Gud - vår far

Er Gud vår far, eller er han det ikke? I dette viktige spørsmålet er uenigheten stor blant kristne, og jeg vil derfor i denne leksjonen se litt på dette temaet.

De fleste er enige i at Gud skapte de to første menneskene, Adam og Eva, og at han var deres opprinnelige far. Men så skjedde det vi kaller syndefallet, og etter det forsvinner enigheten om Guds farsforhold til menneskene.

Vi er stort sett enige om at alt av dyr, fisker, fugler, trær, blomster, og alt som lever og gror på jorden er Guds skaperverk, og at alt tilhører ham. Men når det gjelder menneskene, selve kronen på Guds skaperverk, så gir vi ikke oss selv den samme statusen. Nei, der deler majoriteten av religioner menneskene i to grupper;

- en gruppe som har Gud som far

-en annen gruppe som har satan som far.

Bakgrunnen for denne inndelingen er syndefallet, og at mennesket helt i starten mistet relasjonen til Gud som sin far. For som vi kjenner til av bibelhistorien, så lot Adam og Eva seg lure av satan i en slanges skikkelse, og gjorde det de var sikre på Gud ville like.

De spiste av det forbudte treet.

De mente det godt, gjorde det med de aller beste intensjoner, og deres eneste ønske var at Gud skulle like dem om mulig ENDA bedre enn han gjorde. I følge historien visste de jo ikke engang forskjell på godt og ondt, og kjente faktisk ikke til hva løgn var. Sånn sett var de således totalt uten forsvar mot satans løgn, som spilte på deres iboende lyst til å gjøre sin far til lags.

Men det er altså akkurat her, i dette som bibel-oversetterne har valgt å kalle syndefallet, at grunnlaget for uenigheten om Guds farsforhold henter sitt liv.

Jeg vil du skal tenke lenge og grundig på dette, og be den hellige Ånd om visdom og innsikt, og ikke svelge verken min eller andres tolkning. For i denne handlingen der de spiste av eplet, trenger vi å få åpenbart hva som Gud mener å si til oss via denne bibelske

historien.

Skal vi lese det som står som om det gjengir en faktisk hendelse? Har det eksistert en fysisk Edens Hage, kom det en slange og snakket til dem, og spiste de av et forbudt tre? Lot Gud Adam og Eva, de to aller første menneskene, uten kjennskap til verken ondskap eller løgn, være uten tilsyn i en paradisisk hage, for så kaste ned opprøreren satan sammen med en tredjedel av de falne englene - det vi kaller demoner - i den samme hagen?

Prøv å se dette for deg om di virkelig tror at Gud ville ha gjort noe slikt? Ville du? Jeg har av og til brukt sammenlikningen der en far tar med seg to små barn til dyrehagen, og i stedet for å la de leke i en trygg lekeplass, plasserer han dem i et bur sammen med farlige slanger. Når han kommer tilbake for å hente dem og ser at de er bitt, straffer han dem ved å kaste dem ut av hjemmet.

For de måtte vel skjønne at slanger var farlige, selv om de ikke hadde sette en slange før?

Kanskje historien om Edens Hage har mer å si oss om vi ber den hellige Ånd om å åpenbare dybdene i disse første kapitlene i Bibelen? Husk at Jesus selv talte i lignelser, en helt vanlig form på den tiden.

Matt. 13:34-35: "Alt dette sa Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noe til dem. Slik skulle det bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i bilder, fremsi det som har vært skjult fra verden ble til."

Mange av kapitlene i Bibelen har da også overskriften; lignelsen om såmannen, lignelsen om ugresset etc.

Så kanskje vi skulle "lese MINDRE som det står, og tro MINDRE som det står, men be MER om den hellige Ånds åpenbaring? For jeg tror at vi fort kan lene oss på vårt intellekt, det Bibelen kaller stolthet, og lese Bibelen som om det var "veien til førerkortet", og ved en slik tilnærming gå glipp av dybdene i Evangeliet.

Jeg tror, som mange av dere allerede vet, at vi aldri mistet Gud som far. Slik jeg forstår Bibelen så er Gud alles far. Vi er alle sammen utvalgt fra før verden ble skapt (Ef. 1:4-5), og Guds plan for menneskene ble ikke forpurret av satan før Gud i realiteten fikk muligheten til å sette den i verk.

Gud er allmektig, og historien om Edens Hage er ikke en rettsak der Gud taper foreldreretten over barna sine til satan. For det er det du må tro på, om du tror at man i tillegg til Guds utvelgelse av oss, må også vi velge Gud som far. Du må faktisk tro at alle mennesker har satan som far inntil de velger å bli medlem i Guds familie.

