Er det håp etter døden?

I denne leksjonen skal vi se på et omdiskutert tema, og det er om det er håp også etter døden. Meningene er delte, og noen tror at om man dør uten å kjenne Jesus så enten dør man for evig, eller havner i helvete med evig pine. Andre tror at Guds kjærlighet etterjager oss også etter døden, og at Evangeliet blir forkynt i fortapelsen.

For de som tror at Evangeliet forkynnes for de døde finnes det også to ulike syn. Et syn er at de som har gjort det gode skal få leve evig sammen med Gud, mens de andre skal få sin fortjente dom. Denne dommen er vi heller ikke enig om hva er, og igjen er det to syn. Noen tror dommen er evig død, andre mener bestemt den er evig pine.

Men hva sier Bibelen, er av og til min inngang til en leksjon, og så også i dag. Så la oss se på et utdrag av Johannes brev der bakteppet er at jødene ønsker å drepe Jesus fordi han har helbredet på sabbaten, og også påstått at Gud er hans far.

Joh. 5:25-29: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg, og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom."

Bakgrunnen for historien er som vi nevnte at jødene ønsker å drepe Jesus fordi han har helbredet på sabbaten, og påstått at Gud er hans far. De setter tolkningen av bokstaven over retten til å leve, og også i dag opplever vi på Facebook at annerledes-tenkende dømmes til evig pine i helvete av de påstått rett-troende.

Men se hva Jesus svarer disse jødene, og i vers 25 sier han følgende: "Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve."

De døde skal ifølge Jesus høre Guds røst!

Den lille setningen ødelegger læren som påstår at de som dør uten å ha sagt ja til Jesus sendes til helvete, men vi leser at de som dør uten å ha blitt forkynt Evangeliet skal få det forkynt i etterlivet.

Jesus bekrefter dette i vers 28, der han sier: "Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst."

Men så sier Jesus noe som tilsynelatende ikke er gode nyheter for alle, og det kommer i vers 29: "De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom."

Her kan det virke som om nåden stopper ved graven, og at de som døde uten å kjenne Jesus og i tillegg ikke presterte godt nok skal få sin fortjente straff, mens de som levde uten å kjenne Jesus men levde et bedre liv skal få sin fortjente belønning. Men kan det stemme at de som døde uten å ha fått forkynt Evangeliet skal dømmes etter sine gjerninger, mens de som var å heldige å få forkynt Evangeliet mens de levde og sa ja til Jesus ikke skal dømmes etter sine gjerninger, men få nyte godt av nåden tilveiebrakt på korset?

Ja, sånn er det bare sier noen. Man må ikke blande følelser inn i Evangeliet, og man får kun en sjanse, og det er mens man lever. Da er det nåde å få, men når du dør er det gjerningene dine som teller.

Hvis det er sant betyr det at noen mennesker som dør ufrelste faktisk har levd like syndfritt som Jesus, og dermed ved sine plettfrie gjerninger har fortjent evig liv. Det virker bare helt usannsynlig, og er i hvert fall ikke verken i tråd med Bibel eller Jesus. Så vers 29 må bety noe annet.

Vi leser verset en gang til: "De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom."

"De som har gjort det gode" tror jeg er de som har dødd som frelst. For det er kun Jesus som er veien til Gud, og det er usannsynlig at noe menneske kan fortjene frelse via egne gjerninger. Men så har vi de som har gjort det onde, og hva er det onde de har gjort? La oss se på hva Strongs sier om dette.

Ordet ondt kommer fra phaulos og betyr nytteløst!

Det nytteløse (onde) disse har gjort er slik jeg tolker Bibelen og Evangeliet å prøve å fortjene Guds favør via egne gjerninger. Husk også at det er jødene Jesus sier dette til, de som ville drepe ham for å bryte nettopp loven. Så selve konteksten forteller meg at det Jesus sier er at de som dør i håp om at deres rette liv i forhold til loven, bud og regler vil frelse dem, ikke vil stå opp til evig liv men til en dom!

Jeg kan bare forestille meg hvordan jødene reagerte når Jesus rett ut sier at deres lovlydighet og troskap til bokstaven ikke frelser dem, men tvert imot dømmer dem.

Så til det aller siste ordet vi skal se på, nemlig dom. Hva er det for en dom som både jødene, og også millioner, ja milliarder av mennesker skal møte etter døden? Er det en gjerningsbasert dom til enten død eller helvete, eller er det noe mer kjærlig og i tråd med det hjertelag Jesus viste syndere her på jorden?

Vi vet at den synd som skiller oss fra livet med Gud ikke er dårlige gjerninger, men at vi ikke tror på Jesu kjærlighetsbudskap. "Synden er at de ikke tror på meg..." Det leder oss til hva dommen er, og den dømmer ikke våre gjerninger men løgnen i våre sinn. Ordet dom er oversatt av krisis, og betyr:

"en guddommelig dom over den syndige naturen, og det den produserer i et menneske."

Dommen er altså ikke over mennesket, men over den syndige naturen i mennesket som er løgnen om Gud trodd i et menneskes sinn. Det er altså løgnen som skal dømmes, ikke vi!

Til deg som da tenker at dette betyr jo at alle mennesker til slutt blir frelst og får leve evig sammen i Guds familie, så er det også hva jeg tror. Jeg mener helt klart Bibelen forteller oss dette fantastiske budskapet, og at det er håp også etter døden og at:

"Dette håpet er et trygt og fast anker for vår sjel. Det når gjennom forhenget inn i helligdommen, dit Jesus gikk inn og åpnet veien for oss, han som er blitt øversteprest til evig tid på Melkisedeks vis." (Heb. 6:19-20)