..det er jo bare å hoppe riktig?
Vi har alle vår oppfatning av virkeligheten som er farget av den tiden og kulturen vi lever i. Du ser verden gjennom briller som ikke er nøytrale, men som nok er mer forhåndsinnstilt enn vi liker å tenke.
Ulike oppfatninger av rett og galt
Hvordan er et korrekt utført skihopp? I dag er svaret V-stil, men for ikke veldig mange år siden var riktig svar kongsbergknekken, gjort kjent av Birger Ruud. Så det som var riktig er i dag fullstendig feil, og som alltid når den rådende oppfatning av virkeligheten er i endring, oppstår det konflikter mellom gammel og ny sannhet.
I starten ble Bokløv latterliggjort for sin "elendige" stil - en stil som i dag er anerkjent som den beste og ritige. Men de første årene fikk Bokløv de dårligste stilkarakterer av alle deltakerne, og på tross av at han som oftest oppnådde de største lengdene, ble han på grunn av V-stilen nektet sin rettmessige seier.
Andre eksempler på at vi har forskjellig virkelighetsoppfatning er på hva mennesker legger i uttrykket, stor rikdom. Jeg har vært i de fattigste delene av Kenya, og der var rikdom å ha ei hytte av jord og et par geiter, mens i det rike Vesten vil det være å leve i den dypeste fattigdom.
- Som en forkynner en gang sa; det du oppfatter som å være på bånn, vil for andre være en uoppnåelig himmel de aldri vil klare å klatre opp til.
Bibelen snakker også om forskjellig virkelighetsoppfatning - doxa - den gamle og den nye Pakt. I den gamle pakt var den rådende oppfatningen at Guds gunst måtte fortjenes via gode gjerninger, og at dårlige gjerninger tilsvarende utløste en straff.
Den nye pakten innførte et nytt doxa - en ny virkelighetsoppfatning - der Guds forhold ikke lenger var basert på våre prestasjoner, men på Hans relasjon med oss. Et nytt begrep, nåde - ufortjent velvilje og ubetinget kjærlighet - ble innført.
Som da Bokløv innførte V-stilen foregikk heller ikke denne overgangen uten konflikter, og Jesus ble etter få år myrdet på et kors. Konflikten eskalerte, og i mange hundre år var Jesu etterfølgere på mange måter fritt vilt. De ble kastet i fengsel, torturert på det grusomste, kokt i olje, korsfestet, og til og med brent levende.
Selve overgangen fra gammel til ny virkelighet, gammel og ny pakt, varte ikke i mer enn 40 år. Den startet i år 30 med Jesu død, og endte i år 70 med Jerusalems ødeleggelse. Jesus forberedte disiplene på det Bibelen kaller endens tid, og i Mark. 13:4 spør de Jesus om når det skal skje, og hvilke tegn de skal se etter.
"Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?"
Jesus svarer dem, i Bibelen gjengitt fra vers 5-37, men vi leser kun vers 8: "Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være jordskjelv mange steder, og også hungersnød."
Det er altså åpenbart, om man skal tro Bibelen, at endens tid har vært, og at det kulminerte med ødeleggelsen av Jerusalem. Men så var det dette med menneskers ulike virkelighetsoppfatning da, og spør du en ortodoks jøde så venter de fremdeles på Messias. Spør du kristne finner du ut av at det eksisterer to grupper, preterister og futurister, der noen tror at endens tid skjedde i år 70, mens de andre ikke tror det.
De har ulik virkelighetsoppfatning, det farger deres syn, og hvordan de tolker og leser Bibelen. De har ikke de samme brillene!
Som du vet eksisterer det tusenvis av bibelutgaver, på omtrent alle verdens språk, og hvert språk har utallige oversettelser. Så også i Norge, der de mest kjente i dag er 1930, 1978/85 og 2011. Alle oversetterne av Bibelen har opp gjennom tidene vært farget av sin virkelighetsoppfatning - sitt doxa - og tolket teksten gjennom briller de mente var nøytrale og tro mot grunnteksten, men neste generasjon med oversetter var ikke helt enige med de foregående.
- De så det nemlig litt annerledes - de hadde en litt annerledes virkelighetsoppfatning.
