Fullføre tjenesten med Guds ord
I Kol. 1:25 leser vi et kjent vers som går slik: «For den er jeg blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord,»
Den mest vanlige tolkningen er at Paulus bekrefter at hans oppdrag er å fullføre Bibelen, men som den vaktbikkja Fresh Mind er blitt så stiller jeg spørsmålet:
«Er det sant?»
La oss se litt på dette sammen og det første uttrykket jeg vil se på er Guds ord. Mange tenker at Guds ord betyr Bibelen, og referer til omslaget på Bibelen der det står i gullskrift; Bibelen Guds Ord. Men visste du at oversettelsen "Bibelen Guds Ord" kom ut første gang i 1997 (NT i 1995), og at den er mindre inspirert av norsk bibeltradisjon enn av den engelskspråklige King James? Derfor kalles ofte Bibelen Guds Ord for Den norske King James-oversettelsen. Det vil si at koblingen mellom "Bibel" og "Guds ord" som sterkt indikerer at alle Bibelens tekster og påstander er Guds egne guddommelige ord skrevet ned på papir ikke er eldre enn 22 år?
En annen opplysning er at Guds ord i Kol. 1:25 er oversatt av «logon tou Theou» der logo betyr:
«å uttrykke Guds tanker ved Ånden, si det Gud sier»
Tou er den bestemte artikkelen det som presiserer at det handler om hva Gud sier - ikke mennesker.
Theou betyr rett og slett Gud, og som Strongs presiserer: «skaperen og eieren av alle ting.»
Som du ser så er det ikke riktig å si at Guds Ord betyr Bibelen, forøvrig en Bibel som ikke var påbegynt på den tiden Paulus sa dette og av den enkle grunn ikke kunne være det han mente. Han kunne jo ikke referere til en Bibel verken han eller andre hadde kjennskap til?
Så hva er det Paulus sier da? Jeg er sikker på at Paulus ikke forteller Kolosserne at hans oppdrag er å fullføre en ikke påbegynt Bibel, men å fullføre det Jesus startet, nemlig å forkynne direkte fra Guds Ånd og ved det presentere det RIKTIGE bildet av Gud til menneskene.
Joh. 1:18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."
For de skriftlærde hadde på tross av sin store kunnskap om skriftene allikevel feil bilde av Gud, og det var dette uriktige gudsbildet Paulus får i oppdrag å fortsette å korrigere. La oss se litt på sammenhengen, og vi lar Paulus selv forklare hva han legger i utsagnet: «fullføre tjenesten med Guds ord.»
Kol 1:25-29: «å fullføre tjenesten med Guds ord, den hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvilken rikdom av herlighet denne hemmelighet betyr for folkeslagene: Kristus blant dere, håpet om herlighet! Ham er det vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette mål arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.»
Her står det altså svart på hvitt at Paulus sitt oppdrag IKKE er å skrive ferdig en ikke påbegynt Bibel, men å forkynne en hemmelighet som har vært skjult fra evighet og for alle slekter.
Det var denne hemmeligheten Jesus fortalte om og demonstrerte ved sitt liv, og som Paulus nå skal føre videre. Hemmeligheten er, og jeg siterer: «Kristus blant dere (menneskeheten), håpet om herlighet!»
Kristus blant dere er oversatt av Christos en hymin, der ordet «en» ikke betyr «blant» men «i, inne i, på innsiden av.» Paulus sitt oppdrag som han beskriver er å fullføre tjenesten med Guds ord er å forkynne at:
Kristus er i alle mennesker uavhengig av hva de tror, sier eller gjør. Jesus er rett og slett "alt i alle", et uttrykk Paulus bruker flere ganger som i 1. Kor. 12:6, 1. Kor. 15:28 og Ef. 1:23.
Da blir min konklusjon at Paulus ikke fikk i oppdrag å fullføre en ikke påbegynt Bibel, men i stedet for å godta de skriftlærdes «det står skrevet» argumenter heller lytte til hva Ånden sa og forkynne det riktige gudsbildet til menneskene. Sagt med andre ord, fullføre tjenesten Jesus startet med å forkynne Guds tanker formidlet ved Ånden i kontrast til å ukritisk kopiere menneskers tolkninger via bokstaven.
Paulus tok opp stafettpinnen etter Jesus og lot seg lede av Ånden alene i kontrast til de som lot seg lede kun av bokstaven. Vi har den nøyaktig samme situasjonen i dag der bokstav settes opp mot Ånd, og konflikten oppstår i grensesnittet hvor mye vekt man skal ilegge disse to faktorene. Lytter man for mye til Ånden er det farlig sies det, og man kan ved en slik praksis ende opp med sekter og kulter. Men lytter man for mye til bokstaven kan Evangeliet bli redusert til en intellektuell menneskelig forståelse helt uten Åndens ledelse og åpenbaring.
Denne konflikten ligger bak drapet på Jesus der jødene opplevde at deres tro og maktposisjon ble utfordret ved hans "ubibelske" påstander, og Paulus fikk også smake konsekvensene av å ikke lenger være en lojal bokstavtro. Noe han jo var tidligere, og faktisk bidro til at mange Jesus-tilhengere ble drept.
Vi som tror på Jesus og at Gud er skaperen av alle ting må forholde oss til den samme konflikten, og ta vårt eget standpunkt. Setter vi vår lit primært til bokstaven, eller lar vi Åndens tiltale vinne uansett hva bokstaven tilsynelatende måtte påstå? Eller finnes det et "midt imellom" der Ånden bekrefter absolutt alt i Bibelen, og vi slipper å måtte velge?
Du får tenke og grunne litt selv, og kanskje det at vi har gravd litt i dette verset vil inspisere deg til å ikke ta alt som forkynnes for god fisk, men feste litt mer lit til hva Gud sier til deg personlig?
Strongs
lógos
(from 3004 /légō, "speaking to a conclusion") – a word, being the expression of a thought; a saying. 3056 /lógos ("word") is preeminently used of Christ (Jn 1:1), expressing the thoughts of the Father through the Spirit.
[3056 (lógos) is a common term (used 330 times in the NT) with regards to a person sharing a message (discourse, "communication-speech"). 3056 (lógos) is a broad term meaning "reasoning expressed by words."]
theós
(of unknown origin) – properly, God, the Creator and owner of all things (Jn 1:3; Gen 1 - 3).
[Long before the NT was written, 2316 (theós) referred to the supreme being who owns and sustains all things.]
en
(a preposition) – properly, in (inside, within); (figuratively) "in the realm (sphere) of," as in the condition (state) in which something operates from the inside (within).