De kjente ham ikke igjen

Kan bokstavtroskap bli et hinder for å gjenkjenne Jesus, og dermed også for å forstå hvem Gud er? Ja, slik var det på Jesu tid, og slik er det dessverre også i dag.

Jesus er lyset i det åndelige mørket

Jesus var Gud i et menneskes skikkelse, og Johannes forklarer det på denne måten i Johannes 1:14: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Om vi går til begynnelsen av brevet og leser vers 1-4 så ser vi at Jesus i sannhet er Gud: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys.”

Ordet lys kommer fra det greske phòs, og betyr ikke et bokstavelig lys fra en fysisk lyskilde, men; det lyset/sannheten som manifesterer Guds selveksisterende og selvoppholdende liv som åpenbarer og gir oss del i Guds-livet gjennom Kristus. (Strongs)

Men i neste vers sier Johannes noe spesielt: ”Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.”

Mørke kommer fra det greske ordet skotia, og betyr; et åndelig mørke som blokkerer lyset og sannheten fra Gud. Det er ikke et fysisk mørke, men må ses billedlig som det mørke som gjorde mennesker uvitende om det guddommelige med de følger det fikk. (Strongs)

Det mørke som ikke tok i mot Jesus som Gud var rett og slett løgnen om Gud, første gang ”servert” menneskene i Edens Hage av satan!

Paulus bruker det samme billedspråket i 2 Korinter 4:4, der han sier følgende: ”For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.”

I møte med de skriftlærde

Da Jesus kom til jorden som Gud, eksisterte det et åndelig mørke. Dette mørket resulterte i at mange ikke kjente Ham igjen. De klarte ikke å se igjennom dette sløret av satans løgner om Gud, og trodde derfor at Jesus var en bedrager. Man skulle kanskje tro at det var synderne, drankerne, de prostituerte, kriminelle, og de som levde litt på utsiden av det etablerte som minst av alt kjente igjen Jesus som Gud, men det stemmer ikke.

Det var sjokkerende nok de skriftlærde!

De man skulle tro hadde den overlegent beste forutsetningen til å kjenne igjen Jesus som Gud, var faktisk de som ikke kjente Ham igjen. Det var de som var forblindet av mørket, dette skotia som blokkerte sannheten om Gud, og som hindret dem i å kjenne igjen phòs, lyset fra Gud som manifesterer Guds selveksisterende og selvoppholdende liv som åpenbarer og gir oss del i Guds livet gjennom Kristus.

De skriftlærde kjente ikke igjen Jesus som Gud!

Dette burde fortelle oss noe veldig interessant, og ikke minst viktig. For de skriftlærde kunne Skriften bedre enn noen andre på den tiden, og ganske sikkert bedre enn både deg og meg. De hadde lest og pugget, og visste veldig godt hva Skriften sa om Gud, men for dem var altså det eneste rette å avvise Jesus som en bedrager, kjetter, vranglærer og opprører. De så nemlig på Jesus som en farlig mann som ikke fortalte Skriftens sannheter om Gud, men som tvert imot spredde løgner og usannheter.

Etter deres oppfatning gikk Jesus imot Skriften, og de stolte mer på hva Skriften sa om Gud enn hva Jesus sa om Gud.

Denne konflikten beskrives mange steder i Bibelen, blant annet her i Johannes 5:39-40: ”Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

Jesus sier ikke at det er feil å granske Skriftene, og han bekrefter at de handler om Ham. Men Skriften alene er ikke nok, for det er Jesus som er selve nøkkelen til å forstå Skriften - Skriften var åpenbart ikke nøkkelen til Jesus. Så på tross av sin store kunnskap ville de skriftlærde forbli i mørket, fordi Skriftene alene ikke gir det rette bildet av Gud uten at disse blir forstått og korrigert i lys av Jesus.

De må komme til Jesus og tro på det Han sier, selv om det vil bryte med deler av Skriften! De skriftlærde var ganske sikkert redelige menn, og var sannsynligvis både oppriktige og ærlige i sin overbevisning. De var vel som oss, tenker jeg. Så det var ikke av ond vilje de nektet å anerkjenne Jesus som Gud, men det var bokstavtroen og den blinde tilliten til Skriftens ufeilbarlighet som hindret dem.