Hvis du tror at Gud tapte foreldreretten i Edens Hage har du mange på ditt lag. Faktisk har du majoriteten av religioner på ditt lag, også den vi kaller kristendommen. For kristendommen hevder at fortellingen om Edens Hage skal leses bokstavelig, og at de to første menneskene ble kastet ut av det trygge hjemmet - Edens Hage - av sin egen far fordi de spiste av et tre de ikke hadde lov til?

Vet du noe, jeg forstår ikke lenger hvordan noen i det hele tatt kan tro på noe så forferdelig av en Gud som vi alle er enige om er allmektig, fullkommen kjærlig og god? Det bør da ringe en bjelle for flere enn meg, for om dette er kristendommens forsvar mot det som kalles universell inkludering, så mener jeg de har en dårlig sak.

For meg er det bare helt åpenbart at Gud er alles far, og at denne guddommelig relasjonen, besluttet av Gud før han skapte verden, ikke kan omstøtes av verken satan, demoner, våre valg, eller av noe som eksisterer verken "her eller der."

Betyr det at alle er Guds barn? Ja, faktisk gjør det det, om du legger i begrepet "Guds barn" å ha Gud som far. Men visste du at "Guds barn" er oversatt av to helt ulike ord, der HUIOI (brukt 7 ganger i NT) peker på den evige relasjonen, men TEKNA (brukt 10 ganger i NT) peker på Guds ledelse i våre liv.

Det betyr at man kan være Guds barn i betydningen "ha Gud som far", men samtidig være djevelens barn - TEKNA DIABOLO - i betydningen være ledet av løgnen, mer enn av sannheten. Faktisk har mange kristne "djevelen til far", da de ledes mer av løgnen enn av sannheten. Hvis du ikke tror det er mulig, så les hva Jesus sa til de jøder som var kommet til tro på ham, men som fremdeles lot seg lede mer av løgnen enn av sannheten.

Joh. 8:31: "Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham. Vers 44: "Dere har djevelen til far."

Så når du leser "Guds barn" og "djevelens barn", så forteller dette oss kun i hvor stor grad sinnet er fornyet, og hva som er forholdet mellom løgn og sannhet. Er det mest løgn i ditt sinn, er du "barn av djevelen" og styres i stor grad av hans løgner. Er sinnet ditt fornyetog du ledes av sannheten mer enn løgnen, er du "Guds barn" - TENKA THEOU.

Men la oss avslutte med det enkle, og jeg vil be deg om å reflektere over om du kan klare å forsvare at Gud mistet foreldreretten til satan i Edens Hage, og at det på toppen var helt rettferdig. For det er her du må bestemme deg for hva du skal tro på, og det vil avgjøre hele retningen og innholdet i ditt kristenliv.

Tror du at Gud mistet foreldreretten til satan, og at etter Adam er menneskene ikke lenger Guds barn, men satans barn der skjebnen er evig død (eller pine) vel da må du samtidig velge å tro på en hel masse løgner om helvete, synd, straff og belønning, samt rent menneskelige forståelser av rettferdighet.

Du må finne en løsning akseptabel for ditt sinn og hjerte om hva som skjer med de barn som dør før de er gamle nok til å velge Jesus, og også de som dør og aldri fikk høre om Jesus. En løsning er å velge å tro at selv om alle barn fødes som syndere, og dermed etter noens tolkning er satans barn (av Adams-slekt kaller noen det), så får de et fritak og kan regnes som Guds barn opp til en viss alder.

En alder som forøvrig ingen kan si hva er, da Bibelen ikke sier noe konkret om dette. Men det hindrer ikke religionen å påstå at det er sant.

Slike , ja jeg kaller det åndelige spekulasjoner, er årsaken til at ingen er helt enige om hva som er sannheten om hva Bibelen sier om Guds farsforhold til menneskene. Faktisk er uenigheten så stor at de ulike grupperingene kaller hverandre for vranglærere, frafalne, og det som verre er. Med sine tolkninger som bevis dømmer de hverandre til helvete og det mange kaller "evig fortapelse."

Jeg påstår at det finnes ingen løsning med støtte i Bibelen annen enn at Gud er alles far, og at han aldri mistet foreldreretten over oss til satan. Men du får gjøre deg opp din mening, eller gjøre som som mange sier er så enkelt;

"det er jo bare å lese som det står, tro som det står!"

Merkelig da at ingen er enige? Vi har jo den samme Bibel, eller hur? Min tolkning, eller kanskje heller overbevisning, er så enkelt at den kan forklares til et barn.

- Gud er alle menneskers far, og alle mennesker er med i Guds familie og skal til "himmelen".