Du må bli frelst!

"Du må bli frelst!" er en ikke helt uvanlig setning i kristen sammenheng. De fleste tenker at den ufrelste er utenfor felleskapet med Gud, og således trenger frelse for å unnslippe utenforskapen som i de mest pessimistiske tolkningene forkynnes som evig tortur i et helvete.

Begrepet frelse er essensielt, og kan vel sies å være selve drivkraften i enhver kristen sammenheng. Antall frelste sjeler er som bunnlinja i en profan bedrift, og enhver menighet og kristen virksomhet med respekt for seg selv holder nøye rede på hvor mange nyfrelste de har vunnet for Guds rike.

Ingen nyfrelste -ingen fremgang, er som regel konklusjonen.

Men hva er egentlig frelse, og hvordan formidler vi dette på en mest mulig bibelsk måte?Selve bærebjelken, jeg kaller det til og med kodenøkkelen, er å forstå innholdet i Ef. 1:4-5:

"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus."

Dette er slik jeg ser det intet mindre enn hemmeligheten i Evangeliet, og den samme åpenbaringen som Paulus fikk av Gud på vei til Damaskus - nemlig at Kristus er i alle mennesker!

Uten vår universelle tilhørighet i Guds familie som bunnplanke vil vi forkynne frelse med frykt for helvete som det underliggende motiv. Men når det riktige motivet er på plass vil vår oppgave, drevet fram av en frukt av Jesus i oss (noe Han gjør i oss - ikke noe vi gjør for ham) være å fortelle at alle mennesker allerede er Guds elskede barn utvalgt av Ham før verden ble skapt!

Frelse kan sammenliknes med å overbevise din fram til da ukjente bror som du nettopp har fått vite ble adoptert bort da han var ett år, til et fattig land langt borte og til en ny familie, at han faktisk er din ekte bror og at din far er hans far, og har alltid vært det!

Ser du forskjellen på hvordan frelse tradisjonelt forkynnes, og når denne relasjonelle tilknytningen er motivet?

Du skal altså ikke overbevise din bror om at han;

MÅ bli din bror

BØR bli din bror

KAN bli din bror

og det viktigste av alt, han må bli det før han dør, ellers!!!

I tillegg til at han må, bør og kan bli din bror må han også aller først omvende seg fra sitt tidligere liv i utlendighet og de vaner og skikker han tilegnet seg der, angre fra hjertet, be sin ekte far om tilgivelse, og først da vil han kunne få en ny status som din bror.

NEI! Dette er helt feil, selv om dette faktisk er slik frelse ofte forkynnes.

Frelse er ikke et valg der du går fra uverdig til verdig, utenfor til innenfor, men beskriver det som skjer med deg når du plutselig forstår og ser hva som er sant, og har vært sant hele tiden.

Frelse er en endring i sinnet!!

Det handler om å se og forstå at du har en far i Himmelen, og at Jesus og alle mennesker på Jorden er dine brødre og søstre - og har alltid vært det.

Frelse er å si velkommen hjem!