Ødelegge eller frelse?

Luk. 9:51-56: "Da det led mot den tid da Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å dra dit opp. Han sendte bud foran seg, og de drog av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. Men der ville de ikke ta imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem."

"Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: "Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?"

Men han snudde seg og talte strengt til dem."Dere vet ikke hva ånd dere er av," sa han. "For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse."

Dette er en kjent historie som du sikkert kjenner til, men la oss grave litt i hva som egentlig beskrives.

Historien finner sted på slutten av Jesu liv, og disiplene har altså vært sammen med Jesus i over tre år. De har sett Jesu inkluderende kjærlighet, hans nåde og omsorg for de svakeste, lovbrytere og de på utsiden av samfunnet, og vært vitne til tegn, under og mirakler.

Disiplene har vært på tidenes bibelskole med Mesteren selv der ubetinget kjærlighet har vært temaet.

Det nærmer seg tiden for Jesu korsfestelse og han og disiplene starter på reisen mot Jerusalem. Det er på denne reisen de passerer den samaritansk landsbyen, og noen av disiplene sendes i forveien for å ordne med mat og husly.

Avslaget fra landsbyen er som forventet sett i lys av den etniske konflikten, men det som ikke er forventet er disiplenes reaksjon. Minner om at disiplene i flere år har vært sammen med Jesus og sett hvordan han har håndtert mye verre ting enn et lite avslag, men allikevel er deres respons et ønske om å drepe hele landsbyen.

"Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?"

Reaksjonen på dette ikke helt uventede avslaget er intet mindre enn å ville drepe hele landsbyen, og de referer til og med til skriftene for å dekke seg bak teologien. De har altså skriften på sin side.

Men selv om de hadde skriften på sin side, fikk de Jesus mot seg. For Jesu respons er som når jødene og de skriftlærde med loven i hånd utfordret den ubetingede kjærligheten, og han svarte dem strengt:

"Dere vet ikke hva ånd dere er av," sa han. "For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse."

Den ånd som vil ødelegge mennesker, om det er her og nå eller i et fremtidig helvete er ikke av Gud! Jesus er tydelig i sitt svar til disiplene; Han er ikke kommet for å ødelegge mennesker, men for å frelse.

Det er vanskelig å forstå hvordan disiplene kunne reagere med et så voldsomt sinne at de faktisk ønsket å utslette hele landsbyen? Jeg mener, det må jo ha vært både unge og gamle, kvinner og barn der, og hva galt hadde de gjort? Vel kan jeg bli sint om noen gjør meg noe vondt, men å drepe en hel landsby på grunn av et avslag på mat og overnatting er jo helt ute av alle proposjoner?

Men om vi skal tro Bibelen ønsket disiplene å drepe alle sammen, og som de skriftlærde forsvarte de seg med: "det står jo skrevet!"

Heldigvis viser Jesus seg å være ubetinget kjærlighet også i praksis og bryr seg lite om hva "som står skrevet," men utviser nåde til landsbyen på tross av deres avslag. Jesus hevner seg ikke, men irettesetter heller sine egne disipler.

Jeg har utallige ganger møtt den samme ødeleggende ånd i velmenende kristne mennesker som med Bibelen i hånd forkynner sitt budskap om hevn, straff og ødeleggelse. En del av dem innehar også posisjoner som gir dem en autoritet og stemme i det kristne landskapet, og flere har dessverre en stor tilhengerskare som videreformidler dette ødeleggende budskap fra satan.

Noen ganger når jeg kommer tett inn på mennesker med denne prestasjonsbaserte teologien blir det ofte en diskusjon om Guds forhold til straff og belønning. Den begynner som regel pent med en forholdsvis dannet ordveksling, men det varer sjeldent lenge. Denne ødeleggende ånden klarer nemlig ikke å holde "god takt og tone" særlig lenge, men vil etter kort tid vise sitt onde ansikt.

Her er et lite utdrag av de ulike dommer jeg, ikke ulikt landsbyen i Samaria, har fått utdelt:

"Som straff for at du fører andre vill skal ikke bare du, men også din kone og dine barn brenne i helvete til evig tid. Og ikke bare i helvete, emn på den varmeste plassen, og dere skal lide den verste straffen!"

"Jeg har fått beskjed av Gud å overlate deg til satan!"

"Du er en horkar, og Gud hater deg!"

"Gud vil ta fra deg alt du har, av penger, jobb, forretninger, og du vil lide resten av livet, for så å pines i all evighet!"

Budskapet fra den onde har alltid samme innhold;

ØDELEGGELSE! STRAFF! PINE! HEVN! TORTUR! HAT!

Denne ånden med dette ødeleggende budskapet om hevn, straff og død som Jesus fastslo er av satan, virker den dag i dag, og dette er årsaken til at jeg skriver om det samme som Jesus sa til disiplene;

"Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse!"