrede, vil dine gode gjerninger tvert imot drive frykten inn!

1. Kor. 15:56: "det som gir synden kraft, er loven."

Det er kun åpenbaringen om at Guds kjærlighet er uten betingelser, uavhengig av dine prestasjoner, som driver frykten for straff ut av så du ikke trekker deg unna Gud slik Adam og Eva gjorde.

Vi er i dag midt i en kjærlighets-vekkelse der kunnskapen om Guds ubetingede godhet er på vei til å fylle hele jorden, og målet er at alle snart skal se at hele menneskeheten er inkludert i Guds familie, og at alle mennesker er Guds barn.

Men først må frykten ut, denne satanisk influerte trangen til å straffe seg selv ved å fjerne seg fra Gud inntil du har bekjent og angret dine feiltrinn.

Takk Gud for at åpenbaringen om Guds ubetingede kjærlighet driver frykten ut, og gjør deg frimodig og trygg på Gud og dermed på deg selv. Det er rett og slett deilig å kunne leve med senkede skuldre i forhold til evigheten, og jeg unner alle dette livet :-)

Strongs

teleióo

– to consummate, reaching the end-stage, i.e. working through the entire process (stages) to reach the final phase (conclusion). See 5056 (telos)"

phóbos

(from phebomai, "to flee, withdraw") – fear (from Homer about 900 bc on) 5401 (phóbos) meant withdrawal, fleeing because feeling inadequate (without sufficient resources, Abbott-Smith).

Fear (5401 /phóbos) is commonly used in Scripture – sometimes positively (in relation to God) but more often negatively of withdrawing from the Lord (His will).

[Fundamentally, 5401 /phóbos ("fear") means withdraw (separate from), i.e. flee (remove oneself) and hence to avoid because of dread (fright).]