Fra bilde til realitet

Synes du det er vanskelig å tro, og spesielt når alt ser ut til å rase rundt deg? Kanskje du finner det lettere å håpe, men har hørt at "håpet vil ikke hjelpe deg - du må tro"! Da er du ikke alene, og i denne leksjonen skal vi se på hvordan du kan få det du håper til å bli virkelig.

I 1 Korinter 13:3 står dette kjente verset: ”Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”

Vi har nok alle lest eller hørt dette verset, og de aller fleste både kristne og ikke kristne kjenner til disse etter hvert så berømte ordene. De siteres i menigheter, deles på Facebook, og de til og med brukes i tatoveringer. Ordene brukes også som ammunisjon i diskusjoner om alt fra flyktninger, teologi, og likekjønnede ekteskap. Mange har et forhold til teksten og ordene, og jeg vil i dag si litt om hva Gud har vist meg om dette verset.

Det første er at tro, håp, og kjærlighet står i en bestemt rekkefølge der kjærligheten gis førsteplassen. Bibelen bruker slike graderinger flere steder, som for eksempel i Markus 4:28: ”Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset.”

Her ser vi at rekkefølgen ikke er tilfeldig, men at det begynner med det første og minste, og slutter med modent korn. Det samme prinsippet ser vi i Romerne 12:2: ”så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.” Guds vilje beskrives i tre ulike stadier, og rekkefølgen speiler utviklingen i tre ulike nivåer.

Dette er et prinsipp i Bibelen, og vi kan derfor trekke den slutning at siden kjærligheten er nummer én, så er håpet på andreplass, og troen på tredje. Dette er interessant for det rangerer håpet faktisk foran troen, noe som garantert vil overraske mange av dere. La oss derfor se litt på hva håp egentlig er, siden Gud selv i sitt Ord plasserer dette foran troen.

Håpet får ikke alltid like mye oppmerksomhet, men det er ikke riktig da det er nummer to foran troen, noe som Bibelen selv stadfester. Håp i Bibelen betyr ”positiv tenking i bilder,” og på engelsk blir dette ”positive imaginations.” ”Imaginations” kommer fra ordet ”image,” som betyr bilder. Håp er i Bibelen beskriver den positive utgaven av bekymring, og hver gang du leser om "håp" er dette i betydningen positive bilder om nåtid og fremtid.

Vi er skapt til å tenke i bilder, men vår fantasi - vår ”imagination” -  blir ikke sjeldent regnet for å være en barnslig måte å tro på. Men visste du at uten din fantasi ville du ha vært ute av stand til noe så enkelt som å finne veien hjem?

Når du setter deg i bilen henter du frem bilder fra ditt sinn som du navigerer etter, og uten dette innvendige kartet var du faktisk totalt hjelpeløs! Dette fordi Gud har skapt din hjerne/sinn til fungere via bilder, og disse positive bildene er det som Bibelen kaller håp, der negative bilder i Guds Ord kalles bekymring. Så om du har evnen til å bekymre deg, har du samtidig evnen til å tenke positive tanker om fremtiden - det som kalles å håpe!

Hvis jeg ber deg fortelle meg hvor mange vinduer du har i huset der du bor, kan du kanskje ikke svare meg sånn på stående fot. Men i løpet av få sekunder kan du ta en tur i de innvendige bildene du har i sinnet ditt, og telle vinduene der du går fra rom til rom. Den samme turen i sinnet kan du ta om jeg spør deg hvor mange høyresvinger det er fra der du bor, og til nærmeste matbutikk. De færreste av oss går rundt med det tallet i hodet, men ved å ta en kjapp kjøretur i dine innvendige bilder kan hvem som helst gi et hundre prosent korrekt svar.

Språket er det hjelpemiddelet Gud gav oss så Han kunne få Hans bilder om oss inn i våre sinn, og er et underordnet hjelpemiddel i forhold til vår fantasi. Det handler ikke om hva du husker og kan sitere, men om hvilke bilder du har på innsiden. Det du ser og drømmer om på innsiden,  er det som gir grunnlag for ditt håp! Hvis du har fornyet ditt sinn via Guds Ord åpenbart ved den hellige Ånd, vil du garantert oppleve det som står i Hebreerne 11:1: ”Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.” (1930). Håpet blir virkelighet ved den troen Gud i nåde har plantet i ditt hjerte!

