Syndefallet

Hva skjedde egentlig i syndefallet, og hvorfor må vi fremdeles smake konsekvensene av det Jesus kom for å kjøpe oss fri fra? Er det noe vi ikke har sett og forstått som vi burde? I denne leksjonen skal vi grave litt i syndefallet, og se om ikke vi kan komme litt nærmere et svar.

Vi går til Rom.1:25 og der leser vi: "For de har byttet ut Guds sannhet med løgn...."

Det første jeg vil se på er ordet "sannhet". Det er oversatt av det greske ordet alétheia, og ifølge Strongs betyr det: "den åndelige sannhet åpenbart til mennesket, virkeligheten i kontrast til illusjonen".

Det er Paulus som skriver et brev til Romerne, og du som har leste brevet i sin helhet, noe alle brev i Bibelen skal og MÅ gjøres for å få tak i helheten, vet at budskapet handler om frihet fra lovgjerningene. Paulus, som med loven i hånd tidligere forfulgte de kristne, har nå snudd opp ned. På vei til Damaskus fikk han kallet å forkynne det Bibelen kaller "hemmeligheten til alle mennesker" - at Kristus er i alle som har levd, lever, og vil leve.

Kristus er alt i alle. (Ef. 1:23)

Vi er i innledningen av brevet, i det vi har valgt å kalle kapittel 1, og Paulus snakker om noen mennesker (de) som har byttet ut sannheten med løgnen. Hvem er disse menneskene?

Da går vi til vers 20-21 og leser: "For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter."

Paulus går helt tilbake til skapelsen, til de to første menneskene, Eva og Adam. Det var disse to, slik jeg tolker det, som "byttet ut sannheten med løgnen", og dette var det som utløste det vi kaller syndefallet. Når jeg sier vi kaller det syndefallet, er det fordi ordet IKKE finnes i de originale skriftene, men er lagt til av oversettere i senere tid.

Men det står mer interessant i dette verset, og vi ser på setningen: "De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter."

"Kjente" i setningen; "De kjente Gud" er oversatt av ginosko, som er det samme ordet som brukes i Joh. 17:3 om å ha evig liv, være frelst.

"Og dette er det evige liv at de kjenner (ginsosko) deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus."

Det forsterker min tolkning til at syndefallet (et ord laget av mennesker) bestod i at Eva og Adam byttet ut sannheten med løgnen, for de var som vi alle vet Guds barn og kjent (ginosko) av Gud, og selv kjente de Ham som sin Gud og Far. Synden var altså at mennesket erstattet sannheten med løgnen, og som det står videre i verset: "og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen.."

Syndefallet besto i at løgnen kom inn i menneskets sinn, og førte til tanker, ord og gjerninger fra en annen kilde enn Gud. Der mennesket tidligere KUN hadde en kilde - Gud - var det nå plutselig to. Menneskeheten måtte nå forholde seg til sannheten og denne nye kilden, løgnen.

Alt som ikke er produsert av Guds virksomme tro i mennesket - GODE ELLER DÅRLIGE - er synd! Det betyr altså ingenting om gjerningene er gode eller onde; det som avgjør om det er synd eller ikke er hva som er kilden.

Syndens opphav er LØGNEN, og fallet var å: "bytte ut Guds sannhet med løgn.." Bibelen bruker mange andre uttrykk for å beskrive de to kontrastene; løgn og sannhet, og her er noen av dem.

Apg. 26:18: "Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud,"

2. Kor. 5:17: "Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til."

Joh. 1:13: "De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud."

Joh. 8:12: "Igjen talte Jesus til folket og sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."

Joh. 8:23: "Han sa til dem: "Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden."

Ef. 5:8: "En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!"

Ef. 2:1 og 8: "Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. For av nåde er dere frelst, ved tro."

Alle disse utrykkene betyr faktisk det samme, og beskriver enten løgnen eller sannheten. Frelse, som kanskje er det ordet kristenheten bruker aller mest, betyr IKKE å bli noe du ikke er, men om å bli reddet fra løgnen så du igjen kan se sannheten om deg selv og Gud. Dette skal jeg ikke ta opp her nå, men er du interessert kan du lese mer om dette i leksjonen: "Frelse - forstår vi egentlig hva det betyr?"

Skal du bli kvitt synden i ditt liv hjelper det ikke å ta deg sammen, gjøre flere gode gjerninger, for det kan faktisk være at du ender opp med å synde bare enda mer; det vil si om motivet for din gode gjerninger er å oppnå belønning og/eller å unngå en straff.

Det er kun én vei til å bli kvitt synden grep i livet ditt, og det er å la den hellige Ånd få ta en vårrengjøring i sinnet ditt, og rense ut alle tanker som stammer fra løgnen som første gang ble introdusert i Edens Hage.