Vi tar med et vers som forteller om de to Paktene, de to totalt ulike beskrivelsene av virkeligheten, og leser fra 1. Kor. 3:6-7: "han som gjorde oss til tjenere for en ny pakt, som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Den tjeneste som var foreskrevet med bokstaver hogd i stein, var dødens tjeneste."
Her beskrives den enorme forskjellen på Paktene - de to virkelighetsoppfatningene. Den gamle Pakten var dødens tjeneste, den nye gjør levende. Det er kanskje ikke så rart at slike påstander, til og med fra en tidligere tilhenger av den gamle Pakten, førte til en konflikt vi fremdeles kjenner ettervirkningen av?
Paulus slutter dette kapittelet med å forklare hvordan vi kan få den nye paktens realiteter og virkelighetsforståelse inn i våre sinn og hjerter, og det står i vers 16-18:
"Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd."
Ordet "herlighet" kommer fra "doxa" og betyr:
"en uttrykt personlig oppfatning som definerer en verdi, virkelighet."(virkelighetsoppfatning)
Dette forteller oss at ditt doxa - din oppfatning av Bibelens budskap - IKKE kan endres av deg selv og ditt intellekt. Så til deg som er på jakt etter "den rette teologien" må du endre taktikk, og be den hellige Ånd om å fornye ditt sinn. For vi har ikke i oss selv det som skal til for å endre doxa så vi kan se det slik Gud ser det, men det er det kun den hellige Ånd som er i stand til.
"For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor. 10:4-5)
Jeg avslutter med ett kjent vers fra Bergprekenen, Matt. 6:14-15, der jeg mener at oversetterne har oversatt i feil doxa - med feil virkelighetsoppfatning.
"For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt."
Her ser vi ordet "skal" etter hvert komma, men det er bare det at det ordet ikke eksisterer på grunnteksten. Det er LAGT TIL!
Dette fører til at betydningen av disse versene blir at om du gjør din oppgave og tilgir mennesker, SKAL Gud belønne deg tilbake ved å tilgi deg. Men om du ikke gjør din del får du ikke din fortjente belønning, som for mange kristne vil forstås til at de da dømmes til helvete.
Versene er, slik jeg tolker det, oversatt i den gamle Pakts fortjeneste-tankegang, der Guds favør måtte fortjenes. Ordet "tilgivelse" får dermed også feil innhold, og vil for mange feilaktig tolkes til å bety å frikjennes på tross av at man er skyldig.
Min tolkning, med min virkelighetsoppfatning (doxa), av Matt. 6:14-15 er slik:
"Når dere ser med deres innvendige, åndelige øyne at mennesker ikke står i gjeld til dere uansett hvilken urett de måtte ha begått mot dere, da vil dere også se at Gud ser på dere på samme måte. Men om dere ikke klarer å se at alle mennesker er ubetinget elsket, vil dere heller ikke klare å se dere selv elsket uavhengig av deres gjerninger."
Det er altså ikke din aksjon som utløser Guds reaksjon, slik virkeligheten ble forstått i den gamle Pakt. Gud krever ikke at du først deler ut din tilgivelse, før Han belønner deg med Sin tilgivelse. Det er Jesu budskap tolket i feil doxa, i feil virkelighetsoppfatning.
Bibelen er oversatt av mennesker med sin oppfatning av virkeligheten, og dette har naturlig nok farget Bibelen. Men for at du ikke skal gi opp skal du få en løsning på hvordan forstå Gud rett, som er så enkel at selv "en dåre" ikke vil klare å fare vill.
Jeg lar Jesu egne ord til sine disipler, som også lurte på hvordan de skulle tolke og forstå Gud, avslutte dagens leksjon.
"når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme." (Joh. 16:13)
Strongs
doxa: opinion (always good in N.T.), hence praise, honor, glory
Original Word: δόξα, ης, ἡ Part of Speech: Noun, Feminine Transliteration: doxa Phonetic Spelling: (dox'-ah) Definition: opinion (always good in NT), praise, honor, glory Usage: honor, renown; glory, an especially divine quality, the unspoken manifestation of God, splendor.
1391 dóksa (from dokeō, "exercising personal opinion which determines value") – glory. 1391 /dóksa ("glory") corresponds to the OT word, kabo (OT 3519, "to be heavy"). Both terms convey God's infinite, intrinsic worth (substance, essence).
[1391 (dóksa) literally means "what evokes good opinion, i.e. that something has inherent, intrinsic worth" (J. Thayer).]