Det er det du håper på som troen gir visshet og liv til - ikke det du tror er sant i følge din tolkning av Bibelen. Det hjelper deg ingenting om du bekjenner og roper ut det du er mentalt er enig i, for om det ikke stemmer med hva du håper - dine innvendige bilder - vil det ikke skje deg som du sier.

Du må håpe det, drømme det, fantasere det, og lage deg positive bilder om din egen fremtid på innsiden. Dette er noe vi alle er utrustet til å klare, og det tar effektivt bort byrden som noen har lagt på seg selv ved å måtte tro og bekjenne i egen kraft. 

Kravet om å tro blir derfor for mange en byrde i stedet for en gave,  og de fordømmer seg selv for å tro for lite, som om tro var en prestasjon. Men alle kan håpe, fantasere, og drømme, for det er slik Gud har skapt oss. Vi tenker i bilder, og håpet er faktisk troens plattform og der dine drømmer blir virkelighet.

I Romerne 4:18 leser vi om håpets mektige kraft, og vi ser hvordan Abraham endelig kapitulerte, og heller satte sitt eneste håp til Gud: ”Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag.” Det var håpet som gav liv til troen, og til det bildet han hadde på innsiden av seg selv som far til mange folk. 

 Hva med det siste elementet i verset, nemlig troen? Det aller viktigste du må vite om tro er at det ikke er din OPPGAVE for Gud, men din GAVE fra Gud. Dette står blant annet i Efeserne 2:8: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.”

Nesten alle forstår at nåden er Guds ufortjent gave og  favør, men ikke like mange vet at det samme gjelder for troen. Dette bekreftes også i Romerne 12:3 der det tydelig og klart står at troen er en gave vi har fått utdelt av Gud: ”Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.”

Troen er altså ikke noe du må prestere, men som alt annet i Guds rike er også dette av nåde. Noen lar seg forvirre over at Bibelen bruker uttrykk som "liten tro, sterk tro, og å vokse i tro," men dette peker bare på at vantroen – ditt ufornyede sinn og tillit til egne evner-  hindrer troen i å fungere. Men troen er like sterk i alle mennesker, men vi har forskjellig mål av begrensende vantro alt etter som vi har tillatt sinnets fornyelse.

Selv Jesus opplevde at vantroen hos folket hindret Hans tro i å fungere, som vi kan lese i Matteus 13:58: ”Og på grunn av deres vantro var det ikke mange mektige gjerninger han gjorde der.”

 ”For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet.” (Galaterne 5:6). Tro er altså ikke noe du må ty til når alt håp virker å være ute menneskelig sett, og om du da har for lite tro, ja da er du ille ute. Nei troen er en gave fra Gud som gir liv og visshet til det du håper på. (Hebreerne 11:1).

Livet er en gave fra Gud der du er gitt alt du trenger i Kristus, inkludert det mål av tro du trenger til alt Gud har kalt deg til! Troen handler ikke om hva du gjør, men hvem du er. Tro er ikke et prosjekt gitt deg av Gud der det er enten vinn eller forsvinn, men troen er din fulle visshet om din posisjon i Guds betingelsesløse kjærlighet, der du bare vet at Han har gitt deg alt i Sønnen fordi Han elsker deg. 

I 1 Korinter 13:1-3 bekreftes at alt i Guds rike handler om Hans betingelsesløse kjærlighet som er over oss, og det beskrives slik: ”Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.  Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.  Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.”

Alt handler om Guds kjærlighet og Hans nåde, den enveis og betingelsesløse kjærligheten fra Gud til oss mennesker. Den som ikke stiller krav til oss, men som alltid er på giversiden, uavhengig av dine varierende prestasjoner. Ingenting i Guds rike handler om dine prestasjoner, men alt handler om Hans prestasjoner for deg.

Når alt kommer til alt handler det om i hvor stor grad du har fått tak i at kjærligheten fra Gud er uten betingelser, verken til deg eller andre. Og når du ser hvor stor verdi Gud har gitt deg, da må frykt og bekymringer vike, for: ”i kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.” (1 Johannes 4:17-18)