Husk at Jesus selv korrigerte Skriftene, slik som i Bergprekenen: ”Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen.” (Matteus 5:43-45)

I deres ører var dette rett og slett blasfemi og vranglære, og brøt totalt av det bildet av Gud som Skriften hadde lært dem. For Skriften sa: ”Du skal ikke vise skånsel. Her gjelder liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.” (5 Mosebok 19:21)

Jesus brøt også sabbaten, og helbredet de syke som etter deres oppfatning var straffet av Gud slik Skriften fortalte dem i 5 Mosebok 28:58-59: ”Dersom du ikke legger vinn på å leve etter alle de lovbud som er skrevet i denne boken, og ikke frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud, da skal Herren sende uhørte plager over deg og din ætt, store plager og ondartede sykdommer som ikke tar ende.”

Så det er egentlig ikke så rart at de ikke kjente igjen Jesus som Gud, for Han passet jo ikke inn i den Gud som Skriften beskrev så detaljert?

Dagens skriftlærde

Det samme dilemmaet ser jeg også i dag, der bibellærde - det være seg det vi kaller legfolk, eller mer skolerte forkynnere, pastorer, evangelister og bibellærere - heller ikke fullt og helt anerkjenner Jesus som Gud. De tror selvsagt på det Jesus sa til disippelen Thomas i Johannes 14:7: ”Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” men de lar som en regel bokstaven gå seirende ut av en eventuell konflikt mellom Jesu liv og et bibelvers.

Mange sier at; "Jeg tror at HELE Bibelen er sann – Jeg tror på HELE Bibelen!” men samtidig anerkjenner de ikke de fulle konsekvensene av det Jesus sa. I såfall ville det fått store følger for enkelte av deres læresetninger, doktriner og tro. For Jesus viste et bilde av Gud som stod i skarp kontrast til mange av gudsbildene i GT, og jeg tror at Jesus er så uendelig mye større, mer kjærlig, nådig og barmhjertig enn det Bibelen klarer å formilde.

Jesus er rett og slett for stor til å presses inn mellom to permer!

Jeg tror jeg forstår hva de bibellærde tenker, og at deres ønske er å være trofast mot både Gud og Jesus og er tror at denne trofastheten krever at de må være trofaste mot alle ord i Bibelen.

Men der tror jeg de tar feil, og jeg tror dette faktisk er den samme feilen som de skriftlærde gjorde. For hør bare hva Jesus sa til de skriftlærde som tross alt kunne ”sin Bibel”, visste alt som stod i den, og var trofast mot hvert ett ord. De kjente ordet for å si det mildt, men hør hva Jesus sa til dem i Johannes 5:37-38:

”Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.”

Tenk litt på hvordan de må ha reagert? Her står det en mann foran dem og påstår at de, ordets menn og Skriftens mestere, ikke noen gang har hørt Guds røst og heller ikke har Guds ord i seg? Prøv å sett deg inn i deres situasjon, og tenk etter hvordan du ville ha reagert.

Men Jesus kommer også med løsningen ved å fortelle dem årsaken til deres manglende innsikt og kjennskap til Gud i vers 40: ”Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

Løsningen er å komme til Jesus, og la Jesus forklare Skriften for dem. For Skriften handler om Jesus, men den er IKKE Jesus. Den må prøves og "vaskes" på Jesu liv!

Det finnes mange kristne i dag som er som de skriftlærde, og tviholder på alle Bibelens gudsbilder fremfor å omfavne det bilde av Gud som Jesus demonstrerte via sitt liv og gjerning. Deres bilde av Gud blir derfor en blanding av ny og gammel pakt, lov og nåde, straff og barmhjertighet. Som en følge av dette blir ikke Gud som Jesus, men en forvirrende og selvmotsigende blanding av to ulike karakterer.

2 Korinter 3:14-17 peker på bokstaven som årsaken:

"de ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus. Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moseloven blir opplest. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet."

Den gamle pakts slør blinder også mennesker i dag

Jesus kom for å vise oss Gud i tanker, ord og gjerning, men mørket tok ikke i mot Ham. Det var et åndelig mørke som lå over det religiøse systemet, og det samme mørket eksiterer også i dag. Som den gangen ligger det over kirker og menigheter, over kristne brødre og søstre. Dette mørket hindrer dem i å se at Jesus var Gud med de konsekvenser det får for enkelte innlærte doktriner og etablerte "sannheter."