Syndefallet første til en endring i sinnet, og ble utført så listig at vi ikke forstod at vi ble manipulert. For løgnen forkledde seg i å gjøre godt for Gud, vår far, og det ligger jo i alle barn at de elsker å gjøre godt for sine foreldre.

Løgnen sa ikke GJØR ONDT! Men løgnen sa GJØR GODT, og så la den til FOR ELLERS! Løgnen bestod i innføringen av systemet straff og belønning.

Synd kan ikke leve der sannheten får råde, og derfor trenger vi alle å tillate sinnets fornyelse på en daglig basis! Men uten at du er villig til å legge bort gamle doktriner og oppleste og vedtatte sannheter - legge deg på alteret som et levende offer - er det umulig å bli kvitt synden.

Rom. 12:2: "Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

2. Kor. 10:4-5: "For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

Mange kristne holder faktisk synden i live i et feilaktig forsvar av sin tolkning av bokstaven. De er selv overbevist om at de forsvarer Ordet og står på Ordets grunn, men mange er dessverre "løpegutter" for synden - tanker, ord og gjerninger som ikke har sin opprinnelse i Gud.

Synd er rett og slett et annet ord for løgn, og alt det løgnen skaper. Løgnens største suksess til nå er religionen med sitt "dem og oss" budskap. Det er derfor på høy tid at vi avslører hva som er synd, og ikke som under loven vekselsvis belønner og straffer oss selv og andre basert på kvaliteten på våre gjerninger.

For synd peker ikke på kvaliteten, men på opprinnelsen. Hvis kilden er løgnen hjelper det ikke at gjerningene er gode, som Paulus sier i 1. Kor.13:3: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."

Det tragiske er at religionens vesen til og med belønner slik gode, men syndige gjerninger, og mange ganger legger til rette for det de oppriktig ønsker å bekjempe. Ja selv kroppen vår belønner oss med gode følelser når vi "synder via våre gode gjerninger med feil motiv" som Paulus forklarer i Kol. 2:20-23:

"Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: "Ta ikke", "mak ikke", "rør ikke"? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur."

Synd er alt som har sitt opphav i løgnen, og det betyr at kampen mot synden er lik kampen mot løgnen i sinnet. Det er IKKE en kamp i legemet der vi skal gjøre så godt vi kan, for å gjøre "så godt vi kan". Nei, den kampen er allerede vunnet av Kristus, og du kan fra i dag av leve i seieren over synd - over løgn i sinnet.

Seier over synd - over løgn - er å ta imot en prestasjonsfri forvandling (metomorfose), og tillate at den hellige Ånd forvandler deg via å rense ut satans løgntanker fra ditt sinn. Som er jordbunden larve forvandles til en sommerfugl, uten at egen kraft og vilje er invovlert, vil den hellige Ånd forvandle deg via sinnets fornyelse helt til du ser deg selv slik Gud alltid har sett deg. Du blir det Bibelen kaller "en ny skapning" og går "fra mørke til lys", "fra satans makt og til Gud".

Men da må du slippe tak i "sånn har det alltid vært" tankegangen, og stole mer på stemmen på innsiden enn hva du har klart å tolke deg fram til i Bibelen. Ingen kan "lese seg ut av løgnens grep", og intellektuelt klare å leve uten at tanker, ord og gjerninger også kommer fra feil kilde.

Løgnen er enkel å avsløre, og enkel å bli kvitt. For du er faktisk ikke involvert i forvandlingsprosessen. Det er bare å koble ut hodet, og heller koble deg på den hellige Ånd. Det er en hundre prosent prestasjonsfri forvandling sett fra din side.

Løgn er sannhet med betingelser, og det er på tide vi tar tilbake U,en satan stjal fra Evangeliet. Løgnen sier at Guds kjærlighet er betinget, men sannheten sier det er UBETINGET.

Strongs

alétheia: truth

Original Word: ἀλήθεια, ας, ἡ Part of Speech: Noun, Feminine Transliteration: alétheia Phonetic Spelling: (al-ay'-thi-a) Definition: truth Usage: truth, but not merely truth as spoken; truth of idea, reality, sincerity, truth in the moral sphere, divine truth revealed to man, straightforwardness.

225 alḗtheia (from 227 /alēthḗs, "true to fact") – properly, truth (true to fact), reality.

[In ancient Greek culture, 225 (alḗtheia) was synonymous for "reality" as the opposite of illusion, i.e. fact.]

ginóskó: to come to know, recognize, perceive

Original Word: γινώσκω Part of Speech: Verb Transliteration: ginóskó Phonetic Spelling: (ghin-oce'-ko) Definition: to come to know, recognize, perceive Usage: I am taking in knowledge, come to know, learn; aor: I ascertained, realized.

1097 ginṓskō – properly, to know, especially through personal experience (first-hand acquaintance). 1097 /ginṓskō ("experientially know") is used for example in Lk 1:34, "And Mary [a virgin] said to the angel, 'How will this be since I do not know (1097 /ginṓskō = sexual intimacy) a man?'"