Synd = løgn

Synd har en fremtredende plass i teologi og kristenhet, og det er bred enighet i de fleste kristne grupperinger om at synd er negativt. Men forstår vi "synd" riktig?

Jeg har i tidligere leksjoner som for eksempel Syndens opprinnelse tatt for meg hva ordet synd betyr. I dag skal vi granske dette videre, og som ikke uvanlig er i mine stykker går vi aller først til det anerkjente oppslagsverket Strongs.

Der ser vi at synd er oversatt av hamartía som igjen består av to ord; a (ikke) og méros (en del av) som gir oss betydningen; "Ikke en del av".

Dette er en viktig opplysning i jakten på å forstå innholdet i det bibelske substantivet synd - et ord og begrep som i tradisjonell kristendom feilaktig forklares til kun å være onde gjerninger som ikke har Guds behag. Men synd beskriver det i et menneskes sinn som "ikke er en del av Gud" - de tanker og forestillinger der Gud ikke er kilden. Gjerningene som disse tankene og idéene produserer oversettes av Strongs til: "å bomme på målet".

Jesus forklarte synd på denne måten i Joh. 16:9: "....synden er at de ikke TROR på meg" som forteller oss at synd primært beskriver en tilstand i sinnet, som når den er "moden" sekundært leder til en handling!

Synd betyr i følge Bibelen "det som ikke er en del av Gud, der Gud ikke er opprinnelsen". Synd er altså ikke ekslusivt onde handlinger, selv om slike handlinger selvsagt ikke har sin opprinnelse i Gud, og dermed med rette kan kalles "syndige gjerninger".

Det som kan være utfordrende for den som er vant til å tenke at "synd" er det samme som onde gjerninger, er at også gode gjerninger kan være synd. Dette kan du leser mer om i leksjonen: Kan gode gjerninger også være synd?

Faktisk er det slik at også gode gjerninger kan rammes av merkelappen "synd", det vil si når de gjøres med feil motiv. Alt vi produserer i oss selv, om det er godt eller ondt, der Gud ikke er kilden, er SYND!

Begrepet synd beskriver altså ikke kvaliteten på handlingen, men OPPRINNELSEN! Bibelen selv sier at Jesus, som viste oss Gud (Joh. 1:18) er "veien, sannheten og livet". (Joh. 14:6)

Joh. 1:17 sier: "For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus."

I Joh. 8:44 forklarer Jesus at kontrasten til sannheten er løgnen: "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far."

Vi ser at Gud i Bibelen kalles for Sannheten, og djevelen kalles løgnen/løgnens far. De som har "djevelen til far" er de troende jødene "Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham" (vers 31) og betyr således IKKE at de var eid av satan, men at de trodde løgnen fra løgnens far. De var "eid av løgnen" i sine sinn.

Dette vil igjen si at deres tanker og handlinger, gode som onde, ikke var produsert av Gud, men var av satanisk opprinnelse. Sagt med andre ord; de syndet! Derfor sa Jesus, som vi leste i Joh. 16:9; "....synden er at de ikke TROR på meg".

Bytt ut synd med løgn.

For å ikke forvirres av inngrodde forestillinger om hva synd er, så vil det kanskje være enklere om vi byttet ut "synd" med "løgn"? For alle gjerninger et menneske gjør der løgnen er kilden, er SYND. Det hjelper ikke at gjerningen er god. Hvis den IKKE er produsert av Guds virksomme tro i deg (is not originated or empowered by God, not of faith, His inworked persuasion) er det ifølge Bibelen synd, og totalt uten effekt.

1. Kor. 13:3: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."

Jesus kom for å avsløre løgnen, og dermed vår synd bestod i at vi trodde løgnen. Våre gjerninger hadde sitt opphav i løgnen, og så gode de enn fremstod i det ytre var de allikevel synd. Mennesket levde i syndefallets konsekvens, og loven kom til for å gjøre dette fallet enda større.

Rom. 5:20: "Loven kom til for å gjøre fallet større."

Det var våre tanker om oss selv og om Gud, som Jesus kom for å rette opp i. Vårt problem var vårt uriktige gudsbilde, og dermed bilde av oss selv. Vi trodde løgnen som påstod at Guds favør måtte "kjøpes" via gode gjerninger, og produserte gjerninger med dette som plattform. I det ytre var de gode, men de hadde ikke sannheten som sin kilde, men løgnen.

Vi syndet mens vi trodde vi gjorde det gode!

La oss avslutte med Rom. 7:4-6, der Paulus forklarer at synden - LØGNEN - får liv av loven - ikke av lovløsheten.

"Slik er det også med dere, brødre. Fordi Kristus døde, er også dere døde og står ikke under loven; dere tilhører en annen, han som stod opp fra de døde, og vi skal bære frukt for Gud. Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død. Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven."

Strongs

hamartía

(a feminine noun derived from 1 /A "not" and 3313 /méros, "a part, share of") – properly, no-share ("no part of"); loss (forfeiture) because not hitting the target; sin (missing the mark).

266 /hamartía ("sin, forfeiture because missing the mark") is the brand of sin that emphasizes its self-originated (self-empowered) nature – i.e. it is not originated or empowered by God (i.e. not of faith, His inworked persuasion, cf. Ro 14:23).