Man holder Bibelen opp i luften som et våpen, og det som skulle lede oss til Jesus brukes til å spre de troende i mange leirer. Resultatet blir krangel, forvirring og uro, der det skulle være fred, enhet og ro.

Vi har en fellesnevner, og det er Jesus. Det er Ham vi alle tilber og tilhører, og det er Han som viste oss menneskeheten det sanne bildet av Gud. Men Bibelen har opplagt sine mangler, og de skriftlærdes møte med Jesus viser oss dette. Bibelen er ikke fullkommen, og kan umulig være det da den er skrevet av ufullkomne mennesker. Men den handler om Han som er den fullkomne, og ved Åndens åpenbaring vil du få oppdage mange sannheter i Bibelen som virkelig er fra Guds hjerte.

De skriftlærde kjente ikke igjen Jesus som Gud, og det på tross av deres inngående kunnskap i Skriften.

Jesus sa til og med at de ikke en gang hadde hørt Guds røst, og ikke hadde plass til Hans Ord. De hadde nok av bokstaver i seg, men ikke Guds Ord! Hvilket Ord? Jo, Jesus! For det er Han som er Ordet, ikke Bibelen.

Emmausvandrerne

Fortellingen om emmausvandrerne trekkes ofte frem som et argument for at Jesus dermed gikk god for alt i Skriften, men teksten sier ikke det. Det står i Lukas 24:27 at Han begynte "å utlegge for dem det som står om ham i alle Skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene". Det står ikke at Han utla alt i disse bøkene for dem, men bare de tingene som dreide seg om Ham. Vi vet for eksempel at det er mange flotte messiasprofetier i GT som folk som hadde kommet til tro på Jesus i etterkant kunne se at stemte med Ham.

Det som mange ikke tenker på når de argumenterer med denne historien, er at selv Jesu egen utlegning av den gamle pakts bøker IKKE fjernet det gamle sløret over deres øyne. De to sier senere at det brant i hjertene deres under skriftutlegningen, men likevel kjente de Ham altså ikke igjen. Det var først da de senere satt og spiste og Jesus ba takkebønnen og brøt brødet, at det gikk opp for dem hvem Han var. Det forløsende som åpnet deres øyne handlet altså om kjennskapen til Jesus, ikke kjennskapen til Skriften.

I følge Lukas 24:11 trodde ikke disiplene på kvinnes vitnesbyrd om at graven var tom, og at Jesus hadde oppstått, slik engelen sa: "de mente det hele var løst snakk og trodde dem ikke."

Det var derfor først da Jesus bad takkebønnen og brød brødet, at de skjønte det og forstod at det var sant. Derfor stemmer det med at: "når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort". Her er ordet for å "vende om" det greske ordet: epistrepsē, som faktisk betyr å snu seg mot. Da er spørsmålet: Hva vendte de seg i fra når vi leser sammenhengen dette står i?: "Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moseloven blir opplest. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort."

I vers 34 og 35 drar disse to disiplene med en gang tilbake til Jerusalem for å fortelle de gode nyhetene til de andre, og hva sier de ble utslagsgivende for å gjenkjenne Jesus? Var det skriftutlegningen?

"Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet." (Lukas 24:35)

Hva skal vi da tro på?

Men hvordan skal vi da vite hva vi skal tro på om ikke Bibelen er fullkommen i seg selv? Hvordan kan vi da vite at vi går rett vei? La meg svare deg som Jesus svarte Tomas i Johannes 14:5-7:

”Tomas sier til ham: ”Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?” Jesus sier: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.”

Vi som ikke har sett Ham med våre fysiske øyne, trenger ikke fortvile. Jesus sa før himmelfarten at det var til fordel for oss at Han dro [fysisk] bort. Han sa nemlig at Han skulle komme til oss ved Den Hellige Ånd, og at Ånden skulle lede oss til hele sannheten. Så lenge vi bare ikke binder Ånden til bokstaver slik de skriftlærde gjorde, så kan Ånden fritt få vise oss hva i Skriften som stemmer med Jesus karakter og ikke, og dermed også åpenbare det sanne bildet av Guds fullkomne kjærlige karakter, - for Gud er kjærlighet.